Da møtte jeg veggen..og nå ser alt bare svart ut!!

[Gjest]

ble hentet med sykebil og hele pakken i natt,trodde seriøst min siste time hadde kommet..fikk ikke puste,svettet og skalv som bare det..må ha svima av et øyeblikk og.

og jeg aner ikke hvordan jeg fikk ringe mamma.

husker bare små klipp frem til jeg våknet på sykehuset.

hadde et angstannfall...det kom som kastet på meg.

knakk sammen foran legen som ikke ville sende meg hjem før evt imorgen. han så ikke på det som forsvarlig å sende meg hjem idag:s

 

aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre..hadde aldri trodd jeg skulle nå bunnen,men det har jeg jo virkelig nå. alt er svart og jeg klarer ikke se det positive på noe..hvordan skal jeg klare meg aleine med 4 unger?? hvordan skal jeg noensinne kunne stole på en mann igjen??

vil jeg noen gang komme meg opp av denne bunnen??

alt er rot i hode mitt nå..bare griner..er helt oppgitt!

 

ble langt dette,men måtte bare få tømt meg litt.

[Odine!]

Klem.

[3b@rnsmor-30*]

uff.. skal ikke si jeg vet hvordan du har det, for det vet jeg ikke....

men jeg skjønner at du er helt på bunnen....

 

du må nok bare se å få litt hjelp... det er mange måter å få hjelp på... familie, venner, ta kontakt med barnevernet og hør om avlastning... de er behjelpelige de =)

 

tenker på deg!

masse, masse lykke til!!!!

 

stoooooooor klem fra meg =)

[MammaTilTre*augustbaby*]

vet ikke hva eg skal si eg..vil bare gi deg en STOR klem!

[KineMor ♥C&M&O♥]

*klem*

 

Husk at bak mørke skyer er det sol!

[Lucie*OgGuttaBoys*]

klemmer deg godt

[Diva Muffin]

Enda en klem!

[Tommage♀♂]

Uffda! Vet ikke hva jeg skal si jeg... Men det positive er at nå er det bare en vei å gå; OPPOVER!

Håper du har noen som kan hjelpe deg!

 

Stor klem til deg!

[Monajenten]

Stor klem fra meg også.

[adelia*termin 18/10*]

Dette høres tøft ut for deg glansvaska.. Er egenlig ikke rart med tanke på hva du har vært igjenom siste tiden.... Jeg tror det vil være viktig for deg å ta i mot den hjelpen du kan få i tiden fremover...

Du vil klare deg, det er jeg helt sikker på..

Mann legger du på hyllen en lang stund.. det er mitt råd.. Når du er klar for det, prater du med den du eventuelt treffer om hva du har opplevd(selvsagt når du føler tiden er inne).. Så tar dere det derfra:)

 

Prøc å se det som at nå er du på bunn og da er det bare en vei, og det er opp... Du har 4 flotte barn som trenger mammaen sin, så nå må du ta den tiden du trenger til å komme deg..

 

God bedring min venn..

 

klem

[Gjest]

stakkars deg....

sender deg en stor klem

*klemmergodtoghardtpåglansvaska*

 

huff..

[*Emma & Mathias*spire i magen*]

Uff, det var leit å høre..

 

Det er vondt, fortvilende og tøft å "gå i kjelleren", alt føles håpløst, og veien opp fra kjelleren kan være lang og vanskelig, og til tider føles ut som en evigvarende labyrint, men ta deg tid, ta i mot all hjelp du kan få, og la andre hjelpe deg å finne veien opp.. Så vil du snart se åpningen..

 

Det er ingen skam å be om hjelp, søk barnevernet om avlastning i en periode, til du får ting litt mer på plass.. Bare å få litt fri i helgene hjelper masse :-) Snakk ut om følelsene dine, og støtt deg til gode venner, og familie..

 

Håper det løser seg for deg, og ting vil bli bedre etterhvert.. Det lover jeg deg..

 

Stor trøsteklem fra meg :-)

[MammisOgTøffer`n]

You know where i am snupp.............

 

SMASK!!!!

[grå :)]

sender en stor klem

[LegallyBlond]

Huff da... Kjenner deg ikke, men kjenner igjen nicket ditt og har lest mange av innleggene dine.

Har faktisk tenkt noen ganger når jeg har lest noen av innleggene dine at hun der har jammen mye å styre med!! Synes det er utrolig at du har klart deg så bra som du har gjort jeg. Er egentlig helt naturlig at du får deg en knekk sånn som situasjonen er.

 

HAr hatt angstanfall jeg også (bare en gang heldigvis, og ikke så ille som deg da) og vet at det er IKKE noe moro.... Men trøsten er athar man nådd bunnen man kan iallefall ikke få det mye verre, så da må det bare gå en vei og det er opp =)

Du kommer nok til å finne deg en flott mann du kan stole på med tid og stunder, nå får du bare gi deg selv tid til å få hverdagen og livet igang igjen.

