Anonym bruker Skrevet 14. september 2007 #1 Skrevet 14. september 2007 Er i et ganske typisk forhold (tror jeg). Vi har vel et såkalt A4-liv. En sønn på snart 4 år og samboer har en fra før på 13 som bor hos oss 50%. Vi jobber begge to,har hus,bil og hele pakka. Vi krangler ikke mer enn normalt. Vi har vært sammen i 5 år.Problemet er at alt er bare dødsens kjedelig! Forelskelsen har gått over for lenge siden og vi har ingen felles intr.Vet egentlig ikke om jeg føler noe som helst for han lenger. Og jeg har defintivt ikke noen andre i sikte. Jeg har tenkt "should I stay or should I go?" i snart ett år. Holder på å bli sprø av å ikke klare å bestemme seg. Den eneste grunnen til at jeg fortsatt bor sammen med han er pga. sønnen vår.Samboer vil ha 50% samvær og det er jeg for så vidt enig i for sønnens vår skyld. Og han er verdens beste pappa så det er ikke det. Det er bare det at jeg kan ikke forestille meg en hel uke uten gutten min. Jeg prøver å si til meg selv at jeg sikkert blir vandt til det,men det hjelper ikke.Noen som er eller har vært i samme situasjon? Hva skal jeg gjøre? Sakal jeg utsette dette til sønnen vår er større eller skal begynne å tenke litt mer på meg selv og mitt liv?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå