flytter man til andre siden av landet for kjærligheten?

[Gjest]

hei,

 

nå lurer jeg litt her.. er alenemor og har nettopp begynt å utforske nettdating..tja. kanskje litt patetisk, men har innsett at beilerne ikke kommer ramlende inn døra her og når man er 100% alene om liten så må man jo finne på noe lurt for å ikke sitte alene for alltid

 

men det jeg lurer på nå er jo da, hva om man får kontakt med noen som faktisk bor på andre siden av landet og den personen er godt etablert der med jobb og hus. og jeg bor her i oslo og har leilighet, men er student. om da alt stemmer og det er LOVE flytter man på seg da? bort fra familie og venner og alt trygt? eller dropper man det og venter på å finne en annen som bor her?

 

har noe flyttet på seg sånn pga kjærligheten her? vil gjerne høre litt meninger og erfaringer

 

må og si at BF er i utlandet og ikke er noe tema..

 

takk snille damer/jenter!

[minst]

Jeg hadde gjort det.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

For å si det slik: jeg skulle vært bra sikker på at det ville holde om jeg skulle flyttet.

 

Har et skrekkens eksempel med en som flyttet med sine søte små til motsatt ende av landet for å bo med MANNEN i sitt liv. Vel fremme viser det seg at han ikke liker unger og var egentlig bare ute etter en flørt, og hun blir nødt til å flytte i en leilighet med ett soverom pga boligprisene der.

 

Men om man er sikker, og er blitt veldig godt kjent, og vet det ikke tar slutt med det første hadde nok også jeg vurdert det. Men slik ståa er nå måtte en eventuell frier flyttet til meg. :-P

[Hiv o'hoi]

Jeg hadde gjort det.

[Gjest]

Barnefar gjorde det han bodde i drammen og flyttet til meg i rogaland. så hvis det er ekte kjærlighet? -ja,ville gjort det jeg!! Lykke til vennen )

[Gjest]

milde himmel, jeg tror ikke jeg hadde flyttet noe sted før jeg hadde vært godt kjent med han og besøkt han alene og med liten mange ganger altså.

 

så problemstillingen ville jo vært om vi viste at vi var ment to be.

 

synes det er skummelt å bli kjent med mennesker som bor så langt unna nettopp pga dette. men føler og at jeg kanskje er dum og mister noen sjanser..

 

hehe.. nå høres jeg vel rimelig desperat ut hahahaha!

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Jeg traff min kjære via nettdating - jeg flyttet fra Oslo til Hønefoss (men det er jo ikke sååååå langt unna som på den andre siden av landet), flyttet fra familie og venner, har kontakt med familien min, men vennene har dessverre blitt borte, noe som er forståelig etter at det har blitt lang reisevei mellom oss. Veldig synd, jeg savner å ha venner, men holder på å etablere nye vennskap her i Hønefoss.

 

I dag er jeg lykkelig gift og har verdens søteste og nydeligste datter på halvannet år - jeg synes det var verdt å flytte hit pga mannen min. Han har godt etablert her i Hønefoss med bolig, jobb osv. Jeg hadde også min egen bolig i Oslo (som jeg solgte for å flytte hit) og en jobb på et av landets største sykehus - men det var lettere for meg å få jobb innen helsevesenet enn mannen min som jobber i industrien. Dessuten ønsket jeg å flytte på meg i utkanten av Oslo hvis jeg noengang skulle få barn - så dermed var valget enkelt. Dessuten elsket jeg mannen min fra første stund - vi chattet med hverandre i 3-4 mnd før vi bestemte oss for å treffe hverandre - det var full "love" med første blikk!!!

 

I dag kan jeg ikke ha det bedre - jeg stortrives og koser meg hver eneste dag! Jeg føler meg lykkelig!!! Eneste aberet er at jeg synes det er vanskelig å få nye venner/venninner - men det kommer seg vel etterhvert når jeg får meg jobb her i Hønefoss. Er fortsatt i permisjon fra jobben min i Oslo og har tenkt å si opp denne for å få meg jobb her - blir umulig å pendle inn til Oslo nå etter at man har fått barn. Permisjonen går ikke ut før i februar - og jeg har nylig vært på 2 intervjuer allerede. Tror at når jeg kommer meg ut i jobb, har man lettere for å få kontakt og evt få nye venner/venninner...

