Anonym bruker Skrevet 13. september 2007 #1 Skrevet 13. september 2007 I mannen min sin vennegjeng er det en del sinnssykt sjalu damer.. Det er jo litt kjipt. Så de får aldri lov til noenting. Mannen min ble invitert på fest men han var for sliten til å dra på fest. Så sier han at "Jeg får ikke lov av XxXx å komme i dag" Greit nok, tenkte jeg,d et var jo bare denne ene gangen og de tenker neppe noe over det siden deres kjærester er så sjalu at det gjør vondt inn til margen å se på hvor kontrollerende noen av de er. Men nå har mannen min begynt å ljuge, rett og slett gjemme seg bak meg så vennene hans har begynt å reagere på at jeg er så sjalu og kontrollfreak. Jeg har aldri nektet ham noenting, jeg blir irritert når han aldri drar ut for det blir det jo krangling av. Eks. Politikk - her er han totalt uinteressert å sier til alle "jeg stemte det XxXx stemte". Barneoppdragelse: Jeg hører på det XxXx sier. Hun vet best. Vil du være med p åfest? Jeg får ikke lov av XxxX Fotballkamp da? Nei xXxX vil ha meg hjemme. Osv osv osv . Han har gjort meg til et slags monster som nekter ham å gå ut, nekter ham egne meninger osv. DEt er ganske ubehagelig for meg. Hvordan skal jeg ta opp dette med ham? Prøvde før i dag men det endte med at han ble dritforbanna. Det er litt ubehagelig for når jeg og ungen er ute på f.eks butikken og vi kanskje møteer noen av hans venner så sier de "jasså, er det du som handler idag, trodde det var N.N som måtte gjøre det jeg" osv.. Stygge blikk og ingen prater noe særlig medmeg om vi møtes.
Anonym bruker Skrevet 13. september 2007 #2 Skrevet 13. september 2007 kan ikkje du gjere det samme som han da? så innser han vell sikkert hvor dumt det høres ut.. å ikke minst, hvor teit det er!!
Anonym bruker Skrevet 13. september 2007 #3 Skrevet 13. september 2007 Ta igjen du. Når du treffer noen av hans venner så si at de får ta med seg samboeren på noe i helga fordi du er lei av at han ikke vil finne på noe uten deg.. Eller noe i den dur..
Serenity Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ Skrevet 13. september 2007 #4 Skrevet 13. september 2007 jeg hadde blitt såpass forbanna at jeg hadde sagt klart ifra til mannen, eller (hvis han ikke hørte på meg) sagt klart ifra til vennene hans om hvordan det egentlig var... lumpent, javisst! men så er det ganske råttent gjort det som mannen din gjør også da, det er jo du som blir syndebukken fordi han ikke kan si ifra om hva han egentlig syns selv. det er feigt
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå