"Amme-press"?

[Anonym bruker]

Føler dere presset i forhold til å MÅTTE amme, eller tar dere det som det kommer?

[*1+1=2 små*]

jeg tar det VELDIG som det kommer, jeg er sikker på at jordmødrene bare vil hjelpe men mange tar det kanksje litt feil(altså type mas). det ER faktisk ikke bare å legge ungen til bryst også funker det(som oftest;) ).

 

Jeg kommer til å prøve, hvis det etter mange forsøk ikke funker, så går jeg over til morsmelkerstattning, er ikke værre enn det:)

 

Mødre som ikke får ammet er jo ikke dårlige mødre:)

[Fløffy]

Tror det er viktig med "propaganda" for å få mødre til å amme - det er jo kjempeviktig for barna. Men jeg gruer meg til å komme på barsel selv og ikke amme (dette er jeg veldig bestemt på!).

[Anonym bruker]

Tror det må få være opp til enhver kvinne..press hjelper ikke, heller omvendt.

Jeg ble presset, fysisk, av en barnepleier som tok tak i brystet og dyttet babyen til..nokså ubehagelig, og langt innenfor min personligesfære..jeg fikk helt hetta.

Ammet en uke.

 

Ille når presset er så stort at vi lyver på helsestasjon, jeg gjorde, og sa at jeg ammet mye lengre enn jeg gjorde, for å slippe moralpreika..

 

Tror "trø varsomt" absolutt gjelder på dette området. Amming er bra, men ikke om mor ikke klarer det..og føler hun må.

[Anonym bruker]

...tror absolutt ikke på type propaganda..det skremmer heller enn å fremme, og gir mange veldig, veldig dårlig samvittighet..er enig i annet innlegg... TRØ VARSOMT.

 

Lykke til, enten dere ammer eller ikke...må få være en privatsak, og ikke noe man føler man må!

 

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Synes det er ille med jordmødre og helsesøstre som sier til den nybakte mora at hun må amme for det er best og blablabla UTEN å høre på mora. Det er sååååå vanlig å ha problemer med amming, og det er ikke alle som vet hvorfor amminga ikke går så bra, for det er jo så mange faktorer inni bildet.

 

F.eks. i en situasjon der mor har såre brystvorter, og det gjør vondt å amme...ja, det er normalt at det gjør vondt, spesielt i starten, men det finnes faktisk såkalla fagfolk som sier kun dette: "ja, det er vondt å amme". Hva med å undersøke om babyen suger riktig? Kanskje den også ligger for lenge ved puppen ved amming, og derfor får ikke brystvortene nok fri. Finnes jo dem som sier at babyen skal die så ofte og så lenge som den vil for den suger kun når den er sulten...dette stemmer jo IKKE!

 

Altså...konklusjonen er at det er greit at man blir oppfordra til å amme, men det hjelper ikke en dritt med folk som skal mase og komme med spydige komentarer, eller ikke komme med noen tips i det hele tatt.

 

Anbefaler dere å stikke innom ammedebattforumet på dib hvis det er noe dere lurer på ang amming...der er det ingen som finner på å dra i puppene deres!:-)

[Serial mom]

Siden dette er første barnet vårt,så vet jeg ikke om jeg får det til eller om jeg i det hele tatt får melk,men jeg håper det. Er innstilt på at jeg vil amme,og helst fullamme så lenge det går,men har ikke tenkt så grundig på det,i tilfelle jeg ikke får det til,kommer til å føle meg skuffa og trist,for amming er en kjempefin ting,synes jeg! Er noe med at en legger unødig press å seg selv også,og da er fallhøyden stor om en skulle "mislykkes" med det man hadde satt seg som mål.(i dette tilfellet amming) Får ta det som det kommer,men ikke får slite meg i puppene,de er MINE og jeg kan kontrollere dem helt fint selv!

[*1+1=2 små*]

jeg er enig i at å være spydig ikke hjelper, men jeg personlig tror at mange gir opp for fort....der er vi litt tilbake til den angående hu ene jordmora i "jordmødrene" som mente at kvinner tyr til smertestillende for fort....vi vil ha det enkelt(beklager men sånn er det).

