-Hengebuksvinet- Skrevet 15. september 2007 #1 Skrevet 15. september 2007 Jeg har en mann som har litt varierende turnus, og jobber borte fra 3-5 uker i strekk. Har da sagt meg villig til å ha samvær som normalt med stesønn, men har kastet ballen litt til mor. For føler jo at jeg ikke kan kreve så mye, om dere forstår. Nå har gubben vært borte i 4 uker, og vi har ikke hatt gutten her en gang. Jeg har ved flere anledninger stilt meg på tilbudssiden, og sagt at det er bare å si fra om hun skal noe også. Nå vet jeg at hun har barnevakt denne helgen, og at hun og nyesamboeren er bortreist. Og jeg synes da det er veldig bortkastet at stesønn ikke kan få være her hos oss. Fellesbarna lengter jo etter han, og siden de er så små forstår de ikke hvorfor de "mister både far og bror". Særkullssønnen min er dessuten jevnaldrende med stesønn, og det føles da helt merkelig at vi har kompiser her på overnatting og besøk, men ikke "broren". Er det noen andre som har samme problemstilling? Jeg merker at jeg bare etter 3 jobbperioder er drittlei, og at dette faktisk er ødeleggende både for forhold og familieliv. Mener at mannen min burde tatt denne kampen for meg, sånn at vi fikk til en grei ordning også når han er borte. Ikke for min del, men pga at sønnen hans skal føle seg hjemme her og at ungene hele veien skal få føle seg som søsken. Hadde et lite frustrasjonsutbrudd til gubben i går, over telefon, men sa til han at han ikke trenger å lage noe styr om det før han kommer hjem. Men da vil jeg at han skal ta seg en samtale med eksen, under 4 øyne, og få lagt frem saken fra vår side også. Og spikre en avtale, sånn at vi får en kontinuitet i samværet. Synes dere jeg er storforlangende? Forrige jobbperiode var det på samme vis, selv om jeg hele veien har vært på tilbudssiden. Hun spør heller svigermor eller svigerinnen min om å ha han der i helgen, enn å la oss ha han. Men når hun har behov for at jeg passer han, da kan vi ha han mye. Som i ferietider, og ved andre anledninger der ikke så mange kan/vil passe.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 15. september 2007 #2 Skrevet 15. september 2007 jeg hadde kjønt henne om det var mormor og morfar som passet. (siden det er stas for barn og besteforeldre) jeg vet ikke hvordan det blir med en kontrakt på at samvær skal finne sted selv om far ikke er hjemme. siden det er far som skal ha samvær. men dere kan jo argumentere med at barnet får en mere stabil tilværelse om samværet er gjevlig og at dere blir brukt som barnevakt istedet for andre. barnet har jo 2 hjem og burde oppholde seg mest murlig i de 2 hjemmene og minst murlig i andres hjem, ihvertfall så lenge begge hjemmene ønsker og ha han. men jeg må si at jeg aldri har tenkt på at samvær kunne gjenomføres hos stemor selv om far var borte, men det har nok noe med at det har vist de aldri tenkt heller. om far ikke kan bruker han mor/stefar som "barnevakt" da? for det burde han om han skal "kreve" at mor bruke han/deg.
-Hengebuksvinet- Skrevet 15. september 2007 Forfatter #3 Skrevet 15. september 2007 gir vi alltid mor muligheten til å bytte helg. Og omvendt. Nå vet ikke jeg hvordan det er hos din far og stemor, men har de fellesbarn? For om ikke så blir jo det helt annerledes. Her har stesønnen min 3 søsken (dvs 1 ste om vi skal være pirkete), og da er det jo helt tullete at han ikke skal få ha jevnlig konakt med søsknene sine. Og jeg forstår faktisk ikke hva du mener med at du hadde forstått det om det var mormor/morfar som passet, det er vel like viktig å ha kontakt med fars familie? Og uansett så burde jo kontakt med søskner telle mer enn kontakt med besteforeldre, skulle man tro? ;-)
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 15. september 2007 #4 Skrevet 15. september 2007 grunnen er at besteforeldre og barnebarn også har behov for og har tid sammen. så om far her hadde sakt at farmor eller farfar ville hatt barnet når han ikke kunne ha hadde jeg aldri satt meg opp mot det. selv om jeg ville ønsket og hatt han selv. (ikke om det skjedde hele tiden da) men jeg er enig med deg at han først og fremst burde være i de 2 hjemmene han har. far og stemor har ikke felles barn men ett barn vær. å nå har jeg fått tenkt litt på det, å hadde hun ønsket og ha han i stedet for og bytte så hadde det ikke vært noe problem, det gjør det til en mere stabil tilværelse for småen. å heller henne som "barnevakt" en foreksempel en venninne av meg eller far. men jeg hadde nok ønsket at mormor og morfar skulle fått "passet" litt innimellom også. akkurat som far sikkert ønsker at farfar og farmor skal får passe. men det burde det jo gå ann og bli enige om for det er jo untaket fra regelen
-Hengebuksvinet- Skrevet 15. september 2007 Forfatter #5 Skrevet 15. september 2007 men da går jo det selvfølgelig av hennes samværstid. Men når hun spør farmor (eller søsteren til mannen min) fremfor oss, synes jeg hun tråkker oss litt vel over tærne. Om du forstår. Men det er vel strent tatt ikke det som er problemstillingen her.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 15. september 2007 #6 Skrevet 15. september 2007 helt enig at du burde blitt spurt først. trist at hun ikke ser det.
