Huff, de mannfolka.. Overragerer jeg?

[Anonym bruker]

Hmmm.. Satt alene i går fordi skulle ut. Det var ikke avtalt, han bare kom hjem fra jobb og erklærte at han skulle være ilag med guttene og bare henge. Jeg ble litt irritert fordi at jeg synes vi kan avtale på forhånd, jeg hadde sett for meg stearinlys og romantisk middag og litt avløsning med babyen.. Ikke spurte han meg, bare tok det for gitt at det va OK. Jeg hadde liksom ikke noe annet å gjøre enn å være hjemme med babystell uansett, så hvorfor skulle jeg bli sint.. S

 

å jeg sa at det va greit, men på en betingelse: vi skulle være sammen i morgen. (er ganske sliten fortiden, slitt med sykdom osv. Trenger litt avlastning). Så kom denne dagen og det var selvfølgelig jeg som stod grytidlig opp med den lille, han orket ikke.. Ble visst ikke bare gutta, men også litt ut, kom hjem i totiden, skulle være hjemme tolv. Orket ikke å lage noen big deal, skjønner jo at alle har behov for å være litt ute med venner og ikke bare hjemme.

 

Men idag så skulle vi på kafe, det lovet han. han stod opp da vi gikk ut, og lovet å komme etter. En time senere kom han, heiv i seg mat og en kaffe, dro så for å se fotball med gutta igjen.. Så blei jeg litt lei meg fordi han ikke prioriterer oss, og han lovet at i kveld skulle vi KOSE oss. Vi dro på middag til svigers, så begynte han å drikke. Plutselig skulle han ut igjen.. Så nå er han ilag med gutta igjen og drikker. Skal komme hjem om en halv time.. det lovet han, så vi får se..

 

Føler meg bare litt alene med ansvaret her hjemme. Blir såret når det ikke virker som det er særlig attraktivt å bruke tid sammen med oss. Jeg er nesten isolert her i en liten bygd, kjenner ingen andre mødre, og har så og si inget sosialt nettverk..

 

Har vært ute jeg og, misforstå meg rett, men jeg avtaler i god tid på forhånd. Men helt ærlig så har jeg ikke samme behovet nå, vil tilbringe tid med babyen og familien.. Blir bare såret når han ikke vil.. Overreagerer jeg?? Føler som han tar oss for gitt.. Sikkert bare jeg som syter, men er ganske deppa nå.. Andre synspunkter?

 

 

[Anonym bruker]

off, eg sjønner deg.. syns du har all rett til å være deppa å sint..

 

hadde vore det eg og, som sikkert alle andre..

men spør han om alt annet er viktigere enn deg å ungen.. e tross alt familie!

hadde ikke fått holdt på så lenge i dette huset..

men av og til, selfølgeli, heilt grett å gå ut, men kjekt å vite pga ungen osv.

syns han er litt ansvarslause!!

[manonym]

Du overreagerer ikke i det hele tatt! Skjønner absolutt at du blir lei deg pga det der, jeg hadde faktisk blitt ordentlig forbanna jeg så mannen min hadde ikke våget å gjort det så mange flere ganger.

 

Har dere avtalt å være sammen og gjøre ting sammen som du sier dere hadde, så er det en selvfølge at han holder de avtalene, OG ikke minst - gir deg den avlastningen du trenger.

[Anonym bruker]

Godt å høre, man blir liksom i sin egen boble, og lurer på om det er rett å reagere såpass .. man vet jo aldri med de hormonene

 

Føler jeg lar han komme unna for husfredens skyld, vil skjerme babyen for kranglingen vår. Er egentlig ikke sånn i det hele tatt, tar alltid kontrontasjonene der og da, ikke la det ulme.. Så får ta det denne gangen, det er nok det som er best for husfreden.. Vi lever jo tross alt i år 2007, vi kan jo si ifra åhhh..takk jenter..

 

HI

[skilpaddemamma]

neste fredag står du klar når han kommer fra jobb, og så sier du, fint du kom for nå skal jeg ut. drit i middag og ta deg en tur ut å spis eller shop. sett igjen flasker til ungen. så for han ta ansvar hjemme

[Anonym bruker]

kjempe ide skilpaddemamma!!

 

du HI, den må du bare ta..

så får han lære sin egen lekse!! greit?

[Anonym bruker]

Hehehe, den er farsken meg grei! Han kom forresten hjem nå.. Drita, ligger foran doen og ja.. dere skjønner.. SKUFFET!

 

Men, men.. Han skal nok få smake på sin egen medisin