 

Blir det vondt, gir vi opp

blir det vanskelig, gir vi opp

hvis det ikke funker med en gang, gir vi opp.

 

Det jeg blir mest forundra over, er at folk ikke klarer å åpne munnen sin, helt ærlig det er jo voksene mennesker og det er vi og, så hvorfor ikke si: Jeg ammer ikke, PUNKTUM. INGEN kan tvinge deg, men du må da kunne stå for dine valg?

 

Som sagt, jeg mener ikke at folk som ikke ammer er dårlige mødre, jeg et jo ikke om jeg klarer det selv en gang;) Men jeg vil prøve, hvis det ikke funker så lar jeg vær, men jeg prøver mer enn 1 dag:P

[Maren-mi]

Hva er grunnen til at dere slutter i såfall ?

Morsmelk er uansett det beste for barnet :-)

 

Jeg kan komme på en eneste grunn: ikke nok melk. Men har man ikke nok melk, kan man jo prøve å legge barnet til ennda oftere, eller pumpe seg. Man bør også amme om natten, har jeg lest et sted.

 

Hvis grunnen er vanskelig ammestilling, må man jo bare prøve seg fram for å få en bedre stilling, og hvis man er sår, må man prøve diverse for å bøte på sårheten.

Jeg ble vedlig sår på barsel med første. Det var mest pga dårlig stilling, hvor hun sugde for langt ute og dermed trakk i brystvorten min. Men pleierne viste meg, og jeg var villig til å prøve, så det ble bedre etterhvert. Jeg fikk samtidig prøve å legge på sjøskjell pga sårheten, og det hjalp veldig.

 

Jeg ammet helt til 1 årsdagen hennes, og da sluttet hun helt av seg selv-på dagen :-) med nedtrapping selfølgelig, ellers hadde jeg nok fått problemer .

 

Men jeg er absolutt ingen ekspert, har bare ammet en gang til nå, så jeg er spent på denne gangen hvordan det går.

[Anonym bruker]

..tror det er andre grunner utover de du nevner, til at noen ikke ammer..

Jeg har selv et så komplisert forhold til egen kropp, at det å amme, mens noen ser det, gir meg total angst...kanskje bare meg.

 

Jeg har mannet meg opp, og er klar til å prøve i smug, men også klar til å be påtrengende/velmenende holde seg unna, og la meg være i fred.

Jeg er klar til å si det som det er, om jeg ikke får det til, at neitakk,-ikke hjelpe meg, jeg vil ikke amme.

 

Tror ikke alle gir opp uten kamp...

 

Ære være dere som klarer å amme, ønsker det og får det til..

:-)

[Fløffy]

Jeg sluttet å amme pga brystbetennelse som medførte et opphold på 1 måned på sykehuset med en baby på 6 uker som ikke fikk nok mat. Tror de fleste forsøker - jeg synes i alle fall at man skal det! Mister man melken eller synes det er veldig ille (av en eller annen grunn som må være opp til den enkelte) synes jeg man skal få lov å slippe. Mitt barn har ikke vært mer syk enn andre barn og er smart som et lys, så det har nok ikke hatt stor innvirkning. Men jeg missunner de som kan slenge frem puppen og får alt til med en gang - da hadde jeg også ammet!

[Sløvi]

Jeg er HELT innstilt på å amme, men har en soleklar intimsone som ingen får trå over. Har hørt mange fortelle om pleiere som tar tak i puppen, drar og presser. Til og med presset hodet til barnet inn til brystet slik at barnet fikk aversjoner mot å amme. Ble flaske der i gården... Min jordmor sa hun kjente til dette problemet, og har skrevet på helsekortet mitt med store bokstaver, markert med gult, at jeg IKKE ØNSKER AMMEPRESS!!! Da slipper jeg å ta den diskusjonen når jeg er på mitt mest slitne og kanskje mest sårbare.. Men som sagt, jeg vil amme, men i mitt eget tempo, UTEN PRESS!!!

