Bea- Skrevet 15. september 2007 #1 Skrevet 15. september 2007 Bare lurer.. Hvordan går det egentlig med "stepappa" ? Klarer ungen å forholde seg til det?
Attpåklatten :-)™ Skrevet 15. september 2007 #2 Skrevet 15. september 2007 Jeg har to på 14 og 19 fra før og de har et supert forhold til "stepappan":-) Her om dagen fleipet de faktisk med ham og spurte om ikke han ville adoptere dem......hihi.......hvilket er uaktuelt altså:-) Men, han har vært raus og inkluderende, deltatt og vist dem at han bryr seg masse om dem fra starten av:-) De forholder seg mer til ham i hverdagen enn pappan:-)
♥Snulder Skrevet 15. september 2007 #3 Skrevet 15. september 2007 Har 3 gutter på 18, 16 og 14 år fra tidligere. Gutta og min mann har ett meget godt forhold. Det har faktisk aldri vært negativ stemning dem i mellom!
*Lissi* Skrevet 15. september 2007 #4 Skrevet 15. september 2007 Har to jenter på snart 8 og 10 år fra et tidligere foorhold. Her i huset har det egentlig vært jeg som har vært "probemet". Synes det var vanskelig i begynnelsen å innvolvere en mann i livet deres. Jentene taklet det flott, men jeg var liksom redd for hvordan sambo ville reagere. Er sikkert ikke lett å gå fra å være singel, til å få kjæreste med to barn. Men, han har vært enestående. Ser på seg selv som pappaen til jentene, siden den biologiske faren ikke stiller opp.
1 høne i haneflokken-født Skrevet 15. september 2007 #5 Skrevet 15. september 2007 jeg har to gutter på 5 og 7 år fra før, og nå har vi en sammen på 8,5 mnd
Gjest Skrevet 15. september 2007 #6 Skrevet 15. september 2007 *rekker opp hånda* Hadde med meg ei snippa på 7 år inn i dette forholdet. Husets herre har fullstendig adoptert henne følelsesmessig, nå gjenstår bare papirarbeidet ;o) Hun har aldri hatt noe nært forhold til biopappa, så her var det liksom "stilling ledig"...
Frk. Vable Skrevet 15. september 2007 #7 Skrevet 15. september 2007 Jeg har ikke barn fra før, men han har en som nå er 10. Selv om jeg har sagt at jeg ALDRI skulle finne meg type med barn fra før, så ble det jo sånn, og det har gått kjempefint.
Mockanin Skrevet 15. september 2007 #8 Skrevet 15. september 2007 Jeg har en sønn fra et tidligere forhold. Når jeg ble sammen med mannen min så var sønnen min 8 år. Han "forelsket" seg i stefaren sin fra første stund. Dem har hele veien vært kjempe venner. Det er nå snart 5 år siden vi ble sammen. Stefaren tar seg veldig mye av eldste sønnen min som meg, han gjør ting med han og hjelper han med det som er nødvendig. Sønnen min er fullstendig trygg på stefaren og vet han kan henvende seg til han om det er noe. Han er såpass trygg på han at han spør han etter ukelønnen om vi klarer å glemme det. Når sønnen min sier han har 4 foreldre så er det en del som hever øyenbrynene. Men hva er så galt med det? Gutten er så heldig å ha en stefar og en stemor som bryr seg like mye om han som dem gjør om sine egne barn. Noe jeg vet av erfaring ikke at ikke alltid er en selvfølge (stefaren min hata broren min og meg).
Hjertefamilien Skrevet 15. september 2007 #9 Skrevet 15. september 2007 Jeg har 2 barn og han har 2 barn. Ingen felles, og kommer ikke til å få det heller Fungerer veldig fint her! Traff min mann for halvannet år siden. Vi giftet oss nettopp og barna har helt akseptert min kjære. Han følger de opp og stiller opp, er jo det barna liker :-) Han er mye hjemme med dem når jeg er på jobb, da han jobber 14 dager på og 14 dager av. Jeg vet at når jeg er på jobb er det en der hjemme de kan gå til, som passer på dem og gir den omsorgen en forelder skal :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå