Vil ikke, vil ikke, vil ikke sende jenta mi med bussen til samvær.

[Solitude]

ohhh... x'en presser og presser for at jenta vår som snart blir 9 år skal begynne å ta buss til samvær slik at han slipper kjøringen. Han bare orker ikke å kjøre 1x i måneden, og syns hun godt kan ta bussen.

 

Vi har alltid kjørt og møtt hverandre ca. halvveis. Snakk om 3 timer i bil for han. Så det er jo 6 timer i løpet av en helg. Og han har henne 1 helg i måneden. Men vi kjører vi også og jeg bare får meg ikke til å sende henne på buss.

 

Har diskutert det med henne, altså unnlot å si hva jeg mente første gangen vi snakket om det for å få ut hennes egentlig mening og ikke et svar hun trodde mamma ville like. Men hun sa hun ikke ønsket å ta buss, syns det er koselig å kunne sitte i bil med mamma/pappa og snakke på turen. Og litt skummelt med så mange fremmede i bussen og hva om hun gik ut for tidlig osv.

 

Hun er litt sjenert av seg og ikke den som ville stått opp og sagt ifra hvis en raring kom og satt seg ved siden av henne. huff.. får helt frysninger av tanken.. Men nå er jeg jo hønemor deluxe. Og sannsynligheten for at alt går bra er jo ganske god. Men jeg bare får meg ikke til å gi etter x'ens ønsker spesiellt når jenta er imot det selv.

 

Men NÅ vil han prøve å presse henne (føler jeg) for å si ja til buss, gulroten er at da kan hun plutselig være hos han annen hver helg istedenfor hver tredje helg. Men hvis det blir fortsatt kjøring så fortsetter han bare med hver 3.helg fordi han ikke orker å bruke annenhver helg i bilen.

 

Greit nok, men det blir jo helt feil dette her føler jeg. Hun blir nesten skjult tvunget til å si ja. Og jeg tror faktiskt at jeg sier nei til buss uansett...selvom han får svingt henne til å prøve buss.

 

Huff. nå er denne lille islendingen er litt redd for at det er ikke like tryggt i norge som på island. Litt flere raringer og redd for at hvis det oppstod en ubehagelig situasjon at medpassasjerer eller sjåfør ikke ville gripe inn.

 

Ville sannsynligvis også vært litt mer rolig hvis jeg viste at jenta mi var litt mer "tøffere" i seg. hvis dere skjønner hva jeg mener.

 

Magefølelsen min sier: NEI

 

men er det hjertet eller hjernen som snakker ?

 

Har spurt om dette før for en stund siden. Han har jo snakket om buss siden hun var 6 år.

 

Men jeg tviler, er jeg totalt blåst i hodet når jeg nekter en snart 9 åring å sitte i en buss langs e18. 2 ganger i måneden i til sammens 12 timer ?

 

Den kjøringen gjør meg ingenting, syns det bare er koselig å sitte og småsnakke på turen. Og om vi måtte kjøre annen hver helg så hadde det jo gått greit for oss. Så det er bare dette med at jeg føler meg litt som "ulven" når jeg sier nei til buss. Når han sier at DA vil han bare ha henne hver 3.helg.

 

Ah.. får ikke sove nå.. hun reiste til faren i dag (vi kjørte som vanlig) og er livredd for at han bare setter henne på bussen og så ringer og forteller at nå er hun på vei hjem alene...

[Spaniella]

Enig med deg -ikke fordi jeg tror noe skummelt vil skje på bussen, men hvis -HVIS- noe skulle skje, er hun ikke så gammel. Og hvis det betyr så lite for pappaen å møte henne, så er han kanskje ikke beste selskap for henne uansett? Problemet er å ikke svartmale ham, da.

[Arb.ledig husmor]

6 timer alene er jo ganske langt på en buss... Selv liker jeg ikke å ta buss, og hadde aldri latt barnet mitt sitte så lenge alene på bussen...

 

Er buss det eneste hun kan reise med? Finnes ikke tog eller fly i nærheten?

[Solitude]

Altså han er grei pappa altså, litt egoistiskt. Men har ikke hatt noe å utsette på han i lang tid nå. Han har etablert seg med en ny kone og hun har to småsøsken der. Så jeg vil jo at jenta vår skal få et nært forhold både til sine søsken og sin far.

