Er det ikke rart

[Anonym bruker]

hvordan de samme problemstillingene gjentar seg så mange ganger, i så mange forskjellige liv? Jeg skal ikke gå så langt som å si at det er forutbestemt og uungåelig at rollen som stemor skal bli et helvette av problematikk og vonde følelser. Men det virker helt tydelig som om at det skal en spessiel situasjon til for at det skal gå bra, fremfor at det er en spesiell situasjon at det er vondt og vanskelig.

 

Selv om hver eneste mor, kvinne, mann og far, og hvert eneste barn, er forskjellige fra hverandre, havner de i nøyaktig samme situasjonene, og føler på de samme problemene og vonde følelsene.

 

Jeg er i skrivende stund på vei ut av et langt og krunglete forhold, med en liten stedatter som hovedårsaken til det. Og ikke minst - en eneveldende og nærmest HELLIG biomor - samt, for ikke å glemme - en tafatt, ansvarsløs far, som har vært mer enn storebror for henne enn noe annet.

Klovnen Far. Som aldri sier nei. Som selv ikke setter grenser og prinsipper, når hans egen datter har blitt slik en terrorist at han ikke tørr å ta henne med utenfor døra. Som er så krevende og vanskelig at han kreperer med klærna med en gang hun til slutt sovner. Som vier 200 % av all oppmerksomhet til henne hvert eneste sekund hun er her, og som nedprioriterer hele resten av verden, koner og "fellesbarn" i beregning. Som respekterer eksdama si mer enn den nye kona si.

Det er spessielt. Men normalt! Jeg kunne sagt "det er sånn det er", men jeg skakke si det.

 

Men jeg skal djerve meg til å si at menn er faen meg dumme. Hvordan kan du, som FORELDER, ikke ta ansvar for å lære barnet ditt et godt kosthold, selvstendighet, å vise dem veien til å være et godt menneske, og lære barnet sitt høfflighet og takknemmelighet. Hvordan kan man som far pålegge det ansvaret KUN til "biomor", og bare være Klovnen Far. Hvordan kan de så kreve og forvente at "stemor", den underkuede, oppi alt dette, skal påta seg det samme ansvaret som han ene og alene pålegger "biomor", den lille tiden barnet hans faktisk er hos ham.

Det hadde vi mødre, oss kvinner, aldri gjort!

 

Jeg har forbarma meg over hans eks vel og lenge. Hun har vært den største bitchen i hodet mitt over lang tid. Men så gikk det opp for meg nå nylig, at faktisk så er vi like vi. I intensjonene våre. Vi sloss begge to for at far - i midten - skal ta ansvar for barna sine, og for at far skal vise interesse og engasjement. Og det er HAN, som står i midten, og som er svak, og DUM, på begge kanter!

 

Nei, jenter : en skilt mann, er skilt av en grunn!

Vi vet jo selv, inni hjertene våre, hvor langt vi er villige til å gå som mødre, for at våre barn skal få vokse opp i en trygg og god Familie! Uansett hvor hardt du prøver å få din mann til å inne, til å bli voksen, til å ta annsvar, til å vise empati for deg i stemorsrollen du er i, for HANS SKYLD - så er det en kvinne som har prøvd og prøvd og prøvd forgjeves før deg, på å få sin mann til å vokne opp, for sitt barn, men han har aldri gjort det!

 

Si gjerne at jeg er fordomsfull og drar alle menn over en kam - men etter å ha lest sikkert hvert eneste innlegg her inne, så kan jeg KONKLUDERE med nettopp dette.

Jeg har aldri behøvd og skrive inn om mine egne problemer og spørsmål, jeg, for det er bestandig en eller annen som har gjort det før meg.

 

Vås det der med at det er så vondt og vanskelig og være stemor og piss - det er vanskelig og være stemor når man har en mann som er komplett idiot! Som ikke på egen hånd klarer og tenke dypere enn lomma si. Altså, som ikke tar ansvar for sin barns oppdragelse, og sin kjæres velbefinnende. Som ikke ser rettferdighet, og LOGIKK!

Og det er det jeg sier - om SÅ mange menn med "barn fra før av", er ikkefungerende på denne måten, så er vel det en god indikasjon på at - igjen, konklusjonen er; - En mann som er dumpet av sin forrige kone, til tross for ekteskap og barn, er dumpet av MYE STØRRE grunner enn hva som skal til for at man dumper en som man ikke har barn eller ekteskap med. Man sloss for ekteskapet sitt, og for familien sin, før man gir opp, faktisk. Og det er som oftest kvinnen som sloss oftest og lengst, og som ofrer mest på ferden. Vi må ikke glemme, at vi som kvinner er iprogrammert fra uttida av, at vi skal holde familien samlet - og at vi er tryggest i familien, og at et barn skal ha en mor og en far. Vi sloss godt for instinktene våre!

Det er noen, som sagt, en annen kvinne, før oss - som har sloss for at denne mannen skal gi henne forståelse, empati, kjærlighet, oppmerksomhet, eller hva det måtte være. Men det gikk ikke. Og hun måtte gi opp, til slutt.

Det vi gjør er å gjennoppta samme kampen, med henne på slep. Innvolvert. Som en svær, svart skygge på sida. Med makt. Over ham. Og indirekte, men svært direkte sånn følelsesmessig - på oss.

De marsjerer inn i hjemmene våre som snørrete drittunger som forakter oss, og som han null respekt for hverken pappa eller deg. Som er vant til å få det akkurat som han vil hos pappa. Du er bare i veien. Og det syns pappa òg, for du prøver jo å tilføre noen få grenser så tilværelsen skal bli levelig for alle. Og ikke bare for stebarnet. Du tenker på ditt eget barn òg, som plutselig blir usynlig for faren sin, som kun greier og fukusere på den dårlige samvittigheten for det barnet han har, som har ikke bor sammen med.

 

Jeg rusler ut av dette forholdet nå. Med mitt barn med meg. Vårt barn, vel og merke. Og jeg er med dette tillegnet tittelen "biomor". Nå er det min tur til å gjøre nok en stakkars jente der ute til stemor, etterhvert, mest sannsynlig. Og jeg skal liksom sende mitt barn velvitende ut i den situasjonen der!?!

Til en far som jeg vet ikke har hovedansvaret, og til en kvinne som knuller den mannen som en gang var min, som jeg ikke kjenner - hun skal liksom ta vare på mitt barn? Hun kommer til å hate å være stemor hun òg. Og hun skal være stemor for TO, med to forskjellige mødre!

Jesus kristus og hellige maria!

Jeg er glad jeg ikke er DEG!

 

Og DU - du som skal overta min mann etter meg en eller annen vakker dag - DU er passe dum, du! Nå har TO oppegående kvinner prøvd å tvinge frem ansvar og empati, intelligens og kommunikasjon, i denne mannen, i henholdsvis fem og tre år. Vi har sloss begge to, for hvert våre barn, for at de skulle få vokse opp med pappan sin, for at vårt forhold skulle fungere. Gud faen, som vi har finne vårs i for saken. MEN NEI!

Sier ikke det nok!? Hvorfor utsetter du deg frivillig for dette!?

 

Hvorfor utsatte jeg meg frivillig for dette..?

 

Beklager, men jeg får si det som den frp'eren jeg er : la oss få ut sannheten, jenter, det er idioti og bli stemor, han har blitt kvalitetstesta, og ikke fått godkjent. Spar deg for bryet! Jeg har en formening at det kanskje til slutt kan heve den generelle mannlige standaren, det at vi setter kravene høyere - forent!

 

Aldri igjen, sier jeg bare...

Det er godt at det ikke vil bli tilsvarende når det kommer inn en stefar i min sønns liv. En steFAR, er bare stas. Klovnen Stefar.

 

Hva er det med menn..?

Hvor er hjernecellene dems henn?

 

Takk skal dere ha som har vært her for meg gjennom to år i den jævligste rollen jeg noen gang har ibesatt i mitt liv - og hvertfall latt meg få vite at jeg ikke er aleine, og at det ikke er meg som er kald og vond og gæærn...

 

Og Takk for oppmerksomheten,

Mona Hillerud

[Anonym bruker]

Jo det er rart, men sant..desverre får en si for alle oss som går gjennom nettopp dette her.

Det er det LILLE mindretall som faktisk trives i rollen sin som stemor og med ALT det medfører.....

Men hvorfor er VI så dumme at vi orker å gå inn i et slikt forhold

[fyttikatta]

Henger meg på dette med at far har større respekt for eksen enn meg.

Han forklarer det med at gjør han ikke som hun sier så får han ikke se ungen mer.

Min biomor har tettere og bedre forhold til hans familie enn det han og jeg har. Hun har kjempeforhold til svigermor og får mulighet til å snakke dritt om meg og mannen min som resulterer i at svigermor har et anstrengt forhold til meg.

 

Min mann vil ikke sette foten ned hverken til sin mor eller til sin eks fordi han mener at dette er til det beste for hans datter.

 

Jeg er dritt lei hele fyren for hans svakhet og tafatthet.Han gjør meg utrygg også fordi jeg vet ikke hvor jeg er i hans liv.

[mamma til twins]

Hmm.... Det finnes jo like mange historier som det finnes personer der ute, og jeg tror ikke alle historiene handler om uansvarlige menn. Noen passer rett og slett ikke sammen. Noen får barn altfor tidlig. Noen blir fedre som følge av en ONS. Noen blir dumpa. And so on...

 

Min eksmann og jeg ble gravide etter kun ett år sammen. Da ungen kom (etter et hardt svangerskap og fødsel) var alle følelsene døde fra min side. Vi var unge og umodne og visste ikke hva vi gjorde. Han har fått et barn med en annen kvinne nå, åtte år etter at vi fikk vår. Er hellig overbevist om at de to vet så utrolig mye bedre enn vi selv gjorde.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er nok enig i at de fleste problemene vi jenter her inne har bunner i en til dels tafatt mann. (selvom noen uavhengig av han også opplever en biomor fra helvete)

Problemet er at følgende har blitt en sannhet i dagens samfunn:

Nr 1: " når du finner deg en kjæreste med barn fra før, vet du at han har bagasje og da får du ta hele pakken" og nr 2: "Har du barn fra før så vet du at du har en bagasje og at det er vanskeligere å få seg en kjæreste" (men når du endelig har fått deg kjæreste er det "regel" nr 1 som tar over: Da er det hele lagt på kjæresten og at den bør vite hva den går til.)

 

Som biomor/biofar må man til en hver tid huske at den bagasjen man tok med seg inn i forholdet- det er fortsatt en bagasje i alle år fremover og at man må ta hensyn til mye mer enn kjærnefamilien og ting blir aldri like enkelt som det engang var når det bare er en mor, en far og deres felles barn

 

Som stefar/stemor bør man vite litt av det man går til for at det skal funke, men egentlig burde slike forhold komme med en advarsel: "Når du sier ja til å blir kjæreste med denne mannen, tar du med barna hans, x`n hans og hans tidligere svigerfamilie på kjøpet. Vær beredt på å svelge umenneskelig mengder med kameler"

 

Skal det funke over tid er man avhengig av å ikke ha en tafatt mann oppi alt dette for steforeldre sliter nok med kompromier som det er. Jeg og mannen min begynner å nærme oss noe vi kan leve godt med - men herregud og mange kameler jeg har svelget og kompromier vi har inngodt for å komme dit. På et eller annet tidspunkt spør man seg om det er verdt det. For meg har det vært verdt det (enn så lenge: vårt fellesbarn ligger fortsatt i magen) . Synes det er trist at det ikke var verdt det i ditt tilfelle. Men jeg tror de fleste her inne forstår deg når du bryter ut. Mange har nok vært oppgitt litt for mange ganger ja.

 

Ønsker deg lykke til og håper du finner mannen i ditt liv snart:)

 

Lise:)

[~~DoraDora~~]

Hos oss er det ikke slik. Mannen min gir blaffen i eksen sin. Han har ingen kontakt med henne i det hele tatt. (All kommunikasjon går gjennom ungen, og slik har det vært de siste årene. Hun er 12 år nå)

 

Datteren fra et tidligere forhold, kommer hit på samvær annenhver helg. Hun må innrette seg etter vår familie når hun er her. Med andre ord så får hun absolutt ingen særbehandlig pga at hun er skillsmisseunge.

 

Det eneste problemet her, er at stedatteren min sin mor, sprer usannheter om meg til folk. Det sliter på meg, fordi det som sagt ikke stemmer med virkeligheten.

[DolphinGirl]

Jeg må si meg enig med HI at mannfolk er noen store, tafatte idioter noen ganger, men det er ikke nødvendigvis alltid det er eks-dama som prøvde ut mannen og fant ut at han var ubrukelig. Det kan jo være at mannen fikk nok av eksdamas umodne personlighet. Det var nok mest den veien det gikk i vår situasjon.

[Anonym bruker]

Hi!

Det er ikke sikkert et forhold til en mann med barn fra før, automatisk er et dødfødt forhold!

Jeg hadde akkurat det samme forholdet til min eks, som du beskriver ditt!

Men heldigvis kom det etter meg ei dame som klarte det JEG ikke klarte!

Hun har laget en mann ut av en umoden, uansvarlig drittunge!En mann som tar ansvar for ALLE sine barn, som setter grenser og som viser BÅDE eks og kjæreste den respekt vi begge mener vi har krav på!

Uten hennes ståpåvilje og pågangsmot så hadde ikke mitt barn hatt kontakt med sin far!

Men det er desverre noen menn som trenger lengre tid til og bli voksne og ansvarsfulle!Noen blir det kanskje aldri!

Nei, at mennene mangler et halvt kromoson kan jo kanskje forklare noe...

[Anonym bruker]

min samboer møtte meg og gikk fra sin fru, og direkte til meg

hans eks ønsker å få han tilbake, eller "hjem" som hun sier

min samboer er temmelig tafatt når det gjelder barna han har fra før, han er en skikkelig tøffel

min samboer har veldig dårlig samvittighet ovenfor sin eks som sitter igjen med hovedansvaret for tre barn

han føler seg litt mindre jævlig for å ha forlatt henne om han gir henne alt annet hun vil ha, som penger eller frihelger

min samboer ser på barna sine som helt fantastiske, og han forstår ikke at jeg ikke er like begeistret, og at jeg ikke ønsker at vi har dem hver eneste helg

stakkars ungene som står oppe i det hele, synest jeg