Gråting om nattan

[Anonym bruker]

Kommer han til å gå fra meg pågrunn av barnegråt.?

 

Lille babyn har gråti mye i det siste, nekter å sove. det er ikke konstant gråting men det føles jo ut som omtrent hele tiden. Han sier han hater baby gråt. Å da tenker jeg, hvem er det som er gla i det? Å istad sa han den gråtinga om nattan tar skikkelig på meg. hun gråt 5 min før han skulle våkne. Hun sover nemlig på rommet våres. å når jeg sa det, så sa han ikke så mye, vet ikke om han hørte etter. igår sa han var sur pågrunn av da fikk vi ikke kose, kose mener jeg se på tv sammen å holde hverandre i hendene osv. Kalt ungen til å med dritt unge 2 ganger på rad, noe som får meg veldig forbanna. han har også trua med at om hun fortsetter sånn, orker ikke han å være i nærheten.Han er ikke barnefar men han så babyn som sin egen! men nå er jeg ikke sikker lenger?

[Anonym bruker]

hei, forstår at du blir forbanna dritt unge kaller man IKKEbar selv om han ikke er biologisk far. har selv 3.barn en av dem hadde kolikk skrek i ett sett hver kveld fra kl 18.-3 om natta når han sovnet var jeg utslitt men fikk ikke hjelp av min ex.han bare la seg med ørevern sykt .....så hvis din sambo ike tåler litt barne gråt så spørr han hva han egentlig tror om små barn. barnet ditt kan gråte hvias du er annspent pga.sambo...prøv å legge deg med barnet på et annet rom.og la han stå opp innimellom å trøste det, mulig han får en mildere følelse hvis han ser at barnet trenger trygghet.lykke til

[-Hengebuksvinet-]

Jeg hadde aldri godtatt sånne kommentarer fra mannen min, men sønnen min var litt eldre da vi ble sammen. Så vi har vel ikke hatt samme problemstilling.

 

Det virker som om samboeren din ikke helt vet hva det innebærer å ha et lite barn i hus, og kanskje er han ikke helt moden for den tilværelsen. Sannsynligvis innser han ikke selv hvor hårreisende kommentarene hans er, siden han selv fortsatt lever i egoboblen der egne forlystelser og intersser er viktigst. Ikke har ansvar for noen, på samme måte som du har.

 

Det kan jo likevel være håp for forholdet deres, om dere begge er villige til å jobbe for det. Men jeg tror du må være helt tydelig på dine forventninger til han, og si klart fra om at du ikke kommer til å akseptere denne typen utbrudd pga helt naturlig babyoppførsel. Jeg ville nok også søkt hjelp hos familievernskontoret, og spurt om de fantes noen hjelpetiltak for familier i deres situasjon. Det kan jo også være en ide å la samboeren få ansvaret for barnet i korte perioder, eller å la han få ansvaret for enkelte ting med babyen, sånn at han må forholde seg litt mer til barnet.

 

Lykke til, og vit at du kan forvente mer av en partner. Min mann våket f.eks over sønnen min når han var syk, allerede første høsten vi bodde sammen.