 

Men klarer bare ikke busstanken.. huff..

 

Snakker ikke negativt om hennes far til henne altså, bare sånn at det er sagt. Selvom jeg ikke er enig om dette med bussen så har jeg ikke fortalt henne om hva jeg er engstelig for.

 

 

[Mrs. Bouquet]

1.5 time hver vei for han? Det var da ikke mye, fatter ikke hvorfor det skulle være så fælt for en voksen mann med egen bil.

[Solitude]

Er litt over 3 timer... 1 vei.. men blir jo 6 timer alene i buss over en helg.

Syns det er mye jeg..Finnes tog men har samme syn på det.

 

Ikke fly imellom.

[*Kleopatra]

Hun er jo så stor nå, at hun hadde nok klart fint å sitte på bussen i 3 timer i ett strekk. Hva med at en av dere tar bussen sammen med henne første gangen? Og de andre gangene, ordner det slik at hun kan sitte fremst rett over gangen for sjåføren? Send med henne mp3 spiller/discman, blad eller en bok, en liten matpakke med noe godt. Det går sikkert fint:)

[Gjest]

jeg hadde heller ikke følt meg komfortabel med å sende en liten kropp på 9 år alene så lenge i buss... tenk om hun blir syk eller noe? Nei, han får da være pappa på ordentlig syns jeg, hun er for liten syns jeg. OG det er for langt!

[:::) Frøken Velferdsrett]

her er NSB og barneombudets anbefalinger:

 

15. desember 2004

 

 

Barn som reiser alene

 

 

En togreise kan være en opplevelse for et barn. Det kan være noe barnet gleder seg til. I tillegg skal du som foreldre være trygg når du vet at ditt barn er underveis på tog. Barneombudet anbefaler en aldersgrense på 10 år for barn som reiser alene. For lengre reiser med togbytte, bør barnet være 12 år eller eldre. NSB støtter denne anbefalingen, og presiserer samtidig at foreldrene selv må vurdere sine barns modenhet.

 

 

 

 

Det er lurt at en voksen reiser med barnet de første gangene, slik at barnet blir vant til hele reisen. Slik kan også foreldrene få inntrykk av om barnet opplever trygghet og greier seg selv.

 

Barneombudet har utarbeidet en brosjyre for foreldre som skal sende sine barn ut på reise alene

 

 

så sånn sett kan du jo nekte fram til barnet er 10 år uten dårlig samvittighet

[nasse nøffen]

skjønner deg godt,, min datter har fløyet til pappan sin siden hun var 7.. helt alene.. men d er noe annet enn buss,, turen tar bare 45 minutter,,, buss i tre timer er lenge for en som må sitte alene og bare er ni år.. bare nekt du, han kan ikke tvinge henne eller deg til dette.. alt skal være d beste for BARNET.

[solstråle69]

Hvis pappan ikke ønsker å kjøre, tror jeg faktisk jeg både hadde kjørt og hentet henne. Har bare niesen min på 10 år å sammenligne med, men jeg hadde ikke satt henne på bussen alene heller. Men, jeg er som deg, hønemor.... Uff, sikker ikke lett!

[:::) Frøken Velferdsrett]

her er linken

 

 

 

http://www.barneombudet.no/data/f/0/08/60/0_2401_0/Barn_som_reiser_alene.pdf

 

[Serenity Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

jeg leverte lillesøster med bussen herfra til bergen busstasjon for noen uker siden. da var hun nettopp fylt 11.

 

jeg grøsset med tanken på at hun skulle ta bussen helt alene, selv om turen tar 45 minutter. snakket med bussjåføren om hun måtte bytte buss, om han kunne hjelpe henne og han visste at hun var alene. men likevel hatet jeg å sende henne med bussen (vi hadde dessverre ikke annet valg).

 

jeg hadde ikke sendt en 9-åring med buss 3 timer alene. aldri under noen omstendigheter hadde jeg gått med på det!

[Cat.68]

jeg har ikke noe fornuftig svar på dette for det er i hjertet ditt du må finne svaret...

Men.... jeg vil gjerne snu litt på tankerekken.

 

Du sier barnet ditt er litt engstelig og du er redd konsekvensene av det. Jeg var et engstelig barn og første gangen jeg skulle reise med tog 40 mil til min pappa etter mine foreldres skilsmisse hadde jeg en puls høyere en jeg noengang hatt. Men jeg mestret dette fortreffelig og jeg husker den dag idag hvor utrulig stolt jeg var og hvor godt det gjorde for selvfølesen min. Hadde jeg fått bestemme selv hadde jeg aldrig blitt satt på dette toget, men sånn sett i ettertid, var det en avgjørende fase i min egenutvikkling som barn!!

 

Lykke til, håper dere finner en løsning som føles bra for alle.

[Solitude]

Tusen takk for link mortilgunnar

 

Litt frustrerende når jeg prøvde å forklare at jenta ikke vil ta bussen selv, kjenner henne såpass godt at jeg vet at hun kommer til å sitte der litt småengstelig helt til hun er framme..

 

Men eneste jeg hørte var. JEG ditt og JEG datt... og når jeg sa at hvorfor ikke ha denne turen litt mer trivelig for henne (med oss) når hun først må reise sånn fram og tilbake. Istedenfor å få henne på buss der hun skal sitte alene og enten kjede seg, eller sitte engstelig fordi hun er redd for å gå av bussen for tidlig eller at en fremmed skal sitte ved siden av henne på veien. (hennes ord)

 

Nope.. Jeg har kjørt i noen år nå og er lei. Ok da..

Jeg skal ikke kjøre hele veien fram og tilbake 6 timer etter jobb for å gjøre hans liv lettere 1 dag i måneden. Når han har ikke bidratt med all verdens de siste 8 årene. Setter henne heller ikke på buss. Får meg bare ikke til den når hun var så klar i det fortalte. Og også siden jeg vet at hun ikke bare kommer til å sitte der og slappe av hele turen.

 

Blir litt irritert på han, fordi han tar diskusjonen opp med henne. Altså du kan være her annen hver helg hvis mamma gir deg tillatelse for å ta buss. Men ellers ikke... Hallooo.. dette bør voksne snakke om ferdig seg imellom først. og ikke prøve å presse ungen til å gjøre som han vil.

Han kan godt presse på meg alt han vil... men la henne nå slippe dette !

 

Jepp.. jeg er den slemme x'en som ikke er enig.

[Solitude]

Skjønner hva du mener Cat.68... men det som er litt teit er at jeg var det barnet som satt i buss pga. tannregulering regelmessig når jeg var yngre. Og jeg satt der hver eneste tur, engstelig og gruet meg til hver gang. Og det gik ikke over. Sikkert derfor jeg er litt extra påpasselig her.

 

Men er glad for mange innspill, og syns vinkler. Husker du hvor gammel du var ? Husker ikke helt nøyaktig hvor gammel jeg var, men tror jeg var over 12.

[Cat.68]

Ja jeg var 11 , men som sagt jeg var et veldig beskjedent og redd barn. hadde den gang aldrig turt å ligge over hos noen heller.. Men jeg skjønner så godt din side av saken også. Det er langt ifra enkelt å finne løsninger på slikt.

[Solitude]

nope.. ikke enkelt med en stabukk som meg som mor.

 

Skjønner så godt hva du mener med dette med å bli stolt av seg selv. Fik den følelsen så sterkt første gang jeg turte å hoppe i fallskjerm men da var jeg jo mye eldre og begynte å utfordre meg selv litt.

[Cat.68]

Som sagt, har inget godt råd å komme med, det er så viktig at som forelder også å føle seg trygg. Håper dere finner en god løsning. Klem.

 

Ps. jeg er forøvrig helt som deg. Hønemor de Lux!! ;o))

[Sjokomelk<3]

Enig med deg...

Jeg ville ikke for noen grunn sendt ungen min aleine med buss så langt.

Be barnefaren skjerpe seg og slutte å presse datteren, for det har ingen hensikt. Han får vokse opp og ta det ansvaret som følger med å ha et barn og slutte å se etter enkle løsninger.

Eller så får han bare se datteren hver 3 helg eller ikke i det hele tatt om han skal prøve å snike seg unna kjøringen.

 

[*Lissi*]

Er i samme situasjon selv. Har to jenter på snart 8 og 10 år. Turen til faren tar ca. 5 timer med bil, men med buss rundt 6 timer. Dette er en vei. Eksen maser om buss, men magefølelsen sier nei. Så nå møtes vi halveis.