Litt eldre mødre som bevisst har ventet med barn...

[Gjest]

Jeg fikk barn da jeg var 30, så jeg er en av dem som ventet med å få barn til jeg var ferdig utdannet og hadde jobbet litt, men synes ennå ikke jeg har kommet helt dit jeg vil jobbmessig. Satser på at det ordner seg fremover nå, for meg var det å få barn på dette tidspunktet riktig uansett.

 

Det jeg lurer på er dere som ventet ennå lengre, bevisst, til dere følte dere virkelig hadde fått kremjobben. Tenkte dere i ettertid at dere egentlig burde hoppet i det tidligere?

[Gjest]

Jeg er ikke i målgruppen for spørsmålet ditt, siden jeg snart har to barn og fremdeles er i tyveårene. Men jeg kan alltids dytte opp innlegget ditt og dele mine tanker om temaet mens jeg gjør det.

 

Jeg har klare planer for hvor jeg vil karrieremessig og mener jeg har lagt et godt grunnlag. Jeg har bevisst valgt og få barn mens jeg fremdeles er ganske ung (i slutten av tyveårene), for jeg kan ikke se at det skal være bedre eller enklere å være i slutten av tredveårene/tidlig i førtiårene, ha en stilling med mye ansvar og forpliktelser og så plutselig sette i gang med en relativt krevende spedbarnstid. Men som sagt, for min del er det bare synsing, og ingen erfaring...

[Mom2Two]

Signerer tøffetøffs innlegg...

 

Jeg har vel gjort helt motsatte valg av deg i grunnen..

 

Jeg ville ha barn relativt tidlig, tror man da er mer fleksibel, har mer energi osv. osv. Jeg fikk mitt første barn da jeg var 25 år, midt i jusstudiet (som er et ganske krevende studium).

 

Jeg har fått to barn underveis i studiet, og er faktisk fortsatt ikke helt ferdig, skriver nå på avhandlingen min, og har bare den igjen da.

 

Jeg tror det er en fordel ikke å vente. Selvsagt har man bedre økonomi, får etablertseg i arbeidsmarkedet etc om man venter, men jeg tror det er flere fordeler med å få tidlig. Når man da begynner å jobbe, er ma ikke en "fødselspermisjon waiting to happen", man har gjort unna nattevåk, de verste barnesykdommene ol., og man har mer energi å gi i forhold til jobb. Det er krevende med småbarn, ikke noe jeg ville kombinert med en krevende jobb.

 

Dessuten er det kjempefint å få barn som student på den måten at man da faktisk har masse fleksibilitet i hverdagen. Jeg har kunnet ha lav terskel for å være hjemme med syke barn, vært med på alt som har foregått i barnehagen, hentet tidlig mange dager, tatt noen hjemmedager, fri hele sommerferien, andre ferier osv. osv. osv.

 

Folk må selvsagt gjøre som de føler for, og noen møter jo ikke mannen i sitt liv før de runder 30 heller, men jeg forstår ikke helt tankegangen med å utsette barn til langt inn i 30-årene.. om man ikke må. Det går faktisk an å leve livet_med_barn også, man trenger ikke leve det ferdig først (utdanning, karriere, reise fra seg, kjøpe hus osv.).

[<3 storefis&lillefis <3]

Bare for å sette innlegget ditt litt på spissen, så kjenner jeg en jente som fikk sitt første barn da hun var over 30. Da hadde hun fått en KJEMPEjobb i et anerkjent firma og mannen hadde også en veldig bra jobb...Da passet det fint å få barn... Problemet var bare at arbgiveren var mindre fornøyd med de lykkelige omstendighetene, og det ble så surt miljø fordi hun var gravid at hun måtte sykemeldes osv og ser seg om etter en annen jobb....

 

Poenget mitt er hvertfall at hvis man tenker altfor mye på karriere, så kanskje det egentlig "aldri" passer å få barn... Det er jo et valg man må ta.. og et valg man ikke bør angre eller tenke formye rundt, for sannheten er jo at man ikke får gjort noe fra eller til likevel....