 

I mitt tilfelle var kjærligheten så sterk (gjensidig) at jeg ønsket dette, men du må selvsagt se ting an - det er ikke bare-bare å flytte og etablere seg et helt annet sted, spesielt når man ikke er helt ung lenger heller (er 32 år jeg da, hehe!) Født og oppvokst i Oslo og bodd der i nøyaktig 30 år - savner jo byen og å bo der, men samtidig føler jeg at jeg hører mer hjemme her i Hønefoss nå også. Jeg bruker litt tid på å omstille meg og føle at det er "her" jeg virkelig hører hjemme, den følelsen har blitt sterkere og sterke med tiden, har bodd her i 2,5 år nå, men jeg stortrives...

 

Lykke, lykke til med nettdatingen =)

 

Klem fra

 

 

[Stjerne37]

Nå flyttet ikke jeg til andre siden av landet,men jeg flyttet 30mil,vekk fra familie og venner.

 

Jeg tenkte mye på om jeg ville flytte eller ikke,men fant ut at noen sjanser her i livet måtte jeg ta,kunne flytte hjem igjen hvis det ikke gikk.

 

Å utfordringer har det så absolutt vært.Flyttet hit og kjente bare min samboer og hans familie.Han har ingen stor vennekrets så fikk ikke no dra hjelp av han.Begynte i jobb her,vikar,men ble gravid etter noen uker og fikk bekkenløsning så ble sykemeldt da jeg var 4mnd på vei.Ble da sittende alene i leiligheten og kjente ingen.Rakk ikke å få en vennegjeng sia jeg jobbet bare noen mnd.

 

Så hørte jeg om bim,gikk inn der å fant ut sammen dag at det skulle være bim treff her oppe,jeg tenkte,hopp i det....og der ble jeg kjente med noen kjempe flotte damer.Vi var sammen sånn nå og da både under graviditeten og med di så gullene våre.MEN vi er liksom voksne alle sammen så dem har allerede en vennegjeng,jobb,familie,flere barn osv.Blir liksom aldrig som den vennegjengen jeg har hjemme i hjembyen min.

 

Angrer jeg? NEI ,men til tider savner jeg alle der hjemme.Har valgt å være litt ekstra hjemme med gullet,men kjenner nå at det er på tide å komme seg ut,kanskje jeg da blir kjent med nye mennesker.Har bodd her i 2år nå og trives veldig,regner med at ting går seg til etterhvert.

 

Ble kanskje litt rotete dette,bare spørre hvis du lurere på no. klemmer

[Gjest]

tusen millioner hjertlig takk for utfyllende svar Meg og lille snuppis*080206:)

 

det ga meg faktsik troa..så nå skal jeg ikke avfeie de fine kara som bor andre steder enn oslo. jeg er egentlig ikke så bundet til oslo heller, bortsett fra vennen min da, men nå finnes jo telefoner og internett så det går jo ann å holde kontakten. dessuten i en hektisk hverdag så ses vi ikke så ofte enda vi bor i nærheten av hverandre heller..

 

og man får nok lettere nye venner når man kommer i jobb evt. studier på ett nytt sted, så du skal se at omgangs nettverket ditt blir bedre når du er jobb igjen synes du er tøff og skal ta med meg historien din i bakhodet nå når jeg utforsker nettdating

 

er forresten 30 så er ingen ungjente jeg heller

 

klem

 

 

[Gjest]

hjertlig tusen millioner takk til deg og muselusa

 

kjenner jeg blir helt ør av alle de fine erfaringene dere deler og jeg har stor forståelse for det her med venner , men som dere skriver så er det vist hvert det..

 

så nå får jeg bare se om jeg ikke kaster meg på litt chatting med de utenfor ring 3 i oslo også

 

klem

[*Molly mus*]

Jeg hadde gjort det hvis jeg følte at dette ble riktig=)

Lykke til!!

 

[alvis]

Jeg flyttet til Norge pga kjærligheten.

Det var vel i grunn et lett valg, elsker mannen min over alt annet på jorden og kunne aldri tenkt meg og ikke være sammen med ham men det er tungt å flytte fra familjen. Jeg merker det godt nå etter jeg fått barn. Mamma og søstrene mine ser sønnen min noen få ganger i året og det er sårt. Jeg kjenner jeg blir lei meg da jeg ringer å snakker med mamma og begge søstrene mine er der og spiser middag. Men det finnes telefon, tekstmeddelende, e-mail o.s.v så du kan jo snakke med dem når du ønsker.

 

Jeg føler vel egentlig at det går bedre og bedre. De første årene gråt jeg hver gang jeg kom tilbake til Norge etter jeg vært hjemme. Nå syns jeg som regel det er godt å komme "hjem" igjen:)

Har bodd i Norge i 10 1/2 år og vært sammen med mannen min i 10 år.

