32 år, dårlig tid?

[Anonym bruker]

Hei, jeg er 32 år. Synes dere jeg har dårlig tid? hmm, føler det av og til selv..men det har liksom ikke passet før nå. Er nå klar og mannen min også. Hva hadde dere tenkt i min situasjon? Tenker jo selvfølgelig at..tenk om vi kommer til å bruke lang tid..tenk om, tenk om..

[Mamzen]

Det går vel fint!! Du kan jo satse på å få ungene tett. Det er nok noe i at svangerskapene kan føles tyngre jo eldre man blir, så jeg hadde ikke villet ventet lenger.

Slutt å tenk, og sett igang med litt action!

[Sløvi]

Jeg er 32, og er nå fire dager over termin. Jeg og mannen har bodd sammen i 10 år, og følte ikke at tiden var inne før nå. Vi stresset litt i starten, for det gikk jo ikke på første forsøk! Jeg har nytt hver eneste dag av dette svangerskapet, og har aldri vært i så godt humør som nå. Tipper du blir en moden og flott mor :-D Stå på!

[Anonym bruker]

Hei Sløvi

Kan jeg spørre hvor lang tid det tok før du ble gravid? (hvor mange pp)

Og forresten Lykke til med det forestående:)

[Anonym bruker]

Dette er så individuelt, men jeg ville dele noen av mine tanker med deg:

 

Jeg er 33 år, og får snart nr 2.

Var 31 år da nr 1 kom.

 

Vi hadde prøvd en god stund da vi endelig unnfanget nr 1, og vi følte at det var på tide, selv om vi jo begynte å prøve først da jeg var helt i slutten av 20-åra. Omgivelsene presset også veldig (venner/fam/kolleger).

Tror det kommer veldig an på livsholdning, utdannelse, karriere, jobb og hva man føler man har oppnådd og ønsker å oppnå i livet, når og om man ønsker barn. Vi er jo forskjellige.

Men skulle tro du ønsker barn, siden du er her...

 

Vi ventet lenge, og gjorde våre ting. Men når det kom til stykket, og vi ville prøve, så brukte vi litt tid. Det medfører også tanker og "stress". Livet er ikke lett å planlegge. Noen ting bør en hive seg uti, og ikke gjennomanalysere. Jeg føler at det å få barn er en slik ting, NÅR en nærmer seg/passerer 30, og har gjort masse. Dersom en ønsker seg barn da!

 

Har venner som dessverre har ventet FOR LENGE og ikke har fått barn, selv om de ønsket seg det i utgangspunktet. Enten fordi tida gikk fra dem, eller fordi de fant ut at de ikke kunne få. Har og venner som sliter med å få det til, men håper, prøver og strever - lagt opp i 30årene.

 

Jeg er 33 år i dag. Og dette er siste svangerskap. Kjenner på meg at to er nok, for jeg er ikke like energirik og utholdende som jeg var for noen år siden. DET er og et moment.

 

MEN, jeg er glad jeg fikk gjøre alt det jeg fikk før jeg ble gravid. Var lykkelig for å endelig bli det!!! OG elsker å være mamma. Familielivet blir hva du gjør det til. Og derfor taper man ingenting på det!

 

[Sløvi]

Hei, du! Det gikk nok fem pp. Etter at jeg gikk til gynekolog for å kontrollere eggstokkene med UL, og fikk se og høre at alt var som det skulle, gikk det på et blunk Tror nok psyken kan spille en et puss...

 

[Anonym bruker]

Det kommer vel an på hvordan en ser på det. Selv er jeg nå 25 og venter mitt 3 barn (sannsynligvis siste), og jeg kan ikke skjønne hvordan noen (i fast forhold) kan vente helt til de er 32 før de får barn. Men det er meg, og vi er vel alle forskjellige (heldigvis). Men jeg ønsker deg masse lykke til og håper at ting klaffer snart nå når du endelig er klar =)

[Anonym bruker]

en liten kommentar til sistemann (anonym). Forstår hva du mener, men hvor lenge man 'venter' har jo noe med hvor gamle man var da man traff hverandre. Vi har vært sammen i 3 år og er glad for at vi har ventet. Tror det er viktig, i hvert fall for oss, å ha litt tid sammen i starten uten barn også.. Når barna blir store og reiser ut av redet, kan vi se tilbake på hvordan vi hadde det da vi var bare to. Og vi VET at vi hadde det fint da også..

[Anonym bruker]

5 mnd er vel innenfor normalen, men sikkert litt for spennende i ventetiden ja.. håper det klaffer for oss fort, men er forberedt på at det kan ta tid..

[Anonym bruker]

Jeg er selvfølgelig enig med deg der, mente dersom man har vert sammen en stund og har det bra. Det er kjempe viktig å være trygg på hverandre og forholdet før en bestemmer seg for å sette barn til verden.

