dere i uke 35-36-37-38

[nikoline, prinsen og prinsessa]

mange som merker at hormonene kom for fullt de siste ukene,? kjenner meg ganske hormonell, grinete og ekstra følsom.. nesten litt deppa. Er dette vanlig? Jeg har nesten litt dårlig samvitighet for dette fordi det bare er en måned eller litt lenger til bebyen kommer, så fattter ikke at jeg skal føle meg så deppa nå?

 

hvordan har dere andre?

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

jeg har ikke vært spesielt horonell i svangerskapet, men merker det nå. 38+5... sikkert kombinasjon av at jeg er lei, at folk ringer og "maser" i ett sett om det skjer noe. (de mener det jo godt, men). Det virker ikke sm folk forstår at jeg er sliten, og folk har fått seg til å spørre om de mest utroligste ting nå mot slutten. akkurat som om de ikke skjønner at jeg helst vil være hjemme og slappe av---

Så disse tingene har bidratt til at jeg føler meg litt hormonell ja, men ikke ovenfor sambo. han er den eneste, føler jeg, som forstår meg!

Men så får en jo dårlig samvittighet for at en sier nei til ting som folk spør om, og noen har visstnok oppfattet meg som litt grinete.. uten at det har vært min mening.

*sukk* fikk ut litt frustrasjon der:)

[velsignet med to]

Har det sånn jeg også nå mot slutten. Har jo merket hormonene hele tiden da, men aldri så ille som nå de siste ukene (er 37+1 i dag). Sikkert ikke bare hormonene som gjør det, men en kombinasjon av det + at jeg er sliten og lei.

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg har i dag 27 dager igjen, og har vært svært hormonell og følsom de siste dagene... Har ikke vært det siden helt i begynnelsen av svangerskapet... Det skal ikke mye til for å få meg til å gråte... Jeg har en samboer som jeg ikke synes engasjerer seg nå i slutten av svangerskapet, og har derfor vært ekstra lei meg de siste dagene, siden jeg vet at det nærmer seg.... Det er liksom nå jeg trenger han mest.... Føler meg ganske alene om alt for tiden.. Han har vært mye syk i det siste, og sier han har nok med seg selv... Han har også sykehusangst og blir mest sannsynlig ikke med på fødselen... Så det hjelper vel ikke akkurat på å være ekstra hormonell nå... uff og uff.....

 

 

[betty74]

Har det litt som deg jeg og. Føler at jeg burde gledet meg mer.... I stedet gruer jeg meg til fødselen, sprengte bryster, ikke søvn etc. Får helt dårlig samvittighet ovenfor den lille i magen. Jeg har ikke vært så rask til å ordne ting og nå i det siste har jeg løpt rundt og kjøpt inn det jeg vet jeg trenger. Er enda ikke ferdig og det stresser meg litt. Er 35+6 og sist svangerskap fødte jeg i uke 38, så jeg kjenner at jeg ikke har så god tid nå... I tilegg orker jeg mindre enn før - det hjelper jo ikke så mye på humøret at man ikke får på seg skoa selv engang..

[nikoline, prinsen og prinsessa]

godt å høre at jeg ikke er aleine. det er nå på slutten bebyen vokser mest og jeg kan bare tenke meg at det kan være grunnen til at hormonene "våkner" for fullt igjen. I tilleg som dere sier er det en kombinasjon med at vi er slitne, trøtte og kansje ikke får nok forståelse fra de rundt oss. det som irriiterer meg mest er at jeg ikke kan være like aktiv som før ( trening er jo den beste medisin mot dårlig humør).

 

men dette er en selfølge på slutten av svangerskapet. er vel meningen at vi skal ta det med ro, slappe av og samle inn energi til fødsel og barsel tiden. det er bare ikke alltid like lett.

 

Men for all del. Ikke mange uker igjen så er det over. = ) fantastisk å tenke på. alt slite lønner seg til slutt. Den som venter, venter på det beste = )

 

( det der var kansje litt klisjeeaktig..hhihi) hold ut jenter = )

[Willy Wonka]

Uke 37 her...begynner å gråte helt sånn uten forvarsel....kan tenke på f.eks vårt første møte med babyen...så griner jeg så jeg hulker *tørke tårer*, men så kan jeg begynne å tenke på mammas første møte med meg og babyen...da bæljer jeg litt til *tørke litt mer tårer*.....så kan jeg begynne å tenke noe helt annet.....så bæljer jeg enda mer...

[Gjest]

Jeg er forferdelig sårbar nå også. Følte meg som et lite barn alene i den store verden da kjæresten dro ut på sjøen.. og før han dro så kjefta jeg og klaga for alt på han, stakkars..

 

Jeg er 35 uker på vei.

Føles som jeg nesten er deprimert noen ganger, sikkert barseltårer som kommer litt før.

 

Men det er helt normalt )

[mamma til s@lma]

Det kan jeg godt skrive meg under. Har egentlig ikke vært så hormonell i svangerskapet, men nå er det så mye som ingenting som skal til for å få meg til å gråte..litt slitsomt det, spesielt for min mann, tror jeg. Føler meg litt deppa og, hadde siste dag på jobb i går, og allerede kjenner at jeg kommer til å savne de så vanvittig ...til tross for travelheten, og alt stress som aldri manglet på vår avdeling.. har alltid vært veldig aktiv person, jobbet fult, lite vekke , på i løpet av de seks årene jeg jobbet med disse mennesker ble de på noen måte min andre familie, og forlate de nå for nesten ett år er ganske trist. Så permisjon foreeløpig forsterker bare det at jeg føler meg så ofte trist..

Det er gått opp til meg at en periode i livet mitt er slutt for alltid ( venter førsteman), og selv om jeg var fulstendig klar over de forandringer som kommer nå i fremtiden, og var klar til de nye utfordringer, så er det allikevel litt rar følelse..

[Tre tette! *07+10+11*]

henger meg m på denne:) er 37+5. griner av ingen ting! så har jeg plutselig begynt å få uren hud. men i de siste dagene har jeg brukt mindre(eller ikke noe) sminke enn jeg har gjort i hele svangerskapet.. trudde man skulle få mindre hormoner når fødselen nærmet seg jeg..