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Her er i alle fall noen grunner jeg kommer på:

 

Ikke nok melk eller melk i det hele tatt

Barnet suger ikke godt nok eller nekter å ta pupp

Får ikke til pumping

Mor synes det å fullpumpe blir for slitsomt

Ikke nok næring i melka

Seksuelle overgrep

Dårlig forhold til egen kropp

Diverste smerter

Brystbetennelser

Bruk av medisin

Vil ikke amme

Barnet tåler ikke melka hvis mor har spist visse ting, og mor må derfor unngå svært mye mat og dette blir slitsomt i lengden

Barnet tåler ikke morsmelk generelt

Det kjennes mer ut som tortur enn kos

Mor må ha næringen selv

Mor blir gravid eller får mensen og melken endrer smak og mengde og barnet vil ikke ha

Far vil mate ungen

Mor må vekk

Barnet får tenner

Mor får ikke til å amme offentlig eller pumpe og vil ikke isolere seg og barnet

Mor sliter fysisk eller psykisk pga melk i puppene

Foreldrene kommer fra et land der det ikke er vanlig å amme

 

 

 

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Forresten en viktig gruppe til...barnet er sykt eller prematurt.

[Lille Under]

Jeg ammet sist, fullammet til 6 måneder. Jeg tenkte ikke på noe annet alternativ og stresset heller ikke så mye med det. Tok det vel egentlig som det kom? Jeg har vel heller sett på det som mer praktisk å alltid ha med maten på meg, ferdig temperert, men synes de første ukene var slitsomme med vonde pupper og melkespreng (ingen hadde fortalt meg det...). Nå skal det være sagt at ingen spurte meg om jeg skulle amme eller ei, det er litt "selvfølgelig" på barsel... Jordmor har hatt egen ammegruppe i min kommune dette svangerskapet (1 gang), og der sa hun en ting som jeg synes er verdt å ta med seg. La babyen få den første, gule råmelken etter fødsel, da denne "modner" / smører tarmsystemet ferdig og gjør godt for fordøyelsen senere. Etter det kan man heller ta et valg om man vil amme videre, eller ei. Men ser at en del argumenter som vanskelig forhold til egen kropp kanskje gjør dette vanskelig uansett, da.

[*1+1=2 små*]

vil bare svare på noen av de tingene du skrev, de fleste gir for meg ikke gode nok grunner...

 

 

f.eks: det er mer vondt enn kos....hvem har sagt at å gi pupp BARE er kos? Det er en måte å gi ungen mat på, at det blir kos etterhvert som man får det til er jo greit nok..men man kan jo ikke gi opp bare fordi det er vondt en stund.

 

at ungen reagerer på ting man spiser: til nå har jeg konstant hørt at folk sier at de fint klarer å styre unna mat som de ikke for "lov" til å spise i svangerskapet, så hvorfor er det mer vanskelig når man har fått barnet??

 

vet ikke hvor mange unger som ikke liker morsmelk, det kan ejg ikke uttale meg om

 

Mor skal bort? Far vil mate ungen? Man kan vel pumpe seg slik at far kan gi mat noen ganger? Beklager men det høres ut som en " jeg gidder ikke " grunn.

 

Overgrep, problemer med kroppen, baby får tenner osv osv er jo gode grunner, men det gjelder vel ikke alle?

 

Smerter må man vel regne med? Man har akkurat født et barn, da tåler man vel litt vonder i puppen? En betennelse er jo slik jeg har skjønt et resultat av feil amming, da bør man få hjelp!

 

Sorry, men jeg synes mange bare ikke gidder fordi det er vanskelig....

