Tunge dager.....

[Anonym bruker]

Hadde en grusom dag i går... hatt noen av dem tidligere også....

Baby griner og jeg griner....uanstanselig!

Ble litt bekymret for om jeg får svangerskaps depresjon...gutten er bare knappe 2 uker!

SLITER virkelig noen dager! Dager hvor jeg rett og slett angrer på at jeg i det hele tatt ble gravid.... vet det er grusomå å si, men sånn føles det faktsik noen dager..når jeg ikke får lille gutt til å slutte å grine....og vi griner i kor!

Er UTROLIG glad i gutten min! han er selvf.det mest dyrebare jeg har... elsker ham over alt! men noen dager er bare helt svart!

Flere som har det sånn? Er dette normalt?

Forløbig har jeg det heldigvis bedre i dag....men vet at kvelden kommer med hyl og skrik...

[Nemijenta]

Kjenner godt igjen beskrivelsen din. Jenta vår er tre uker, og når hun skriker og er utrøstelig er det lett å miste håpet. Tror mange synes det er et slit til å begynne med men det er dessverre tabu å snakke høyt om det!

 

Lykke til ! Tror det går lettere etterhvert

[Mamma til to tette]

Huff, den tiden du går gjennom nå er skikkelig tøff! Kjenner meg godt igjen og selv om det ikke er trøst akkurat så var de første 6 ukene de tøffeste i mitt liv. Tenk at du har vært igjennom svangerskap og fødsel med hormoner i ulage og fått plutselig ansvar for et lite vesen som trenger deg 24 timer i døgnet. Ikke få ganger jeg også gren sammen med gutten min og det eneste jeg kan råde deg til er å få støtte og hjelp fra mann, familie og venner. Rop ut om at du trenger hjelp, gråt gjerne til venninner og mor så skal du høre at de sikkert også hadde det slik. Ta i mot all hjelp, få dem til å komme med middag, ta oppvasken eller klesvasken. La dem gå på en lang trilletur med gutten så du kan få sove litt eller dusje. Eller rett og slett bare holde deg litt med selskap, alt blir lettere når man ikke er alene. Og vit at alle følelsene dine er totalt normale, det er en kjempetøff tid og det tror jeg alle spebarnsmødre kan holde med deg i. Håper mannen din gir deg god støtte og at han gjerne kan høre med andre kompiser med barn som kan fortelle ham at barselstårer og slit er totalt normalt. Det hjalp min mann veldig for han ble helt skremt av min reaksjon, når han hørte at det var kjempevanlig så roet det han og han kunne hjelpe meg. Masse klemmer til deg og vit at det blir bedre. Myyyyye bedre!

[Anonym bruker]

Tusen takk for godt og betryggende svar! Håper og sattser på det blir bedre ja!For dette er tungt! Sambo vet heldigvis at det er vanlig...og prøver så godt han kan å hjelpe/snakke med meg... er heller jeg som ikke er flink til å snakke om det...med noen som helst. Den teite stoltheten min som ødelegger!!

[Mamma til to tette]

Jeg er selv verdens mest selvstendige person som aldri trenger hjelp fra noen så vet hvordan du har det. Men det må du bare drite i nå for å si det rett ut ,-) Dette er ikke tiden for å leke heltinne for det er bare umulig å klare alene. Flott at du har god støtte i sambo og bare syng ut om hvordan du har det ,-) Ønsker deg masse lykke til videre og husk å kose deg masse med gutten din! Og noen tårer gjør ingenting, bare å få det ut.

[Anonym bruker]

Dette høres slitsomt ut, stakkars dere!

 

Men hvorfor gråter han så mye? Sliter han med magen? Kan være greit å gripe fatt i det så fort som råd. Forstår veldig godt at det er slitsomt med en baby som bare griner, og det er vel heller ikke normalt at det skal bare være gråt. Da må det jo være noe som plager han? Magen? Får han opp luften? Nakken (KISS syndrom)? For kaldt/varmt? Sulten? Har du nok melk? Hvis ikke kan morsmelkerstatning være noe?

Ikke det at jeg er noen ekspert, men det kan jo være en bagatell som gjør denne gråtingen? Tenker med en gang magen eller sulten...