[Carnivale]

Jeg ventet med å få barn til jeg ville HA, sånn skikkelig Var 30 da førstemann kom. Studerer enda jeg da, så ventet ikke til jeg var ferdig med slikt før barna kom.

 

Var mer det at jeg ikke følte for å få barn tidligere, jeg ville jobbe, reise, feste... Jeg er VELDIG glad jeg ikke fikk barn tidligere.

[Gjest]

jeg fikk barn som 21 åring og har nå et år i igjen på master i miljøtek. offshore. Allerede fått jobb, med en meget god inntekt! Og med gode utsikter til å får en leder stilling med topplønn innen de neste 5 årene.

 

kan gjørers det andre veien også!!!

 

alldri angret på at jeg VALGTE å få barn tidlig!

[Tante_Sofie]

Hei,

 

Jeg hadde klare tanker om hvordan jeg ville ha det ang rekkefølgen på utdannelse, jobb og barn....

 

Og siden jeg brukte litt tid på å bestemme meg vedr. utdannelsen ble jeg over 30 før vi var klare til å få barn.

 

Mine mål var/er som følger:

 

1. Utdannelse

2. Jeg ville jobbe i et stort firma i noen år(Godt å ha i bunn..følte jeg)

3. Barn nr 1 hvis vi kunne få, når vi følte oss klare, etter at mål 1 og 2 var nådd.

4. Finne en jobb i nærmiljø

5. Barn nr 2 hvis mulig

6. Tilbake til jobb max 80%

 

Mål nr 6 skal snart settes i live, da jeg har to barn og permisjonen er over for siste gang. Skal tilbake i jobb ca 15 okt.

 

Jeg tenker ikke så mye på karriere innen jobben. Viktig å ha en jobb jeg trives med og føler at jeg får benyttet utdannelsen i. Dersom jeg ønsker mer utdannelse og klatre mer i jobben er det noe jeg vil vurdere når barna er større. Jeg hadde nok problemer med å konsentrere meg om studiene da jeg ikke hadde barn. :-)

 

 

[Carnivale]

..nå var spørsmålet om de som var eldre da de fikk barn angret da, om de ikke heller skulle ønske de fikk ungene tidlig

 

Tror ikke noen angrer på at de FÅR barn, tidlig ellers ent.

[tuppemor-75]

jeg er vel hva du kategoriserer som en eldre mor. jeg ventet med å få barn til jeg både hadde fullført min 7-årige universitetsutdannelse, samt fått noen års med arbeidserfaring. nå må jeg legge til at jeg har aldri, og kommer aldri til å bli veldig opptatt av karriere. mitt mål er å ha en interessant, og givende jobb, som lar seg kombinerer med at jeg får vært mye sammen med mine barn, samt at de har korte dager ca. 6 timers dager i bhg.

 

ang den kremjobben som du nevner, så tenker jeg lite på det, samtidig som jeg tenker at det vanskelig lar seg kombinere med det familielivet som jeg ønsker. jeg har også en mann, og han er mer opptatt av jobb og karriere enn meg, og dette bidrar nok litt til at jeg (ikke ofrer meg), men synes jeg har en fin givende jobb, som godt lar seg kombinerer med det å være småbarns mamma.

[Gjest]

Jeg fikk barn som voksen, med god aldersforskjell. Den første var planlagt, den andre var flaks. Var ferdig m utdanning og hadde jobbet i mange år + tatt videreutdanning. Nøt friheten til å kunne redusere stilling i en periode og likevel ha god økonomi, råd til ferier etc. Så det er fordelen. Bakdelen er at jeg ser unge jenter i barnehagen som jeg tror er skoleelever på utplassering, mens de er mødre - og jeg ser sikkert ut som bestemora til ungen min i deres øyne;-)