[gla_mamma]

Jeg vil bare oppfordre dere som er førstegangsfødende å stå på og jobbe litt for å få til amming. Jeg plagdes lenge med å få melkeproduksjonen igang (den kom ikke før jeg kom hjem etter 5 dager) og vi arbeidet mye for å få til amming. Når alt gikk bra, så var ammestundene kjempeviktige for meg - og jeg var så stolt av at jeg klarte å amme i 11 mnd til slutt. Så hvis du har lyst å amme, så stå på, for det er virkelig lettvint og flott:)

[*1+1=2 små*]

der bekreftet du det jeg tror, at det ER vanskelig i starten spesielt siden melka ikke kommer før etter ca 3 dager(?) men hvem har sagt at det å få barn, det å amme og det å styre med alt dette er enkelt?

 

Jeg kommer jaffal til å prøve ALT jeg kan for å amme, hvis det etter flere mnd. ikke funker fordi jeg ikke har melk(tviler at det blir noe problem, lekker siden 22. uke) så kan jeg gi opp!

 

Men faen så praktisk med melk i puppen:P Riktig temp, alltid i nærheten og klar til bruk;)

 

(vil virkelig bare si igjen at jeg IKKE mener noe stygt om folk som ikke ammer, men det er min mening om saken:) )

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Kjenner du virkelig mange som slutter med å amme like etter fødsel? For tallene viser at de fleste ammer de første ukene, og når mange av dem få som slutter gjør dette pga "gode nok grunner", så er det strengt tatt ikke mange igjen som gjør det fordi "de ikke gidder", og da er det rart at nettopp du kjenner så mange. Forresten...hvis en tar vekk det med å ikke gidde så blir vel setningen at mange slutter fordi det er vanskelig...er ikke det en god nok grunn?

 

Virker som du har tolka dette som om alle de som slutter å amme gjør dette like etter fødselen...slik er det jo ikke.

 

".eks: det er mer vondt enn kos....hvem har sagt at å gi pupp BARE er kos? Det er en måte å gi ungen mat på, at det blir kos etterhvert som man får det til er jo greit nok..men man kan jo ikke gi opp bare fordi det er vondt en stund." Jeg sa ikke mer vondt enn kos, jeg sa: "Det kjennes mer ut som tortur enn kos" For mange gjør det vondt hele tida...fysisk og/eller psykisk.

 

"at ungen reagerer på ting man spiser: til nå har jeg konstant hørt at folk sier at de fint klarer å styre unna mat som de ikke for "lov" til å spise i svangerskapet, så hvorfor er det mer vanskelig når man har fått barnet??" Fordi det kan være snakk veldig mye mat...er liksom ikke bare alkohol, fet fisk og spekemat, men bl.a. melkeprodukter, løk og egg.

 

"Mor skal bort? Far vil mate ungen? Man kan vel pumpe seg slik at far kan gi mat noen ganger? Beklager men det høres ut som en " jeg gidder ikke " grunn." Ikke alle som kan pumpe seg, og det er ikke alle mødre som greier å være rundt babyen sin 24/7.

 

"Overgrep, problemer med kroppen, baby får tenner osv osv er jo gode grunner, men det gjelder vel ikke alle?" Døh...selvfølgelig gjelder dette ikke alle, men det gjelder jo noen! De andre grunnene er jo nettopp på lista for disse er grunnene for de andre. Dessuten kan det være sammensatte grunner.

 

"Smerter må man vel regne med? Man har akkurat født et barn, da tåler man vel litt vonder i puppen?" Noen har jo smerter hele tida, og som sagt er det ikke snakk om kun like etter fødselen.

 

"En betennelse er jo slik jeg har skjønt et resultat av feil amming, da bør man få hjelp!" Mange sliter med tette melkeganger, og dette kan føre til brystbetennelser. Det finnes mange andre grunner til tette melkeganger og brystbetennelse enn feil amming.

 

 

Uansett ikke ditt syn på grunnene som er til skade for de som slutter å amme (med mindre du sier dette til dem), men når jordmødre og helsesøstre har de samme holdningene og gir uttrykk for dette.

 

 

 

[Anonym bruker]

..er en av de som aldri fikk til amming..Litt trist, fikke det bare ikke til..

 

Men, vil oppmuntre alle til å prøve, for noe som IKKE er praktisk, er å dra med morsmelkerstatning overalt, måtte varme på dette..koke på flasker...