Maud Skrevet 16. september 2007 #7 Skrevet 16. september 2007 Jeg har aldri vært i samme situasjon, så det er vanskelig for meg å være sikker på hva jeg ville syntes. Det første jeg tenker er at han burde ha en annen jobbturnus slik at han kunne fulgt opp samvær og vært tilgjengelig for sønnen sin. Gutten har jo rett til samvær med far og det blir vanskelig å gjennomføre med den jobben han har nå. Alternativet kunne vært å lage en samværsturnus for hele året som passer overens med jobben hans. På et vis kan jeg forstå moren. Jeg syntes også det var vanskelig å sende sønnen min på samvær til "bare" stemor de første par årene. Jeg innså imidlertid at det var mitt problem og nektet ham aldri å dra. Nå kjenner ikke jeg historien deres, men det kan tenkes at hun føler seg truet av deg på et vis og vil "ta" deg når hun har mulighet. For min del ble det en ekstra påminnelse om mitt tap. Han gikk til henne mens sønnen var bitteliten og det var vondt å vite at hun hadde alt det jeg trodde jeg skulle hatt lenge. På en annen måte skjønner jeg deg veldig godt og jeg synes det er rart at moren ikke ser verdien i at gutten får være sammen med yngre søsken på regelmessig basis. Din særkullssønn er vel også en kamerat som han savner? Det blir noe barnslig og demonstrativt over å be farmor eller tante på fars side om å være barnevakt i stedet for dere. Det må jo nesten være for å peke nese eller indirekte fortelle dere noe. Jeg synes også at far bør snakke seriøst med mor når han kommer hjem. For ikke å bare kreve, men også tilby noe, ville jeg lagt vekt på å legge så langsiktige planer som mulig. Flest mulig av samværshelgene bør innebære at faren er hjemme.
ostekaka Skrevet 16. september 2007 #8 Skrevet 16. september 2007 For deg er det viktig at dine barn og gutten får tilbringe tid sammen og få til en god søsken relasjon. For hans mor er det tydelig ikke særlig viktig at han tilbringer noe tid sammen med sine -søsken hos dere. Hun ser muligens ikke på barna der som søsken og familiemedlem til gutten i det hele tatt. Barnas far er igjen nøkkelpersonen, en skulle jo tro at han ville føle det var viktig at alle hans barn fikk et sterkt og godt forhold til hverandre. Sjangsene for det er jo størst når de får tilbrakt mye tid sammen som barn. Muligens velger han å ikke ha konflikt med guttens mor om dette, fordi han mener det er verre for gutten om det blir oppstuss om saken, enn at gutten ikke tilbringer fullt så mye tid hjemme hos dere. Dette er foreldrenes valg, deres prioriteringer. Du kan selvsagt velge å la det være så viktig for deg at du kommer i konflikt med din kjære, du kan legge press på han for at du skal få det som du vil. Eller du kan resignere å si at jeg har tilbudt meg, jeg har vært åpen, det er tilslutt foreldrene som bestemmer hva som er best for deres gutt. Og heller bruke energien din på å være blid og glad og lage et super koselig hjem for deg, mannen og de øvrige barna. Ikke la det bli en stor sak for barna som bor der fast, heller hjelpe dem til å se det som greit nok, slik er det bare. Dette med å skifte jobb, arbeidsgiver, arbeidstidsordning etc. er ikke alltid like lett. Det er ikke alle som er i et rett frem ansettelsesforhold, og vi har alle inntekter som vi er avhengig av. Det kommer jo an på hva en er utdannet som, jobber som, hvilke utgifter en må dekke etc. Noen jobber jo borte fra hjemmet fordi de må, andre er tilknyttet familiebedrifter og må ta sin del, noen er frilansere og andre er sesongarbeidere. Jeg har selv en jobb som gjør at jeg må reise, pendle, og dette påvirker jo hele familien, det er litt av en kabal som skal gå opp. Men jeg kan ikke bare slutte, for vi har et hjem vi skal holde og en fremtid vi skal sikre. Det er vi som voksne som velger og prioriterer på vegne av barna våre, og slik må det j være.