[Gjest]

jeg blir så rørt over å lese historiene deres damer, jeg får virkelig et sterkt inntrykk av dere! og dere er bein tøffe som har gjort så mye for kjærligheten!

 

jeg blir virkelig inspirert av dere! takk

 

mange klemmer til hver og en av dere!

[imsdal med julesmak]

Det har jeg gjort. ) Traff mannen min på gode gamle Spraydate for 7 år siden, og nå er vi gift og har fått en sønn sammen. Men tror nok jeg ville reist en del frem og tilbake før jeg flyttet hvis jeg skulle ha med meg ett barn på flyttelasset.

[Gjest]

det er jeg enig med deg i kutre, jeg er ikke den som gjør noe overrilt uansett, alt blir ifht croft og hennes beste.

[imsdal med julesmak]

Jeg flytta forresten 170 mil, og har ikke angret og kommer nok aldri til å flytte "hjem" igjen )

[Fire småtroll]

Jeg flyttet til mannen min.

 

Skal ikke si det ikke var tøft første par årene, jeg savnet barndomsvennene som du alltid kan ringe til og møte til en kaffe, kino eller bare en prat. Savnet også veldig familien. Var like ved å gi opp og flytte hjem et par ganger...

 

MEN, jeg var jo så glad i han, kunne ikke tenke meg å leve livet uten han, og på mitt hjemsted fantes det ikke jobber for han. Så jeg ble! Og plutselig løsnet det, gjennom jobb ble jeg kjent med nye mennesker, vi har etterhvert fått 3 barn, og andre mammaer møter man på helsestasjon, lekeplassen, barnehagen osv osv.

 

Det tar tid å slå rot, å finne et nettverk, men det er fullt mulig. Nå har jeg bodd her i 8 år, har venninner å gå på cafe med, en jobb jeg trives i og føler meg hjemme her. Lengter av og til til hjemstedet enda, men angrer ikke. Jeg har et veldig godt liv her, med drømmemannen, og våre herlige barn!

[Gjest]

tøft

 

som du ser over her så blir jeg så glad for sånne historier, har liksom aldri tenkt på dette før jeg lagde profil på den nettsiden, så er mange tanker som dukker opp nå ..

[Gjest]

fantastisk ))))

[wicca]

Jeg har flyttet men ikke så langt som til andre siden av landet da Hadde nok gjort det og dersom han hadde bodd der

 

Jeg traff en på nettet og skjønte fort at det var mannen i mitt liv. Jeg var helt imot å treffe folk på nettet, skummelt det! Holdt en skikkelig preken for min venninne som skulle treffe en fra nettet bare et år før, forklarte at det var farlig og han sikkert var en voldtekts mann og greier haha.

Så satt jeg der selv da og flørtet med en på nettet, det var en liten stemme inni meg som spurte hele tiden "hva er det du driver med"? men han var jo helt perfekt den mannen så jeg fant ut at jeg skulle treffe han.

 

Som sagt så gjort

Ikke lenge etter sluttet jeg i jobben, byttet skole på eldstemann, pakket alt og flyttet 2 timers kjøring fra alle venner og familie, ikke så veldig langt da men det er litt langt hvis jeg skal "hjem" en tur, får jo 4 timers kjøring.

Har giftet oss og fått 2 småtroll, kan si vi har hatt det ganske så travelt de siste årene ja

 

Men jeg har ikke angret en eneste dag, hadde han bodd lenger vekk hadde jeg nok flyttet da og

[Gjest]

))) nettet er farlig *ler høyt* jeg er så skeptisk som det går ann, men prøver det gjør jeg vel en liten stund til å så får jeg se hva som har skjedd innen den tid har ikke troa, men man vet jo aldri..

[Gjest]

 

Jeg kunne flyttet pokkerivold for å være nær ungene mine, men ikke for en kjærestes skyld. Love eller ikke.

[Gjest]

men datteren skulle jo vært med på lasset da... skjønte ikke helt det der jeg..

[fleXibel]

 

Kjenner en som kommer fra Hamar, men han fløtta helt til Tromsø for kjærligheten

[Twintipp og himmelblå]

Ikke nå som jeg har fått barn. Da hadde han måtte flytte på seg, he he.. Synes det er så viktig med nettverk rundt barnet, det å få vokse opp med besteforeldre, tanter, søskenbarn etc.:-)