 

hadde jeg hatt en god amme-pupp hadde jeg vært super glad!

[Anonym bruker]

På meg så har dei prøvd å stappa puppen i munnen på begge mine, når eg fekk dei opp på brystet rett etter fødsel. Syns det har vore heilt greit, etter så masse "grafsing" i underlivet, bryr du deg ikkje serlig mykje om at dei tar litt i puppen. Det er jo heilt naturlig at babyen skal søke etter brystet, er jo ein del av prosessen.

 

Har full forståelse for at ikkje alle får det til eller har lyst, men trur det er viktig at ein har eit avslappa forhold til det, og tru sjølv at EG skal klare det. For dei fleste er det vanskelig, og då er det viktig å ikkje gi opp.

 

Eg har amma begge mine, men har hatt mine problemer med såre bryst vorter, tette melkeganger, og brystbetendelse. Eg er kjempeglad at eg

ikkje ga opp, for etterkvart når ein begynner å få det til, skapar det eit herlig bånd mellom mor og barn!

 

[*1+1=2 små*]

enig i at jordmødre og helsesøstre må være forsiktige med å uttale seg

 

Mener som sagt ikke å tråkke noen på tærne, men det er bare slik jeg har oppfattet det!

 

Hvis grunnene er nok for folk, er det johelt opp til dem:)

 

Nei jeg sier jo så klart ikke til en person at de bør prøve mer, men jeg personlig vil prøve mer enn noen uker!

 

Men jeg beklager, viste visst ikke nok om dette temaet til å uttale meg

[Anonym bruker]

har 2 barn fra før og venter mitt 3 og har ikke ammet en eneste gang.mitt eget valg.først og fremst fordi jeg ikke kan orke at noen kommer borti brystene min.ikke en gang min mann får ta på de noe særlig.jeg blir kvalm bare med tanken og får vond følelse i magen.kommer sansynlighvis av at jeg ble misbrukt sexuelt som barn.

men GJETT om jeg får kommentarer til det at jeg ikke ammer.til og med av fremmede mennesker på kafe skal spørre meg om jeg ikke ammer!!!syntes det er direkte frekkt!det er en ting ikke jeg skal behøve å unskylde eller forklare til noen.

var fryktelig redd for fødselen av samme grunn som jeg ikke ville amme og hadde med brev som det sto om min situasjon og at jeg ikke måtte presses til å amme.og det gjorde de ikke heller.de var veldig forståelsesfulle på sykehuset.

ser ikke at noen skal bestemme hva andre vil gjøre heller.jeg snakket med legen min om dette at amming skal beskytte mot allergi og vi har mye allergi i familien.han sa at den forskjellen er så liten uansett.det hadde liten hensikt.for i beste fall utsatte man allergien bare og i tilfeller der det er mye allergi hjelper det ingenting.

kjenner mange som har følt seg så presset fra alle hold at de sitter å griner å gruer seg til å mate babyen sin for det gjør vondt eller andre ting som er galt.å mate babyen skal være kos for alle parter og det er jammen meg kjempekoselig å sitte med den lille i armkroken å gi tåte også.for ikke å snakke om at pappaen kan komme mer på banen,og det er godt både for pappaen selv,babyen og mammaen!jeg og min mann er oppe annenhver natt med babyen første tiden.har vi gjordt hver gang og kommer til å gjøre det nå også.han får være med på alt like mye som meg fra første stund og barna har like god kontakt med pappaen sin som meg.

de som vil og kan amme er det jo kjempebra,men det er helt feil å proppe hodet til mødre om at det er HELT nødvendig å amme uansett,for det er det nemlig ikke.

de kommer jo til og med med sprøyt om at barn som ammer er mer inteligente og ikke blir fete.det er så dumt at kan ikke tro at noen kan tro på det engang!!

mine barn har aldri vært fete og ikke tynne.og de ligger aldeles ikke bak andre i inteligens eller utvikling.og andre barn jeg hvet har bare fått mme likeså!