-Hengebuksvinet- Skrevet 16. september 2007 Forfatter #9 Skrevet 16. september 2007 men det er mulig jeg formulerte meg litt feil til å begynne med. Han har til og med sagt til mor flere ganger at han synes sønnen bør få seg en tur over til oss, men vet egentlig ikke hva som stopper henne. Men tror ikke det har noe for seg å lage styr om dette over telefon, så derfor ble vi enige om at far heller bør prøve å spikre en avtale med mor neste hjemmeperiode. Far begynte i ny turnus før sommeren, og det er bare frem til neste sommer. Vi er selvfølgelig enige i at turnusen ikke er ideell, men dessverre er han nesten nødt til å gjøre det sånn akkurat i år. Og så går han inn på 8-16 fra og med neste sommer. Jeg hauser selvfølgelig ikke opp under barnas følelser, men prøv å forklare en unge under 2 år at pappa og bror blir borte en måned ;-)
DolphinGirl Skrevet 17. september 2007 #10 Skrevet 17. september 2007 Forstår jeg deg riktig at du er irritert på biomor fordi du IKKE får ha stesønnen din nok? Jeg må innrømme at jeg ikke synes stemor kan kreve det, og jeg er stemor selv.. Hvis biomor synes det er vanskelig å la sønnen være hos deg når faren er borte, forstår jeg det, altså. Selv om det er trist for barna.
freebird Skrevet 17. september 2007 #11 Skrevet 17. september 2007 Det er vel ikke det at HUN ikke får HA stesønnen hos seg, det er mere det at BARNA skal få se HVERANDRE. Jeg synes det er flott at en stemor engasjerer seg i dette, hun kunne jo bare gitt blaffen! Hun tenker jo bare på barnas beste! Selv har jeg barn og stebarn og de ELSKER hverandre! Gjensynsgleden er enorm hver uke når de ser hverandre igjen! Om de skulle vært fra hverandre i en mnd av gangen ville de savnet hverandre fryktelig og forholdet deres ville kanskje etterhvert bli dårligere. Jeg har selv hatt stebarna flere helger når far har vært bortreist, det er ikke alltid at reiser kan legges til utenom samværstiden. Nå synes "heldigvis" biomor at det er noe herk å ha barna sine mer enn 50 %, vi har forsøkt å bytte helger/spørre henne om barnevakt noen ganger, men det ender med så mye krøll at vi helt har gitt opp. For meg er det ikke noe problem å ha dem her, vi er alle glade i hverandre så vi bare koser oss og gjør jente-ting mens far er på tur. ) Til HI: Jeg er enig med deg at din mann burde spikre en fast samværsavtale med noe samvær også mens han er borte. Da får sønnen stabilitet og kan fortsatt føle seg hjemme og velkommen hos dere. Lykke til!
Gjest Skrevet 17. september 2007 #12 Skrevet 17. september 2007 DolphinGirl: Svært mange mener at far/stemor ikke kan kreve at barnet skal være i deres hjem (f.eks. 30-40% av tiden) når far ikke alltid er hjemme selv. Men at mor SELVSAGT kan overlate barnet til stefar og andre i mors nettverk. Mors og stefars hjem er nemlig BARNETS HJEM, og der skal barnet være (f.eks. 60-70% av tiden) selv om mor ikke altid er hjemme selv. MOR er nemlig MOR mens far er bare far. Mor føler seg helt trygg på stefar. Blås i om far synes det er "vanskelig" at stefar overtar når mor er borte. Hos stefar kan barnet være når mor er borte, uavhengig av hva far måtte mene. Han kan ikke avlyse tid i mors hjem (kalt omsorg). Far føler seg på sin side helt trygg på stemor. Men blås i hva far mener. Hos stemor kan barnet IKKE være dersom mor synes det er "vanskelig". Mor kan avlyse tid i fars hjem (kalt samvær). En mor vet kort og godt best, og har alltid full oversikt over hva som er barnets beste. En far skal stille opp SELV, ikke tidvis overlate barnet til andre han stoler på. Bare en mor kan tidvis overlate barnet til andre hun stoler på.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 17. september 2007 #13 Skrevet 17. september 2007 dipomat: jeg ler litt når jeg leser det du skriver, nettopp fordi jeg som biomor kjenner meg litt igjen i det du skriver. rart det skal være sånn. heldigvis har mensker her inne fått meg til og se ting ikke fra andre en min egen side så her står det i kontrakten "om mor ikke kan ha barnet skal hun spørre far først" skrevet inn av meg. det er bra vi har verandre sånn at vi kan lære :-)
Gjest Skrevet 18. september 2007 #14 Skrevet 18. september 2007 Må si at både gunnar og fartilgunnar har vært utrolig heldige med deg! Men egentlig mener jeg at når det kommer en stefar og eller en stemor samt ste- og halvsøsken inn i barnets liv, så er det greit at barnet blir hjemme selv om mor skal ut og at det blir hjemme-hos-far selv om far skal ut. Barnet blir etterhvert knyttet til to familier, ikke bare til to personer. Det du har skrevet inn i kontrakten, passer kjempefint for litt yngre barn, og for foreldre som kanskje ikke har funnet seg ny partner ennu.
