Småvoldelig kjæreste

[Anonym bruker]

Vet ikke hva jeg skal gjøre...

 

Har vært sammen med en kjekk, grei og snill mann et par år nå. Vi står foran både huskjøp og baby-produsering ganske snart.

 

For en uke siden kranglet vi, og han ble så sint at han slo meg med knytte neve i brystkassa mi, samt dyttet og ristet meg hardt. Jeg kastet ham ut, hadde jo barn der som hørte på. Siden har vi ikke snakket sammen.

 

Har opplevd et par småvoldelige episoder før, men han har aldri slått før. Er dette bare starten? Dersom jeg tilgir ham, sier jeg da at det er greit at han slår? Noen med erfaringer?

 

Det som egentlig plager meg mest er at han ikke evner å se at det er han som har gjort noe galt. Det er alltid min feil. Og jeg nekter ærlig talt å snakke med ham før han kommer med en uforbeholden unnskyldning. Men kan sikkert se langt etter det, han har aldri bedt om unnskyldning før heller.

 

Vi burde kanskje ikke være sammen ettersom vi krangler så fælt at han føler behov for å banke meg. Han sa forresten at han skulle drepe meg dersom jeg tok kontakt...

 

Uff, høres ikke bra ut dette..

[Anonym bruker]

Kjære deg, kom deg vekk.

Dette blir ikke bedre. Slik startet et tidligere forhold som jeg hadde. Til å begynne med var det ikke så alvorlig, men etter 7 år tok xen nesten livet av meg. Har nettopp vært gjennom en oprasjon i kjeven, og under dette inngrepet ble jeg delvis lammet i en del av ansiktet. Man kan si at det er alvorlig, men ikke i forhold til å miste livet og det var nære på. Å si unnskyld gjorde han mange ganger, men det nytter ikke. Min x var som din, kunne ikke se sine feil før han ble redd for at jeg skulle gå. Men volden kom altid tilbake. Fikk vite i ettertid at han hadde gjort dette også i tidligere forhold. I dag jobber jeg som spesialpedagog, jeg vil si at det jeg er mest glad for er at jeg ikke fikk barn sammen med denne mannen. Har sett nok barn som lider av at fedre er voldelig mot mor. Så tenk deg nøye om før du får et barn med en slik mann, da er du bunnet til han i 18 år uansett om du går fra han. Å slå når du blir sint er en ulovlig handling, det sier noe om hvordan han reagerer på noe han ikke liker. Tenk hvor mange ganger dette vil skje i løpet av et helt liv sammen, og etterhvert som tiden går blir han mer voldelig, dette sier jeg ut fra forskning. Da jeg klarte å rømme ut fra xen trodde jeg at alt skulle bli bra, men det skulle gå lang tid før jeg klarte å komme meg på beina igjen. Jeg måtte leve gjennom dette gang på gang i tanker og samtaler før jeg kunne komme meg tilbake til den jeg var. Jeg bestemte meg for å leve alene, da jeg ikke kunne stole på noen igjen. Men etterhvert traff jeg en mann som jeg bare var venner med i lang tid. Jeg kunne ikke forstå at det fantes slike menn, så snill, omtenksom og omsorgsfull. I dag har vi vært sammen i 3 år og han er bare et unikum. Er 110% sikker på at han aldri kommer til å gjøre meg noe. Han er den beste mannen jeg kunne ha fått og min beste venn. Lykken har gått fra helvete til himmelen og nå venter vi vårt første kjælighetsbarn. Vil bare gråte når jeg skriver dette da jeg ikke i min villeste fantasi trodde at livet kunne bli en slik lykke. Dette kan skje deg også, for jeg tror kanskje at du ikke (slik som jeg) klarer å se fremover på en slik måte. Jeg ble så redd når jeg leste ditt innlegg, for dette kunne jeg også ha skrevet midtveis i mitt X forhold. Husk at dette fortjener du ikke. Ingen krangel skal føre til vold, eller psykisk teror. Velg et annet liv for deg selv mens du ennå er nok sterk til å ta valget, for din samboer har alle symtomer på en kvinnemishandler. Dette ble sikkert fult av skrivefeil og rot, men som du sikkert leser er jeg opprørt og redd for at det skal skje deg noe. Sender deg en masse gode tanker og håper virkelig du kommer deg ut av dette.

[Anonym bruker]

Jeg opplevde for noen år siden ett par episoder med han jeg er gidt med.

Langt langt tilbake i tid. Men han var veldig lei seg, sa at dette var bare hans feil og dette måtte han jobbe med.

Det skjedde ikke igjen. Jeg tror det kan ordnes opp i, men sånn generellt tror jeg en som krysser den barrieren har vondt for å gå tilbake. Særlig hvis han ikke innser at det var han som gjorde noe galt.

[Anonym bruker]

Hei!

Det er forskjell på en mann som ser at han har gjort noe veldig galt og en som ikke gjør det slik som innleggers mann. Det er rett og slett farlig men mennesker som kan først være voldelig for deretter komme med drapstrusler. Dette er mennesker som må ha hjelp hvis det overhode skal være mulig for bedring. Når empati er borte er det farlig.

[izabel]

Kom deg unna! Du fortjener bedre!

 

Snakk også med venner og familie, ikke vær redd for å sette ord på det som har skjedd- det er ikke din skyld!