Tror vi mennesker er skapt for å komme oss videre, man må bare prøve å finne noe (ett eller annet, kanskje bare småting som å kjøpe seg en fin blomst, et smil fra en av ungene osv) positivt hver dag og prøve å fokusere på det. Og ta imot all hjelp du kan få framover!!

God bedring!

 

*klem*

 

 

[Gjest]

takk for alle klemmene:) dere er snille.

 

vet innerst inne at det kan bare gå oppover nå..men føler ingen vits å glede meg over noe lenger...er bare så sinnsyk redd for å bli skuffet og såret igjen.

samidig så vet jeg at jeg må bite tenna sammen og begynne å fungere for guttene sin skyld..de er det kjæreste jeg har på denne jord. vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem. men så er jeg redd for hvordan jeg skal klare å ta meg av de aleine:(

har fått tilbud om hjelp av venner og familie,og det setter jeg stooor pris på.men kan ikke forvente at de skal stille om 24/7..ikke det at jeg kommer til å måtte ha hjelp 24/7.

men har vel innsett at jeg må krype til korset og ta imot den hjelpen jeg blir tilbudt ja.

men er noe med den stoltheten vi mennesker har..er farlig å be om hjelp;)

[♥♥ M ♥♥]

Har fulgt med på innleggene dine, og meg må si du er utrolig tøft. Er kjempe tøft å ta seg av fire barn alene. Og i tillegg ha en sånn duste eks. Men som de andre sier, så kan det bare gå oppover nå.

Og ta i mot all hjelp du får

Dette går nok bra skal du se.

[Gjest]

Sendt deg pm jeg

[lille je]

Mer klem!

[Lykke ♥gutt05 & jente08♥]

så mye som du har gått igjennom i løpet av denne sommeren, så er det ikke rart at du gikk på en smell! Men som andre også har sagt, nå kan det bare gå en vei - jupp - oppover!!!! Klem fra meg også!

[Twintipp og himmelblå]

Huff da:-( Men, det er jo et signal fra kroppen.. Husk at du må ta deg tid til å ta vare på deg selv. Det er INGEN skam å be om hjelp, selv om det ofte er vanskelig for oss kvinner.

Takk ja til hjelp!

Jeg kan love deg at du vil komme deg helt på topp, men det er jo en prosess frem dit, og den prossessen har du allerede startet...

 

Det er kanskje vanskelig for deg å se at du noensinne vil klare å stole på en mann igjen etter det sviket du har opplevd. Men, engang vil du være der at du tillater deg å gjøre det. Du vil se at du treffer en mann det er verdt å ta sjangsen å stole på:-) En mann som fortjener din tillit!

 

Aldri tvil på at gleden vil spire i deg igjen, for det vil det!! Selv etter alt dette vonde vil du høste erfaringer og komme styrket utav det!

 

Han er IKKE verdt at du tillater deg å se tilbake, se fremover, ta et skritt av gangen, og før du aner det er dette bearbeidet og du er igjen på solsiden:-)

 

God klem til deg glansvask..

[Gjest]

 

*en hel bøtte hekseklemmer*

 

Du kommer til å komme deg gjennom dette også, vennen! Men det blir gjerne mørkt som hælvette før det lysner igjen, og akkurat der er du nå. Vet hvor vondt det er, skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre.

 

Håper du har noen gode venninner/kamerater?

[Odine!]

Husk at det å hjelpe en venn kan være en glede mere enn en byrde.

 

La dem få lov til å hjelpe deg. En annen gang kan det være de som trenger hjelpa di.

[Solitude]

Pass deg... for nå kommer det en SUPER KLEM !!!

 

Når det er svart, så hjelper det ikke å tenke for mye på at det er så svart. Det svarte er svart, men man kan prøve å blande inn andre farger for å lyse det opp litt

 

Snu tankene, ikke tenk.. Hvordan skal jeg klare meg med 4 unger. Begynn å skive de tankene ut av hodet, tving de ut. Og inn med løsnings "modus", og tanken: DU SKAL KLARE DETTE. DU KAN KLARE DETTE. DENNE BUNNEN = DU MÅ BARE FINNE EN STIGE OPP.

 

Ta imot hjelp, dette er ingen tid for stolthet. Ta imot all den hjelpe du bare orker.

 

Lett for meg å sitte her og skrive, men tro meg. Det var en tid jeg var ganske nærme den bunnen du snakker om. Og nå mange år senere så kan jeg svare at det går an å kjempe seg sin vei oppover og stå sterkere en før.

 

Og selvom det er slitsomt, og alt virker helt håpløst og ingen vei ut. Så finnes det ALLTID en vei ut. En må bare fokusere på å leite og holde i troen at sakte men sikkert så blir alt bedre.

 

Kom igjen, finn din indre "fighter" og kjemp imot. Du kan, du klarer, og du vil komme deg ut av dette.

 

 

[Gjest]

sender deg en stoooor dose lys og kjærlighet!

 

håper du finner håpet og gleden i alt igjen..lykke til!