Men skjønner liksom ikke helt hva folk snakker om når de sier at det er så mye en skal oppleve før en får barn, som om vi som har fått barn tidlig har gått glipp av noe eller sluttet å leve. Syns iallefall ikke vi har gått glipp av noe ( har vært kjærester i 10 år) heller tvert i mot, vi reiser fremdeles på konserter og opplever ting uten barn.(fysisk, er det vel som sent å rekne å begynne å produserer barn når man er 32, med tanke på komplikasjoner osv....) Når våre barn begynner å bli store å klarer seg selv, er vi fortsatt ganske unge, så da får vi nyte den tiden på en annen måte enn de som får barn sent. Mener ikke at det ene er rett og det andre galt, men blir bare så lei av de som "syns synd" på oss som fikk barn tidlig, og gikk glipp av så mye.

[Anonym bruker]

først må jeg si at alt må ikke planlegges så forferdelig bestandig!ta ting som det kommer .men det er en kjennsgjerning at etter 30 daler fertiliteten drastisk på de fleste damer.og ingen lege hjelper deg før du har prøvd MINST ett år med å bli gravid.og HVIS du da trenger utredning og etterhvert assisstert befruktning er dette som er en diger mølle å komme gjennom.det kan ta mange år fra du får mistanke om at du kan trenge hjelp til du evt får prøverør.og når du har begynt med prøverør er det ikke det noe som er gjordt fort heller.mye planlegging og mange ganger må prøvingen enten å ta ut egg eller å sette inn egg vente for kroppen din har ikke reagert nok eller den har reagert for lite.så tiden flyr og fertiliteten daler.

leger sier derfor at man ikke bør vente for lenge,for trenger man hjelp er 30 år egentlig å være gammel.

ikke for å skremme deg da:)de fleste klarer jo brasene på egen hånd,men det er noe å ha i bakhodet:)

[Maren-mi]

Hei !!

 

Jeg er nå 32 år. Vi var heldige og ble gravide i 2 pp da jeg var 25 år. Hun var godt planlagt, men jeg stresset ikke.

Neste ble påtenkt 3 år etterpå, men lot vente på seg og kommer ikke ut før nå , har termin om 3 dager. Altså brukte vi vel 3 år på nr to, var desverre innom 3 SA etter rad. (fikk utredning, og før dette var kommet skikkelig igang, ble jeg gravid med denne) :-)

 

Jeg vil ikke skremme deg, men jeg synes 32 er sent. Men siden dere ble klare først nå, er dere innstilt på det, og vil komme til å klare det fint

 

Vi brukte lang tid, men jeg STRESSET med det denne gangen, nettopp pga den biologiske klokka. Ikke i starten, for jeg trodde jo at det kom til å gå like fort som med første.... Så mitt råd, unngå å stresse med å bli gravid, men slå deg til ro med at barnet kommer når det kommer.

 

Jeg angret meg på at vi ikke begynnte prøvingen før det var gått 3 år. Jeg hadde hest, og ville trene denne til konkurranse før vi fikk flere barn, samtidig hadde jeg som mål å bli ferdig med utdanning.

 

 

Men i vårt tilfelle skulle ikke det være så lurt.

Og den store grunnen til det, er økonomiske grunner som nå har oppstått. Jeg har gått på yrkesrettet attføring de siste 3 årene, og er ennå ikke ferdig. Etter permisjonen nå, har jeg ennda et år til med praksis i min utdanning. Dermed tror jeg ikke det blir flere barn enn to på oss, fordi jeg må bli ferdig med utdanningen min først. Ved attføring får jeg bare engansstønad, og vil ikke ha råd til flere permisjonsår.

Jeg valgte tilslutt å sette bort hest og gi blaffen i utdanningen, og heller satse på å bli gravid fortest mulig....men som altså tok så lang tid likevel.

 

Men det kan godt hende vi vil ha en attpåklatt om noen år... ;-) min mor var 41 da hun fikk nr 5 og lillebroren min :-) så det går ann å få sent.

 

 

Ønsker deg lykke til med prøvingen, du har en spennede tid foran deg. (dere).

[Anonym bruker]

Svigerinna mi er 38 år og svogeren min 34. Nå først vil de ha barn. Hun satser på to på rappen. Går vel flott det

[Snart ferdig! FØDEKLAR]

Er 36 og venter nr. 3 no...Synest ik du er gammel, eg:0))

[petite fleur]

Jeg synes heller ikke du er gammel:) Jeg er 31 og venter min første nå. Går alt som jeg vil, kommer nestemann om 3 år;) Jeg har 2 venninner som venter sin første i løpet av de 6 neste månedene, den ene er 35 og den andre 33. En annen venninne fikk sin første nå i sommer - hun er 33. Noen kommer i gang litt senere en andre, av forskjellige grunner. Jeg foreksempel, måtte finne mannen i mitt liv først:)

[Yarn]

32 år er slettes ikke gammelt:) Fertiliteten synker da ikke så drastisk etter de fylte 30. Er det ikke omtrent det som er gjennomsnittet i Norge i dag for førstegangs?

 

Selv er jeg 32 og venter mitt første. Akkurat passe for meg, iallfall

[Bine66]

32 år - da er du i beste alderen )). Fikk mitt første med 36 år (etter vi har prøvd i 3 mnd.) og nå nr. 2 med 40 år (fungerter ved første EL!!!).

Vi var nok litt heldige, vi.

 

Bare prøv og ikke stress !!!!

[mari.a]

selv er jeg ung mor (24år) -m nr 2 i magen..mener gjennomsnittsalder for førstegangs er rundt 27 år på landsbasis-men her jeg bor (oslo/bærum) er gjennomsnittet høyere-rundt 30 mener jeg å ha hørt..mange grunner til det og ser mange fordeler også v å vente m barn til denne alderen - bla a m tanke på "eget liv før familielivet setter inn", reiser, partner, utdannelse, økonomi, karriere osv-kjenner nesten ingen på min alder som har barn-og alle i min barselgruppe fikk sin førstefødte etter fylte tredve (de var mellom 31-37år)...jeg følte meg kjempeung!!ser sjelden folk på min alder som har barn-og ingen av mine venninder har tenkt på det på mange år enda...dette først og fremst pga utdannelse, jobbmuligheter, partner, økonomi...tror rundt tredve er en fin alder å få barn på-og det er normalen her jeg bor.. Min førstefødte var ikke planlagt-men ville minst ha to -og ville ikke at det skulle være mange år imellom de....så da var d bare å kjøre på:)men satser på å få sistemann rundt 30 års alder..

[solsikke pike+pikeimagen/uke41]

Syntes du ikke har dårlig tid i det hele tatt. Masse lykke til videre. Prinsesse 1 som er 15 måneder brukte vi 5 måneder på da var jeg 29 når hun kom og er 30 når prinsesse nr 2 kommer om 1 måned. Helt perfekt alder for meg =0)

[Anonym bruker]

blir 34, venter nr 1...alder er ingen hindring, men tilfeldigheter spiller inn samt fruktbarhet etter 35!

[Anonym bruker]

ifølge fertilitetslegen så begynne du å bli "gammel" ved 30 årsalderen jo.fikk nummer 1 av meg selv når jeg var 25,men ville gjerne ha en til med en gang,men ble ikke gravid.gikk ett år å prøvde og snakket da med gynekologen min og jeg måtte daførste gå i minst 6 mnd for å ta tempen hver morgen å skrive det på et skjema,så måtte jeg tilbake for at han skulle se på den.fant da ut at jeg ikke hadde eggløsning så ofte .problemet var hormoner som ikke helt spillte på lag med meg og skaffet meg cycter.han søkte meg da inn på fertilitetsklinikk og det tok lang tid før jeg kom inn.fikk da beskjed om at de engentlig skulle søkt meg inn på sykehuset for å sjekke egglederenefor i så mange tilfeller var det tette eggledere som kunne ha skylden også,men siden jeg alt hadde ett barn og ikke hadde skiftet partner og derfor ikke hadde hatt kjønssykdom imellomtiden slapp jeg det.det sparet også litt tid for meg.

jeg kom ikke inn på fertilitetssykehuset før etter 2.5 år!!og etter noen mnd og mange sjekker tterpå fant de ut at de ville sette meg på prøverør.dette var i april og jeg kunne ikke begynne med medesiner før i august og da ble eggene satt inn ca i oktober.men de ville jeg skulle prøve hormontabeletter først de mnd jeg måtte vente.

jeg ble da gravid første mnd!!!!!

mendet skulle da ta over 3 år fra jeg begynte å prøve å få barnet til de skulle ta prøverør.

legen sa at det var bra jeg ikke hadde ventet lenger for noen hadde fertiliteten gått veldig ned allerede ved fyllte 30.mange ventet for lenge og ble rett og slett for gamle i køen innen de fikk prøvd.

hun her over var 32 og prøver å bli gravid,men tar det like lang tid med henne så er hun jo raskt 35 år!!!det er derfor de sier du ikke skal vente for lenge.du får ikke hjelp med en gang nemlig.

er ikke psykisk du er for gammel hvet du,er ingen alder å få barn på ved 32.er strax 32 selv jeg og venter nummer 3.

legen sa tilmeg når jeg ble gravid med hormoner at sjangsen var minimal ,en til en million at jeg skulle bli gravid av meg selv.og i og med at jeg alt hadde brukt den minimale sjangsen vmed nummer en ,trodde han ikke jeg kom til å trenge prevensjon engang.men etter ikke fullt 2 år ble jeg gravid av meg selvlikevel:)