nå orker ikke mer!!

[Anonym bruker]

vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.. enda 21 dager igjen til termin.(12 ifølge mens termin). men er så lei. imotsetning til de fleste andre her, så er jeg gravid alene. har ingen kontakt m barnefar.

er så utrolig hardt og være gravid alene. nå vet ikke jeg åssen d er å være gravid mens man har støtte fra barnefar, men d må være så utrolig mye lettere.

går bare hjemme å sturer. har gjort d i de to siste ukene. har seff familie og venner som støtter meg. men synes liksom ikke at de støtter meg nok. de har jo seff sitt liv, med jobb, venner og familie.

 

nå er jeg bare så lei! har prøvd alt for å sette igang fødselen, men skjer ikke noe! sikkert ikke så rart hvis han i magen ikke er klar..

jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre..

[Anonym bruker]

ups, skrev vist feil helt øverst der..

[Happy_girl med MiniMonster!]

uff, nei det kan ikke være lett å gå gjennom dette alene nei.. vet desverre ikke hva jeg kan si, annet enn at du får nesten bare være tålmodig. lillebabyen kommer når han/hun er klar, og da skal du se at alt blir stas :-) Du får prøve å finne på noe i mellomtia for å få dagene til å gå, vær sammens med familie og venner, og vær litt ekstra snill med deg selv den siste tiden.

 

Lykke til med tiden fremover iallefall :-)

[Lille Trille 2015]

Huff da - høres ikke bra ut.

 

Jeg er en uke på overtid og har heller ikke noe kontakt med barnefar, men i motsetning til deg er jeg ikke så lei faktisk selv om babyen gjerne kan komme nå Jeg er også veldig fornøyd med at jeg skal bli alenemor - jeg har hatt et fint svangerskap og har kost meg hele veien.

 

Jeg er egentlig veldig glad for at jeg kan gå hjem og slappe av uten mas fra en annen person - da får jeg virkelig slappet av og jeg har ikke hatt noe særlig med humørsvingninger heller. Jeg har masse venner og familie som jeg snakker med ellers, men er veldig glad i mitt eget selskap, og storkoser meg hjemme alene, ser gjerne på film/tv og gjør ting som jeg har lyst til.

 

Har venner som kommer til å stille opp dersom jeg ønsker det og familie rundt meg, men jeg liker å klare meg selv og gleder meg til å kose meg med den lille babyen som snart kommer. Tenker også på å føde alene, selv om jeg har flere som ønsker å være med. Men jeg har lyst å gjøre dette alene.

 

Håper du snart får babyen din og kan kose deg sammen med den Man trenger ikke noe mann for å ha det fint:) Det kommer til å gå kjempefint med deg.

 

Det er mange som er alenemødre her inne også - (se snart alenemorkategorien), så du er ikke alene. Kanskje det hjelper å prate med noen andre som er eller blir alenemor??

 

Lykke til med resten av svangerskapet og tiden etterpå. Det kommer til å gå kjempebra:)

 

[Anonym bruker]

jeg er oxo veldig stolt for at jeg gjør dette alene, men nå greier jeg bare ikke mer.. kansje jeg er deprimert jeg vet ikke..

kan ikke d være god nok grunn til å sette igang fødselen da?

 

[Anonym bruker]

Det er ikke så rart om man blir litt deppa på slutten.

All denne spenningen som de siste ukene representerer kan gjøre deg både trett og irritabel. Noen føler det som en belastning at alle rundt deg kommer med kommentarer, pluss at du går med tankene dine mye mer alene enn de som har sin kjære å dele alt med.

Tenk slik at dette gjør deg sterkere og tenk så stolt ungen vil bli av mammaen sin når den vokser opp og skjønner at du har gått gjennom dette alene. Jeg er ikke alene, men mannen min er bortreist hele tiden, jeg føler meg også deprimert. Jeg snakker nesten ikke med ham, men jeg tror det går over.

Jeg ordnet meg etter forrige svangerskap med en trillevenn. Jeg og henne møttes nesten hver dag, og vi trillet i en time i gangen. Vi delte tanker og vi fikk trim. Dette gjorde underverker for meg, og på den måten får du delt dine tanker med noen, og ikke minst med ei anna ei som også går i ammetåke og lever i en baby-boom-verden. Denne trille-vennen kan du jo treffe på mødregruppe eller annonsere på helsestasjonen. Jeg traff min på gangfeltet. Jeg trillet meg innpå henne. Kjente henne litt fra før av og så ble det til at vi avtalte å gjøre trillinga til en vane.

Hun har etterhvert blitt min hjertevenn.

Lykke til!