Gå til innhold

Hva med samvær når far/mor jobber mye borte?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har en mann som har litt varierende turnus, og jobber borte fra 3-5 uker i strekk. Har da sagt meg villig til å ha samvær som normalt med stesønn, men har kastet ballen litt til mor. For føler jo at jeg ikke kan kreve så mye, om dere forstår.

 

Nå har gubben vært borte i 4 uker, og vi har ikke hatt gutten her en gang. Jeg har ved flere anledninger stilt meg på tilbudssiden, og sagt at det er bare å si fra om hun skal noe også. Nå vet jeg at hun har barnevakt denne helgen, og at hun og nyesamboeren er bortreist. Og jeg synes da det er veldig bortkastet at stesønn ikke kan få være her hos oss. Fellesbarna lengter jo etter han, og siden de er så små forstår de ikke hvorfor de "mister både far og bror". Særkullssønnen min er dessuten jevnaldrende med stesønn, og det føles da helt merkelig at vi har kompiser her på overnatting og besøk, men ikke "broren".

 

Er det noen andre som har samme problemstilling? Jeg merker at jeg bare etter 3 jobbperioder er drittlei, og at dette faktisk er ødeleggende både for forhold og familieliv. Mener at mannen min burde tatt denne kampen for meg, sånn at vi fikk til en grei ordning også når han er borte. Ikke for min del, men pga at sønnen hans skal føle seg hjemme her og at ungene hele veien skal få føle seg som søsken. Hadde et lite frustrasjonsutbrudd til gubben i går, over telefon, men sa til han at han ikke trenger å lage noe styr om det før han kommer hjem. Men da vil jeg at han skal ta seg en samtale med eksen, under 4 øyne, og få lagt frem saken fra vår side også. Og spikre en avtale, sånn at vi får en kontinuitet i samværet. Synes dere jeg er storforlangende?

 

Forrige jobbperiode var det på samme vis, selv om jeg hele veien har vært på tilbudssiden. Hun spør heller svigermor eller svigerinnen min om å ha han der i helgen, enn å la oss ha han. Men når hun har behov for at jeg passer han, da kan vi ha han mye. Som i ferietider, og ved andre anledninger der ikke så mange kan/vil passe.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

jeg svarte deg på mine dine våre (sånn om du ikke har sett det)

Skrevet

Går du og mammaen godt overens?

Det virker på meg som om at hun kun vil at sønnen skal være hos dere når pappaen er hjemme.

Og i teorien kan hun gjøre det sånn,for det er jo med pappaen sønnen skal ha samvær,og ikke nødvendigvis med stemor.

Hun burde imidlertid vært glad for at du er villig til å stille opp,selv om pappaen ikke har anledning.

Det viser jo at du bryr deg om gutten. :-)

 

Skrevet

Du høres ut som en flott stemor! :-) Og så høres det ut som mannen din har en helt normal, vanskelig eks! ;-)

Skrevet

ikke rett til å nekte oss å ha samvær som normalt. For akkurat som vi ikke har rett til å nekte henne å overlate barnet til stefar/andre, har vel hun ingen rett til å kreve at far alltid er tilstede under samvær her. Men nå ønsker jo ikke vi å presse gjennom noe, bare komme frem til en tilfredsstillende ordning. Og det er ikke tilfredsstillende at barna ikke har kontakt, den måneden faren er borte.

 

Vi går vel greit overens, men har ikke kontakt utover det som faller seg naturlig når man har barn. Jeg har imidlertid vært raus på å la mannen min gjøre ting sammen med henne og sønnen (stå på ski, ta med barna på crossbanen, ta en kaffi etc), og har aldri lagt begrensninger på kontakten mellom mannen min og eksen. Men mye går på hennes premisser, vi har blant annet lagt opp det meste av samvær utfra hennes turnus de siste 3 årene.

Skrevet

helt normal vankskelig X?

 

forstår ikke det jeg, for nå kjenner jeg MANGE alenemammaer og jeg sitter ikke med følelsen av at det er normalt at alenmammer er vanskelige. heller at de strekker seg så laaaaaaaaaaaangt de kan for og gjøre det beste for far, barnet og nye familemedlemmer.

 

i tilfellet til Synnøve så er jeg forsovit enig med Synnøve og ikke biomor

Skrevet

Mulig du har en annen erfaring, men av de eksdamene jeg kjenner til, så er det vel bare et par stykker som er "greie". Men få av dem er alenemødre, de er i nye forhold. Jeg er helt klart enig med Synnøve i denne saken, men biomor føler seg kanskje litt "truet"? Mulig hun er redd for at sønnen skal like stemor litt for godt...

Skrevet

aner ikke hva biomor føler. du og jeg er ihvertfall enige om at Synnøve burde få ha barnet.

(noter deg bak øret at det er en alenemor uten nytt forhold som er enig her)

Skrevet

noen ok og andre mindre ok. Men en del har dessverre en tendens til å være bitre, og la bitterheten påvirke dem i viktige spørsmål. Sånn er det vel egentlig ikke her, siden mannen og eksen hadde et rent brudd. Men tror nok hun fikk styre litt vel mye før jeg kom inn i bildet, og jeg tror ikke nødvendigvis at det har talt til min fordel at stesønn og jeg har gått supert overens fra dag en. Kanskje føler hun at vi har gått litt for bra overens? Og så fjernet jeg nok det siste håpet hennes, for å få mannen min tilbake....

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...