Den som tier samtykker.....

[Anonym bruker]

Dette har ikke bare med fødsel å gjøre, men om helsenorge. Disse varslerne som sier fra om noe ikke er som det skal på sykehus og andre helseinstutisjoner. Hva om en jordmor ikke gjorde plikta si under din fødsel. Svikta på det groveste og trampa på deg når du låg nede. ???? Hva om ingen støtter din påstand????

Ikke-varslerne, de som ikke sier ifra om forhold som truer sykehusenes/virksomhetenes økonomi, omdømme og truslene mot deres kollegers liv og helse? Hva skal vi egentlig mene om dem?

 

Det er all grunn til å diskutere varsling og varslerne. Men mer og mer slår det meg at debatten egentlig er snudd på hodet; hvorfor skal vi diskutere om det skal være tillatt å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen? Burde vi ikke heller diskutere hvorvidt det skal være tillatt å ikke si ifra når du ser din kollega gjør feil, blir mobbet, mobber,sikkerhetsprosedyrer eller lover som brytes?

Det finnes gode grunner til å holde munn. Erfaring, såvel som forskning, forteller oss at varsling er risikofylt. Å holde munn avstedkommer sjelden eller aldri mobbing eller andre represalier. Den som holder munn blir ikke omplassert eller mister ansvar og oppgaver, og ingen anklager den som holder munn for illojalitet. Varsleren risikerer karrière, kolleger og vennskap, personlig økonomi og familieliv.

Ikke i en eneste sak de senere år har jeg sett at ikke-varslerne, de som holdt kjeft om svineriet, blir stilt til ansvar. Ikke-varslerne er de som har vurdert fordeler og ulemper ved selv å varsle, eller vurdert å støtte andre som varsler, men som har kommet til at de personlig har mest å tjene på å holde munn. Mest å tjene på å ikke støtte kollegaen som sier ifra. Sågar mest å tjene på å motarbeide varsleren, selv om de vet det er galt. For egen vinnings eller bekvemmelighets skyld.

 

Hva skal vi egentlig mene om dem?

 

Jeg hadde ikke orket å leve med meg selv om jeg ikke hadde sagt fra om noe som burde vært fremme i lyset....