Gjest Skrevet 18. september 2007 #15 Skrevet 18. september 2007 Hvorfor passer kontrakten til mortilgunnar bare til yngre barn og de som ikke har funnet seg noen enda? Synes at barn i alle aldre burde ha den muligheten til å være likeverdige for begge familier. Både fars og mors nye familie...
Gjest Skrevet 18. september 2007 #16 Skrevet 18. september 2007 mortilgunnars kontrakt går ut på at foreldrene skal spørre den andre bio-foreldren før de lar andre passe barnet. Seier spør hvorfor jeg mener dette passer best for relativt små barn, og før mor og far har etablert seg i ny-familier. Mener Seier at far/mor skal måtte tilby den andre å overta hver gang de ellers ville latt et ikke-helt-lite barn være fullværdig medlem av ny-familien? Eller mener hun at mortilgunnars kontrakt ikke er rimelig for små barn rett etter bruddet? Eller?
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 18. september 2007 #17 Skrevet 18. september 2007 takk *rødme* :-) nå har ikke jeg ny kjæreste enda, men er jeg på besøk hos bestemor og bestefar så hender det jeg går en tur i butikken uten og ringe barnefar. det regner jeg med at han gjør uten betenkligheter også. men om det er snakk om mere en 1 time så gir jeg altid faren muligheten først. regner med at jeg fortsetter og spøre faren selv om jeg får ny kjæreste, så lenge han ønsker at jeg skal spøre så gjør jeg jo det. men da blir det sikkert oftere at jeg går en tur på butikken alene. (uten at jeg har noen forutsetniger for og vite hva jeg faktisk kommer til og gjøre siden jeg ikke er der enda.) når han ikke kan så har han tilnå også sakt ifra til meg, det har hendt at han har sakt "på onsdag kan jeg ikke men da vil farmor ha han" og det er jo helt greit, hun må få være farmor hun også. men jeg setter pris på at han sier i fra, sånn at jeg vet hvem som har hatt han den dagen. litt lettere når jeg skal snakke med småen om hvordan dagen hans har vært. er litt teit og sitte og si til en 10 måneder gammel baby "har du og pappa kost dere så fælt i da?" også har han egentlig vært et helt annet sted.. hehe
Gjest Skrevet 18. september 2007 #18 Skrevet 18. september 2007 Diplomat: Jeg mener at mortilgunnar gjør en kjempejobb som spør barnefar om pass av barnet før hun går til andre, dersom hun skal noe. Men det trenger ikke gjelde bare de minste, som du nevner i innlegget over. Hvorfor kan ikke dette gjelde en 10åring? Eller en 13-åring? Og hvorfor kan man ikke spørre far om å ta barna en ekstra dag, selv om mor har fått seg kjæreste? (eller omvendt?)
Gjest Skrevet 19. september 2007 #19 Skrevet 19. september 2007 Supert at mortilgunnar spør barnefar før hun går til andre Klart man kan spørre far om å ta barnet en ekstra dag, selv om mor har fått seg kjæreste Jeg mener fremdeles at det virker unødvendig å ha kontraktfestet at man MÅ spørre biomorfør før man lar en 10 åring være på samvær som vanlig i fars hjem, selv om far selv er borte. Og tilsvarende bør en 10 åring kunne være på omsorg i mors hjem uten at man MÅ spørre biofar, dersom mor selv er borte. Jeg snakker da om barn som kjenner sine steforeldre godt, kanskje har halv- eller stesøsken, og er integrert del av begge sine familier.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå