Holde sammen for enhver pris?

[Anonym bruker]

Jeg og samboer var sammen i 6 år, så ble det slutt og jeg flyttet til en annen plass.Levde livet fantasktisk som singel, og hadde et "puleforhold" med min eks. Så oppdaga jeg at jeg var gravid, og vi forsøkte på nytt for barnets skyld.

 

Nå har vi bodd sammen i 1 år, og jeg takler ikke mer. Har absolutt ingen følelser for han, det hadde jeg heller ikke når vi flytta sammen igjen. Har virkelig prøvd, men det kjennes ut som jeg dør mer og mer inni meg for hver dag. Vi krangler ikke, vi snakker heller nesten ikke sammen heller. Sex er et tema for seg selv, det skjer aldri. Og det er veldig viktig for meg i et forhold.

Alt han gjør/ikke gjør irriterer vettet av meg.Når jeg snakker til han sier han bare jada, jeg skal gjøre det, men neste dag er det like ille igjen.

 

Vi er nok kun sammen pga ungen, og vil selfølgelig det beste for henne.

Men er det meningen at jeg skal være deprimert 24 timer i døgnet?

Vi har absolutt ingenting til felles, og jeg vet jeg vil få det mye bedre uten han. Og jeg vet at han aldri blir til å forandre seg, det har han lovet uttalige ganger før. Og jeg har nok mine svin i skogen jeg og.

 

Men jeg tviler så på om det er det rette å gjøre pga ungen. Jeg vet vi vil klare oss fint, men lurer på om det er veldig egoistisk gjort av meg. Vil gjerne ha delt omsorg og.

 

Jeg finner ikke mot til å bryte opp, har hatt lyst til det i flere mnd. Er synd å ødlegge en familie, men jeg har virkelig ikke lyst å være deprimert resten av livet mitt.

 

Noen som har tips/råd/erfaringer?

 

Og til dere som lurer på hvorfor jeg valgte å få barn med han, abort var uaktuelt og attpåtil ikke lovlig pga jeg oppdaget veldig sent at jeg var gravid.

 

Velger å være annonym nå, siden flere av dere kjenner meg. Hvis noen kun ha lagt dette ut på skravle hadde det vært fint.

 

 

[Anonym bruker]

Nei, man skal ikke være sammen for enhver pris mener jeg. Har du det ikke bra, så flytt.

 

Jeg ble gravid med eksen jeg også, hadde et "puleforhold" ..og vips, jeg ble gravid... Men, at vi skal få det til å fungere igjen..? Nei, trur ikke det, var en grunn for at det ble slutt... Men, jeg har mange tanker rundt dette jeg også..Kommet frem til at jeg må være alene, og heller samarbeide bra om samvær av jenta etc.

[Anonym bruker]

Ja, det var akkurat de samme grunnene til at det ble slutt første gangen. Nå er det han som må flytte, siden det er mitt hus vi bor i, han betaler kun strømmen. Det jeg da er aller mest bekymra for, er at han garantert blir å flytte hjem til foreldrene pga økonomien, og jeg vil for all det ikke at min ufordragelige svigermor skal ha noe som helst med oppdragelsen av mitt barn å gjøre.

 

HI