Anonym bruker Skrevet 14. september 2007 #1 Skrevet 14. september 2007 Den dama skulle vært bura inne! Psykiske problemer up my ass, hun kan da for fan FORSØKE Å OPPFØRE SEG SOM FOLK!!!! Etter 30 år som mammas omsorgspersom, lekekammerat og klagemur finnes det faktisk grenser for hva man vil høre fra den kanten. Og nå presterer hun å forlange at jeg skal hjelpe henne (60 år) å flytte til en større by hvor hun skal få seg jobb. Uføretrygdet i 20 år også FORVENTER hun faktisk at hun kommer til å få seg jobb??? Når nyutdannede 30åringer står i kø for å ta ekstravakter på sykehjem og super'n!!! Drittkjærring. Vær så god flytt, men kom ikke til meg når du ikke har fått deg noe å gjøre!
Kirsebæra Skrevet 14. september 2007 #3 Skrevet 14. september 2007 den dagen mammaen din dør kommer du til å angre på at du skrev akkurat dette innlegget. ær glad du har en mor! ikke alle som har det nemlig! blant annet jeg.
Gjest Skrevet 14. september 2007 #4 Skrevet 14. september 2007 Ja...enig med du! 60 år..da er hu jammen gammal nok til å ta vare på seg sjøl!
Gjest Skrevet 14. september 2007 #5 Skrevet 14. september 2007 karinahl; jeg har også en mor som gjerne må brenne for min del. Jeg har kuttet kontakten med henne, etter en oppvekst full av faenskap fra hennes side. Iblant er det ikke nok å være mor, man må faktis gjøre seg fortjent til barnas kjærlighet. Men innmari trist å lese at du ikke har moren din *trøsteklemmer*
Kirsebæra Skrevet 14. september 2007 #6 Skrevet 14. september 2007 Ser nå at jeg kanskje har formulert innlegget rimelig feil....altså...det jeg reagerte på var den skitt kastingen av moren...selvom hun hater moren, så kunne hun kanskje ha formulert seg annerledes. Mye bannskap og slikt...ble trist av å lese detinnlegget...vanskelig å forklare....men forstå det den som kan...
Gjest Skrevet 14. september 2007 #7 Skrevet 14. september 2007 Er ikke vanskelig å forstå at du reagerer når du selv er uten mamma.
Anonym bruker Skrevet 14. september 2007 #8 Skrevet 14. september 2007 Jeg må si at jeg reagerer sterkt på dette her! Du er jo ikke riktig navla! Nu må du pinadø skjerpe deg! Du er en skam for hele din familie, ja hele samfunnet! Jeg fatter ikke hva du tenker på! Hvordan går det an å være så lite opplyst! Har du gått fullstendig fra vettet? Jeg må si at jeg reagerer sterkt på dette her! Du er jo ikke riktig navla! Nu må du pinadø skjerpe deg! Du er en skam for hele din familie, ja hele samfunnet! Jeg fatter ikke hva du tenker på! Hvordan går det an å være så lite opplyst! Har du gått fullstendig fra vettet? Jeg må si at jeg reagerer sterkt på dette her! Du er jo ikke riktig navla! Nu må du pinadø skjerpe deg! Du er en skam for hele din familie, ja hele samfunnet! Jeg fatter ikke hva du tenker på! Hvordan går det an å være så lite opplyst! Har du gått fullstendig fra vettet? (Repeat til fade…) Hilsen mor
Anonym bruker Skrevet 14. september 2007 #9 Skrevet 14. september 2007 Hehe... Emm jah, Anonym Mor. Her inne er nok de fleste mødre bare så det er sagt. Det finnes faktisk folk som hadde solgt selv sine nærmeste til satan for en billig penge, uten at man på noen måte er gal i hodet eller har gått fra vettet noen plass. Heldigvis gjelder ikke dette alle, men man må faktisk kunne forvente at andre viser forståelse for andres problemer, enten det dreier seg om en splitter pine gal mor, eller at Reima ikke kom i riktige farger i år.
KaMa Skrevet 14. september 2007 #10 Skrevet 14. september 2007 Du er hjartlig velkommen i DDF. Demoniske Døtres Forening. Stedet hvor døtre med 30 års fartstid innen temaet "mødre som forårsaker snått, banning, frustrasjon, tårer m.m." fritt kan utgyte nevnte kroppsvesker og lyder. Alt svelges unna med rikelige mengder vin. Vi har alltid plass til en til. :-)
Gjest Skrevet 14. september 2007 #11 Skrevet 14. september 2007 Jaja. jeg er glad min mamma er hos meg i dag og hjelper meg å pakke til min flytting. Hva skulle jeg gjort uten min gode, snille mamma? ) Mulig hun innerst inne banner over at det er panikkpakking i kveld, men i så tilelle gjør hun det mens vi står med hodet ned i kartonger på hvert vårt rom. Og før noen sier noe, nei, jeg sitter ikke her og skulker jobben, vi begge to tar oss en pause nå;-) Hun med bok og jeg med dib. Kjempeglad i mammaen min!
Anonym bruker Skrevet 14. september 2007 #12 Skrevet 14. september 2007 Finnes det en DSF (demoniske svigerdøtres forening)? Mamma er verdens beste, men svigermor skulle jeg gjort mye for å slippe.
Anonym bruker Skrevet 14. september 2007 #13 Skrevet 14. september 2007 Kan hende svigermora di hadde gjort mye for å slippe å ha deg som svigerdatter å Har du tenkt på det da?
Anonym bruker Skrevet 14. september 2007 #14 Skrevet 14. september 2007 Hehe, hun kunne godt få slippe for min del. Men det er mannen min faenskapen hennes har gått mest utover, og han som har sliti med henne i over 30 år. Hun er nok mer glad i meg enn jeg er i henne, og tror ikke hun skjønner hvor kjip hun er.
Anonym bruker Skrevet 14. september 2007 #15 Skrevet 14. september 2007 Nei skal ikke være lett. Du får slite videre med svigermor fra Hell ) LYKKE TIL:O)
Northernlights Skrevet 15. september 2007 #16 Skrevet 15. september 2007 Mulig hun ikke har behandlet deg rett i mange år. Men uansett har du èn ting å takke henne for:at hun ga deg livet! Du får kort og godt heller bryte kontakten med henne, om hun kun har negativ innvirkning på deg. Og la henne stå på egne ben. Uansett; ikke hat henne, vær så snill. Hun ga deg som sagt livet.Uten henne hadde du aldri vært født. Og har du barn,kan du faktisk tenke over at de heller ikke hadde vært født,hadde det ikke vært for din mamma.
KaMa Skrevet 15. september 2007 #17 Skrevet 15. september 2007 Det er noe av det dummeste jeg hører, at man skal være evig takknemlig for at man har fått livet. Barn som blir fysisk eller psykisk misbrukt, ignorert, generelt vanskjøttet sitter kansje ikke å føler så fryktelig stor takknemlighet for å få muligheten til å leve et umulig liv. Ellers er det så fryktelig mange kvinner/mødre som får barn med et heller dårlig utganspunkt. For å oppfylle egne behov for å bli elsket, ikke være alene, for at ideen om det perfekte liv skal oppfylles, uten å tenke over hva det innebærer. Dette går som regel på bekostning av ungene. Å være evig takknemlig for at man har blitt født er så dønn urimelig som det kan bli.
Anonym bruker Skrevet 15. september 2007 #18 Skrevet 15. september 2007 Amen KaMa. Om man har opplevd et sant helvette etter man kom til jorden så er man kanskje ikke så innmari takknemmelig ovenfor hverken mor eller far, og hadde kanskje mange ganger ønsket å slippe. Men vi velger ikke våre foreldre, og heldigvis holder de fleste ut. Desverre finnes det lite forståelse i samfunnet for at man faktisk ikke elsker sine foreldre over alt på jorden og egentlig ønsker dem til et varmt sted. Det er uriasjobb å være barnet til noen som setter seg selv først. Det forventes at man skal stille opp, elske sin mor og sin far, være den voksne i forholdet, ta ansvar og heve seg over de værste krumspring som foreldre finner på. Samtidig kjenner man jo at man ikke makter, man kommer til kort, og for èn gangs skyld vil man kun ta seg av seg selv. Man blir revet mellom forventningen om å stille opp, og ønsket om å overleve selv, for man blir faktisk slukt av krevende foreldre. Jeg bruker all min energi på å akseptere min mor (og far, men han er ikke tema her). Da har jeg det faktisk ikke i meg å være takknemmelig! Hun hadde gjort et langt klokere valg om hun hadde avsluttet svangerskapet når hun ventet meg. Men til hennes forsvar, hun ble sykere etter fødselen, og hun visste nok ikke bedre den gangen for 30 år siden. Jeg tar èn dag i gangen, og ser frem til den dagen mamma klarer seg på egen hånd.
KaMa Skrevet 15. september 2007 #19 Skrevet 15. september 2007 Jeg mener det er et privilegie å få være forelder, ikke å være barn (eller bli født). Regner med det er du som er HI, og jeg håper du klarer å finne ut av det. De fleste av oss er lojale mot våre opphav, og strekker oss lengst mulig for å gjøre det som er forventet av oss. Som barn av en som er psykisk syk, er vel denne lojaliteten og pliktfølelsen sikkert større enn hos andre. Håper du klarer å ta vare på deg selv, og at du har noen som avlaster deg i forhold til din mor. Og du er fremdeles velkommen i DDF. ;-)
Anonym bruker Skrevet 15. september 2007 #20 Skrevet 15. september 2007 Jeg kjenner også hat til min mor, hun er til tider ond. Hun gjør alt for å ødelegge, jeg har måttet sitte å¨høre på dritten hennes nå i 30 år jeg også !!! 60 åringer my as
Anonym bruker Skrevet 15. september 2007 #21 Skrevet 15. september 2007 Må da være mange andre uti den store,vide verden dere kan hate istedenfor deres egen mor? Hat er en forferdelig ting å ha i hjertet. Hat går ofte over til bitterhet. Og bitterhet gjør deg til et dårlig menneske.
Anonym bruker Skrevet 15. september 2007 #22 Skrevet 15. september 2007 Nå er vel kanskje bitterhet en ganske naurlig ting å føle når livet er blitt ødelagt av egoistiske , manipullerende, syke og onde foresatte... Hat eller ei, bitter blir man nok uansett.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå