Dette med smerte under fødsel... (litt langt)

[Gjest]

Våger meg på påstanden at akkurat her har jeg faktisk bitte litt erfaring fordi jeg har tre ganske ulike fødsler bak meg og dermed tre veldig ulike smerteopplevelser og vil derfor gjerne si et par om dette med smertetreskel og hvordan man kan vite hva som er vondt for andre eller ei. Dvs, jeg kan ikke si noe om hva som er vondt for andre, men jeg kan si noe om hvor utrolig ulik fødselsmerter kan være og at det da jammen ikke er rart at noen sitter igjen med følesen av at det er det jæ*** de har vært med på, mens andre synes det var mye bedre enn f.eks å gå til tannlegen. For jeg har faktisk erfart begge deler! Vil gjerne bare dele min erfaring rundt dette fordi som vil lese, er jo helt frivillig :-)

 

Under første fødselen, som ble satt igang pga svk.forgiftning, gikk det veldig fort. Gikk fra 2-10 cm på litt over en time, hadde knapt pauser mellom riene og de pausene som var var ikke smertefrie. Og det var helt sinnsykt og ubeskrivelig vondt, så vondt at jeg faktisk kjente bevistheten gled unna på rietoppene. Så vondt at jeg bare ulte av smerte, klorte meg fast i sengen og verken fikk med meg noe særlig noen sa utover et og annet bruddstykke og alt bare var i tåke. Jeg har brukket armen på to steder, samt fått skulderen ut av ledd, alt på en gang, men dette var faktisk værre. Men til gjengjeld var ikke pressriene noe særlig vonde, jeg synes det svei og var ubehagelig, men jeg synes faktisk ikke det var noe videre vondt å presse ut ungen. Hadde pressrier i ca 45 min.

 

På andre fødsel, som startet av seg selv, tok det tid. Reiene var ikke så veldig lange og ikke så fryktelig vonde heller. Kroppen fikk god tid på seg og jeg mange gode smertefrie pauser. Tok vel ca 8-9 timer fra jeg første gang ble undersøkt og hadde 4 cm åpning til ungen var ute. Men på slutten, siste 1-2 cm gjorde det derimot skikkelig vondt, da gled jeg inn igjen i den tåken jeg husket fra første fødselen, men det var likevel ikke like ille fordi jeg fikk pauser og hadde enn viss kontroll. Til gjengjeld var det vondre å få ut babyen, trodde seriøst jeg revnet fra A-Å, men under hele fødselen verken hylte, skrek eller brølte jeg noen gang, bare jamret endel og peste ;-) Den var i grunnen helt overkommelig, men absolutt vondt på slutten ja.

 

Så kom tredje fødselen da, som startet skikkelig etter et døgn med hyppige maserier. Da vi kom inn til første sjekk og jeg hadde 4 cm åpning hadde jeg ikke hatt en rie på lenger enn 30 sekunder, mange varte bare 5-10 sekunder og de var bare småvonde, har hatt menssmerter som var mye verre enn dette. De tok seg litt opp etterhvert, men fortsatt var de fleste riene korte, under 40 sekunder og så lite vonde at jeg knapt jamret, bare pustet på. Skjønte ingenting jeg når jordmor fant 8 cm og jeg fortsatt ikke hadde hatt vondere rier enn menssmerter. Og slik fortsatte det helt til full åpning, ca 3,5-4 timer etter første undersøkelse. Og seriøst, jeg tar faktisk heller den åpningentiden der glatt foran noe tannlegebesøk, hehe... Men pressriene derimot. Ikke ti ville hester hadde klart å holde igjen skirkene som unnslapp med når ungen kom nedover, det gjorde helt sykt vondt og jeg følte hele kroppen gikk i fillebiter, var bare så vidt jeg ante at barnepleier plutselig stod og holdt ene benet mitt, var helt vekke. Ut kom da ungen til slutt etter en 6-8 pressrier, med armen inntil hode skulle det vise seg, og derfor den ekstra smerten.

 

Så 3 fødsler, alle uten smertelindring (første fordi det ikke ble tid, de to andre fordi jeg følte jeg klarte meg uten), men en helt grei hele veien, en superlett i starten og grusomt vond på slutten og en omvendt, forferdelig vond i starten, men ikke noe særlig vondt på slutten. Poenget mitt er bare at det går ikke an å sammenligne fødsler, det går ikke an å si at noen overdriver smertene, at andre skal spille tøff og underdrive eller noe som helst, og jeg tror det har lite med smertetreskel å gjøre, men hvordan fødselen forløper rett og slett.

[meg & to små vampyrer]

Ja, det er jeg enig i. Det er jo helt umulig å måle en subjektivt opplevd smerte slik at andre kan sammenlikne og uttale seg.

 

Og så må jeg si at jeg synes det er veldig respektløst å si til andre at de "overdriver smertene" ved fødsel. For det vet de jo ikke noe om og det kan de heller aldri gjøre.

[Gjest]

Nei ikke sant? Og det er veldig sårbart også. Jeg følte meg som DEN pysen etter åpningsriene på første fødsel, følte andre sa det var vondt, men ikke så ille, men jeg synes det var grusomt og lurte på om jeg virkelig var så pysete av meg og tålte så lite smerter. Men etter å ha født to ganger til vet jeg at det ikke var tilfelle, første fødsel sin åpningstid VAR faktisk veldig, veldig vond!

[meg & to små vampyrer]

Jeg må si at jeg synes du er veldig tøff som fødte flere ganger.

 

Alle har sagt til meg også at det ikke var så vondt å føde, men så forlarer de jo at de fikk ut den ene etter den andre ungenpå maks 5 timer og så skjønner jeg at selv om smertene er like kraftige så har kanskje jeg vært såpass sliten etter de første 15 timene at jeg opplevde noe helt annet enn de. Men da mener de jeg overdriver da, He he. Vel.

[Gjest]

Hva vet vel de om det? Utmattelse vil jo forsterke smerter også! Nei, føler med deg, INGEN skal fortelle noen andre at de overdriver smertene sine for alle opplever det ulikt! Så det så! ;-) Og jeg tøff? Hehe... Nei, jeg er nok ikke det, du skulle bare visst hvor mye jeg gruet meg!

[matchbox]

Takk, Alva, for flott innlegg. Synes det sier alt.

[meg & to små vampyrer]

Men du var såpass tøff at selv om første gangen var fæl, så klarte du flere.

 

[Gjest]

Takk :-)