Et spørsmål om fordommer??

[Cat.68]

Hvordan ser dere på foreldrene til misbrukere eller tungt belastede ungdommer. Tenker dere noensinne på deres foreldre når det blir brettet ut i pressen om innbrudd og voldepisoder..??

 

jeg må innrømme at jeg nok ikke tenkt på de så mye tidligere, men jeg gjør det nå. Ellers tenker jeg aldrig at foreldrene kan klandres for deres barns beteende.

[Gjest]

Som lærer på en stor ungdomsskole vet jeg at "utagerende" ungdom absolutt ikke trenger å ha "dårlige" foreldre.

Men foreldre som ikke bryr seg om barna sine får også ofte "belastede" ungdommer.

 

Mange triste sjebner...

[Gjest]

Jeg tenker ofte på foreldrene. Jeg syns veeeeldig synd i dem, spesielt foreldre til drapsmenn. De blir uglesett og ofte oversett selv om de er store offer de også. Det er ikke bare pårørende til den drepte som blir påvirket av noe slik, men foreldrene til morderen er merket for livet.

 

Om narkomane tenker jeg ofte at de sikekrt ikke har hatt det så greit i oppveksten. Jeg drar ikke alle under en kam, men jeg vet at det er mange som bruker stoff som ikke har det helt bra hjemme.

 

Barn kan gjøre mye rart, men det er ikke noen som er født slemme.

 

[Diva Muffin]

Ja, jeg tenker på foreldrene. Jeg tror en stor del av de som vokser opp til å ikke klare å holde seg på rett side av loven mangler noe i barndommen. Jeg vet ikke om det kan kalles fordommer, blir du lært opp til at lover er til for å brytes, så er det vel lett å gjøre det?

 

Men det har selvsagt flere aspekter. Jeg har en tremening som er død nå, av overdose. Problemene hans startet sent i tenårene da han var bortimot myndig, og misbruket gjorde at han ble kriminell på flere felt, som innbrudd på et legekontor. Alt jeg vet om hans oppvekst er at faren stilte høye krav, han har en høy stilling i forsvaret, og farges kanskje litt av autoriteten han har på jobb også på hjemmebane. Men det er ikke dermed sagt at dette er noen grunn til at det gikk som det gikk, ungdommer som kommer fra gode hjem kan helt sikkert også komme galt av sted.

Men jeg tror det er lettere å trå feil hvis man ikke får den stabiliteten i oppveksten som alle barn burde ha.

[Twintipp og himmelblå]

Nei, jeg tenker ikke noe nedlatende om foreldrene. De fleste narkomane jeg kjenner til, har helt vanlige foreldre. Min tante og onkel f.eks, sønnen dem er narkomane, og mer snille og gode mennesker skal en lete lenge etter. Jeg tror heller at mange av de tungt belastede ungdommene sliter med andre ting, mange har f.eks tilleggs diagnoser, eller andre ting de sliter med...

[Gjest]

har faktisk aldri tenkt på foreldrene i en sånn situasjon..

hm..

[Serenity Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

jeg har aldri tenkt på foreldrene til innsatte eller andre "outsidere" i samfunnet.

har hatt narkomane i familien, selv om foreldrene er ansvarlige og kjærlige foreldre, og har hatt mange "ville" venner da jeg var yngre, og de har hatt skikkelige foreldre, som har lagt alt til rette for barna sine, og likevel har det gått litt galt...

 

tenker som så at etter noen år, er det begrenset hva foreldrene kan gjøre for barna sine, og det er ikke alltid foreldrene sin feil

[Gjest]

 

Selvsagt lurer jeg på hva slags oppvekst folk har hatt som gjør at de havner på trynet.

[ettie]

Både og. Tenker som så at det er lettere og havne i "ulykken" dersom man har hatt en vanskelig oppvekst av et eller annet slag, men at ikke nødvendig vis er oppveksten som har skylden hver gang.

 

Lurer også litt på hva som egentlig er dårlige foreldre. Er man en dårlig forelder dersom man har gjort feil, men har handlet i beste mening?

Tror jo det er ytters få som ønsker å gjøre barna sine noe "vont", men at man i mangel på kunnskap kan være "dårlige" foreldre. Hva enn det måtte bety.

[Cat.68]

Men må det nødvendigvis være noe i oppveksten som gjør at de havner der?? Kan det ikke like gjerne være personligheten til den enkelte, sammen med dårlige venner og innflytelse som er skylden, heller en foreldrene?.

 

Og hva med dem? (foreldrene) når de stadig vekk blir minnet på hva barnen deres gjør mot andre i store avisoppslag. Og attpåtill skal bli dømt for å være de som står bak barnets dårlige egenskaper.

 

Og hvorfor blir ikke hele ungeflokker til foreldre med et barn som ruser seg, misbrukere om det er oppveksten det skulle gå på?. De har jo hatt samme oppvekst (de aller fleste ihvertfall)

[Northernlights]

Nå kjenner jeg personlig en del "sånne", og kjenner foreldrene deres. Og tro meg;foreldre har ofte veldig lite å gjøre med sine barns valg.

Jeg tror mange som velger en sånn livsstil har hatt et skjevt utgangspunkt hjemmefra, men laaaaaaaaaangtifra alle!

 

Jeg kjenner fortvilte gode mødre som ikke vet hva de skal gjøre for sine tenåringer eller voksne barn, som har valgt å leve som en kriminell,rusmisbruker eller rett og slett melde seg ut av samfunnet.

 

Jeg synes uansett synd på begge to;foreldrene og den som har kommet skjevt ut.

Har visst ikke fordommer i så måte, om at det er foreldrenes skyld,nei.

Jeg mener vi er alle sammen, hver og en eneste en av oss, ansvarlig for vår egen gjerning, og vårt eget liv.

Ingen unnskyldning.(hadde det jammen ikke lett jeg heller,da jeg vokste opp).

[Cat.68]

Northernlights

Du er gulla god du , Klem!!

[Northernlights]

Har hatt det innpå livet selv, så dette vet jeg mye om.

;o)

Kan snakkes om det på msn en dag,vi! (legger ikke ut alt her...)

 

Men nå skal vi på amerikansk loppemarked!

Ha en fortreffelig dag.

Chin up!!

 

klem fra

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg tenker ofte på foreldrene, men ikke nødvendig vis at de har gjort en dårlig jobb,

det kan jo godt hende at barna har ADHD og ikke fått riktig diagnose eller dystleksi og aldri fått hjelp og på den måten falt uten for og prøver en måte og strekke til på. eller at de rett og slett har gitt opp.

 

vi mennesker er forskjellig. vi reager forsjellig. jeg tror ofte at disse som havner på kjøret av noe slag er sterkt missforstått av enten sine foreldre, skolen, jobben, "venner" eller legen

[♥Snulder]

Det blir som ellers her i verden... skjær aldri alle over samme kam. Jeg jobber i ett fengsel, og vet at de fleste har hatt trøblete barndom med lite omsorg og stabile forhold. Men det er en del som har hatt den beste oppvekst som kan tenkes, og fortsatt havner på skråplanet.