 

 

[Anonym bruker]

¨Hei!

Hvordan går det med deg?

[Anonym bruker]

Jeg som svarte over deg her.

Ja, det er en kjempestor forskjell. Jeg ble og truet på live. Det kan hjelpes, men da må de også innse at her er det et stort problem de selv er skyld i.

 

Så lenge det ikek skjer, bør du HI kanskje vurdere å kutte ut dette forholdet. Det er ikke gode tegn du beskriver. Alle menn har gode sider. Eksen min var virkelig en drittsekk på mange områder. Men alikevel var han så snill og god og jeg var så glad i ham. Er det fremdeles. Men folk får hakaslepp når jeg forteller om visse sider av forholdet vårt.

Man finner alltid positive ting i alle mennesker. Man må nesten i slike tilfeller som ditt se på de negative tingene, se tegnene på hva som kan komme. Og alene se på om dette er noe du klarer å leve med. Og det er utrolig hvor fort ens egen tålegrense øker.

Fra å reagere på en ørefik kan man glatt akseptere å bli banka halve natten. Det er skummelt hvordan vi virker, og hva slags forsvar vi setter opp for den andre.

 

Kanskje du skal få hjelp til å tenke godt igjennom dette.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei.

 

Det var jeg som startet denne debatten.

 

Jeg har det fint jeg. Jeg har ikke tatt kontakt med ham. Jeg har kun fått èn sms siden dette skjedde for snart tre uker siden, der stod det noe sånt som "håper du ikke er altfor sint på meg". Altså, ikke en liten unnskyldning en gang. Når han ikke en gang evner å komme til den konklusjonen at han han har gjort noe galt som krever en unnskyldning, da er det ikke mye håp i mine øyne nei.

 

Jeg har nå fortalt om dette til slekt og venner, og har stort sett fått støtte for avgjørelsen min. Men må si at jeg er skuffet over noen tilbakemeldinger; "dette har du deg selv å takke for", "du må ha provosert ham noe sinnsykt", osv.

 

Det eneste som bekymrer meg er at han har nøklene til leiligheten min. Jeg har virkelig ikke lyst til å ta et oppgjør med ham ennå. Er ikke klar for å hverken se eller snakke med ham ennå.

 

Takk for gode råd!

[Anonym bruker]

Hei !

Å så flink du er, det er virkelig tøft gjort av deg å snakke med de rundt deg. Du må ikke bry deg om de kommentarene som var negative for du har INGEN FEIL i forhold til det han gjorde, det er verken lov eller en handling noen skal innfinne seg i. Jeg ville ha skiftet lås i døren, slik at du kan ha en trygg hverdag. Mannen viser jo at han ikke eier empati, dette er skummelt. Mennesker med psyopatiske trekk er slik. Skulle ønske du fant deg en snill og god mann, sender litt lykkestøv til deg (-:, så får vi håpe at det skjer. Ønsker deg masse lykke til videre i livet!

[Anonym bruker]

Ja, jeg tenkte at den dagen jeg snakket åpent om det til slekt og venner, så var det ingen vei tilbake. Jeg kan jo ikke være sammen med en som alle vet har slått meg. Så jeg har jo tatt et valg og står for det.

 

Takker for lykkestøv! Jeg skal nok finne en snillere mann neste gang, som liker meg for akkurat den jeg er (litt inspirert fra Bridget Jones hører jeg).

[Anonym bruker]

Så lenge de har slått en gang, kommer et eller annet til å skje senere uansett, og det vil du vel ikke utsette verken deg eller barnet/barna dine for?

For all del IKKE få barn med han, vær så snill, finn deg en snill mann som ikke engang kunne tenke seg i sin villeste fantasi å legge en hånd på deg.

Jeg var sammen med en psykopat (vil jeg kalle ham, tegnene er like som den diagnosen) i 6 år tilsammen, veldig av og på-forhold, jeg tok han jo alltid tilbake.

Han var utro, depressiv, sjarmerende, voldelig og fryktelig manipulerende, og han ville sååå gjerne ha barn med meg. ÅH GUD så glad jeg er som IKKE ble med på det:-) Er sjeleglad i dag at han var utro og fant seg ny dame slik at jeg fikk opp øynene og kom meg ut av forholdet. Har i dag funnet en stikk motsatt mann, og vi skal ha barn nå. Og jeg kunne ikke tenkt meg noen annen som far til mitt barn:-)

 

Så kom deg unna før det er for sent.... Det er mitt råd.

 

[Anonym bruker]

Jeg har fortsatt ikke snakket med ham, og nå er det gått fem uker.. Så jeg skal nok klare å holde meg ja.

 

Har dessuten fått meg en rebound-elsker, det funker også. :-D

 

Er også sjeleglad for at jeg kom meg unna. Har nulltoleranse for vold.

[Gjest]

Tror ikke du skal håpe på et bedre utgangspunkt selv om du kastet han på dør. Det vil si at jeg har ingen tro på at han kommer til å skjerpe seg.

 

Nå vet jeg ikke forhistorien som utløste raseriet, men det er egentlig helt irrelevant. Nei kjære deg, start på nytt. Du har egentlig allerede svart deg selv på ditt eget spørsmål..dett verke høres eller ser bra ut.

 

Lykke til, be a strong girl!