Sykmelding og moral

[___]

Jeg leser stadig her inne at folk blir rådet til å sykmelde seg eller gå over på dagpenger, hvis de har problemer som hjør det vanskelig å jobbe, som flytting og dermed lang reisevei eller at de mangler barnevakt. Er det gjengs oppfattning at dette er OK? Er det greit å lyve for legen for å få en sykmelding når man ikke er syk eller for NAV for å få dagpenger selv om man egentlig ikke ønsker å jobbe?

For meg er dette trygdejuks på linje med det som har blitt avslørt i drosjenæringen og totalt forkastlig.

[Kirsebæra]

Hvis dette er eneste muligheten for å få endene til å møtes, så syns jeg det er helt greit.

 

Dersom jeg fant ut at elias ikke trivdes i bhg eller noe i den dur, og ikke hadde noen andre alternativ så ville ikke jeg nølt med det...barna kommer alltid først.

 

[Tomine is my star]

Ta f.eks hun med en dagmamma som ikke var til å stole på...

 

Hva ville du gjort i hennes situvasjon?

Svar meg på det?!

 

Ser ikke helt problemet med å sykemelde seg til hun har fått ordnet med ny dagmamma el.barnehageplass....

At hu går rundt å tenker på at barnet hennes ikke har det godt går jo utover henne psykisk..

 

Skal hun si opp jobben og ikke kunne forsørge seg og barnet,for hun vil jo ikke få f.eks dagpenger på et par måndter om hun sier opp selv...

Hva skal hun leve av de to måndtene?

 

 

 

 

[___]

Var da også det drosjenæringen er tatt for OK hvis de som gjorde det mente det var nødvendig for å få endene til å møtes?

 

Hva vil det foresten si å få endene til å møtes? Oppretholde dagens forbruksmønster? Måtte selge hus eller bil?

 

Jeg har aldri møtt noen her i landet som ikke kunne greid seg med en intekt eller eventuelt sosialstønad, hvis de solgte hus og biler, droppet feriereiser og andre unødvendigheter, kjøpte klær på loppemarked og rimlig mat. Såpass synes jeg man kan forvente av folk før jeg synes det er legitimt å gjøre seg til løgner og trygdemisbruker.

[Tomine is my star]

Hva hadde du gjort i situvasjonen til hun med upålitelig dagmamma?

[Kirsebæra]

der jah! der hadde jeg tatt barnet ut av dagmamma og fått sykemld eller dagpenger...men i hennes situasjon så kunne ikke hun det siden hun som hun jober for er avhengig av henne...men hadde det ikke vært for at hun som hun jobber er avhengig av henne så hadde jeg glatt tatt ut sykemld eller gått på dagpenger for å få det til...

[hit og dit]

Personlig så skal det myklje til før eg sjukemelder meg. Flytting er ikkje ein god grunn her. Derimot så hadde eg sjukemeldt meg i ein situasjon der ungen mi si helse stod på spill, sjølv om ikkje det ikkje var eg som var sjuk. Altså som ho som hadde ei dagmamma som vart framlagt som svært lite til å stole på, hadde eg vert i ein slik situasjon så hadde eg nok sjukemeldt meg. Eg meiner ikkje det er å snyte på velferda fordi ungen si helse kunne stå på spill, om situasjonen var så elendig som den vart framlagt. Å sjukemelde seg fordi ein skal flytte synes eg er umoralsk.

[Tomine is my star]

Jeg lurte mest på hva HI hadde gjort?

[Tomine is my star]

Syns overhodet ikke man kan sammenligne drosjenæringsfjusket og en med ustabil dagmamma som sykemelder seg.....

 

 

[Gjest]

 

Jeg dømmer ikke andre, for jeg kjenner ikke deres situasjon på kroppen.

[___]

For å ta det konkrete eksempelet så var det jo ikke nødvendig med pengene. De hadde annen intekt å leve av.

 

For det første burde hun etter min mening sette himmel og jord i bevegelse for å finne noen til å ta seg av barnet. Hun fikk jo flere tilbud her inne for eksempel.

Jeg mener hun burde benytte seg av fammilie og venner, barnets far for eksempel, og også si sannheten til arbeidsgiver. Hun kunne ta ut feriedager eller ta velferdspermisjon uten lønn.

Etter min mening er det ikke riktig at arbeidsgiver skal måtte betale for at folk ikke greier å finne noen til å passe barna. Hun ville heller ikke ha krav på dagpenger ettersom hun ikke var reelt arbeidssøkende. For å være det må man ha en plan for å få noen til å se etter barna.

 

 

[___]

Hva vet du om hvorfor de jukset? De hadde vel også et forbruk å oppretholde. Juks er juks. Står det liv og helse på spill ville jeg også gjøre det, men trygdesvindel god som noen er det.

[Nit@™]

Nei, jeg synes ikke det er greit å lyve til legen. Jeg har til og med nektet å ta i mot sykemelding fordi jeg selv følte at jeg faktisk kunne gå på jobb likevel.

Men jeg ser nå selv at moralen min blir tynn nå. Jeg har vært mye syk slik at mannen min har måtte hvert hjemme for å hjelpe meg (etter operasjoner) Da har han ikke krav på noe mer utover de 10 dagene i året, og de dagene er brukt for leeeeeenge siden.

Jeg må ha en operasjon til, og nå har tanken meldt seg om at han kan snike litt på systemet. Rett og slett fordi jeg synes det er urettferdig at min sykdom skal velte hele økonomien vår. Ikke nok med at jeg skal være syk, men vi får snart økonomiske vansker pga det også. Så jo, moralen min er tynn når det gjelder dette nå. Men bare pga økoniminen og bekymring for lån osv.

Men det blir vel helst til at vi klamrer oss til den "synkende skuta" litt til!

[winneboo]

Vil bare si at jeg kommer ikke til å sykemelde meg. Som jeg har skrevet før så går jeg på jobb selv om jeg burde ligget i senga å tatt det med ro, å jeg tar med datteren min dersom dagmammaen er syk. Men dette er fordi jeg rett og slett ikke kan ta meg fri med mindre jeg eller datteren min ligger for døden. Å det er fordi nattvaktene bare går når vakta er over å da er det mitt ansvar å komme til riktig tid. veldig slitsomt å ha det sånn men sånn er det no bare.

 

Synes det blir feil å juge å motta penger for det, men i mitt tilfelle er ikke pengene noe krise. Samboer jobber å vi kan leve på hans lønn i en kort periode mens jeg finner en annen dagmamma, men problemet er som sagt at hun jeg jobber for kan ikke være foruten meg, hvertfall ikke på så kort varsel.

 

Det jeg kommer til å gjøre nå er å ta imot den hjelpen jeg har mulighet til å få, som f.eks Mulan som skrev her inne at hun godt kunne passa vesla i noen dager neste uke så skal jeg gjøre alt jeg kan for å finne en ny dagmamma innen uka er omme. Men desverre har jeg erfart at det å finne dagmamma å stresse med det, desverre gjør at man kan få dagmammaer som ikke tar godt nok vare på barna. Men uansett så skal ikke vesla dit igjen, men jeg skal finne en løsning på det.

 

Desverre så bor mine foreldre 2 timer unna å de er for tiden i utlandet så de kan ikke hjelpe meg. Jeg måtte sende vesla til de 1 uke da vi flyttet hit for å finne dagmamma mens jeg jobbet.Eventuelt er dette noe som må gjøres igjen dersom jeg ikke har funnet en dagmamma innen de er tilbake i Norge. Liker ikke å være borte fra henne så lenge om gangen egentlig..men men..

 

Ser noen nevner barnefar her men det er bare å glemme. samboeren hans har akkurat født å samværshelgene er satt på hold en stund fremover for hun trenger alenetid med babyen, så kan ikke forvente at vesla skal være der på et par mnd hvertfall.

 

[___]

Dette innlegget var ikke ettet mot deg, men mot en del av de rådene du fikk. Jeg hadde apselutt forståelsen for at du ikke hadde noe ønske om å snyte eller lyve.

 

Lykke til med jakten på noen som kan se etter jenta di foresten.

[2 vidunderjenter]

Er enig med HI her; synes det er merkelig at "alle" synes at det er greit at det er arbeidsgiver eller staten som skal betale hver gang man havner i vanskeligheter. De fleste arbeidsgivere gir velferdspermisjoner uten lønn dersom man havner i vanskeligheter og forklarer situasjonen for dem. Og dersom man legger seg i selen og virkelig VIL, så klarer man som regel å finne en ordning på det meste.

 

Arbeidsgiver har faktisk mulighet til å ikke godkjenne sykemeldingen dersom man VET at det er andre grunner enn sykdom hos arbeidstaker som er årsaken til sykemeldingen; må riktignok godkjennes av NAV og man har rett til å klage osv.. men muligheten er der. Ingen av stedene jeg har jobbet tror jeg ville svart nei på en søknad om velferdspermisjon og alle har lagt så mye som mulig til rette der det har vært nødvendig og mulig, men allikevel er det de som ikke VIL, og som velger den lettest løsningen.

 

Her hvor jeg bor er det veldig godt kjent her hvilken lege man skal gå til for å få sykemelding og hvem som er restrektive, og jeg vet om flere som har byttet lege for å få en sykemelding.

Det man faktisk gjør ved å holde på sånn er å undergrave sitt eget arbeidsmiljø og sin egen arbeidsplass. Det koster faktisk bedriften ganske mye for hver sykemelding; man må fortsatt betale lønn, bruke tid på å finne vikar, betale vikaren, samtidig som man får dårligere kvalitet på produktet man skal levere med en vikar (som oftest i allefall..).

 

Jeg mener vi i utgangangspunktet har en perfekt løsning når det gjelder sosiale goder i Norge, men desverre blir de brukt helt feil; noen får ikke den hjelpen de burde hatt mens andre utnytter systemet rått. Irriterer meg derfor grønn på alle som mener at sykemelding er det som løser alle problemer..

Hmm, det var dagens utblåsing:-)

[Tomine is my star]

Charlie22:

 

Brukte bare din situvasjon som et eksempel...

`upålitelig dagmamma,vanskeligheter for å finne ny osv`.

 

Håper det order seg fort for deg og jenta di..

[winneboo]

Oki det er greit Ville bare slippe å ha på meg at jeg skulle snylte til meg sykepenger, noe som ikke var i mine tanker engang. Men skjønte nå at det ikke var det dere mente, men at det bare ble brukt som eksempel

[Gjest]

Synes det fortelle mye om systemet og om endel menneskers moral når det gjengse begrepet har blitt " sykemelde seg"

 

Det er vel strengt tatt en lege som "sykemelder deg"...

 

Hørt om mange som skal til legen sin for -å få- en sykemelding..... avgjørelsen er liksom tatt lenge før legen har fått sagt et ord....