Hverdagen med små barn, hvordan er den for deg?

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 2,5 år og er nå hjemme i permisjon med ny baby. Tenker endel på hverdagen som begynner om noen måneder. Det blir ikke lett å være hjemmefra mellom kl 06.30 og kl 16.15 mandag til fredag med to så små barn...

 

Ønsker å høre hvordan andre har det og hvordan dere har ordnet dere. Jobber dere fullt? Har dere lang vei til jobb?

 

Takker for svar!

[mumsima]

Jeg er snart i samme situasjon selv. Og for meg er det bare helt uaktuelt å jobbe full tid med små barn. Denne tiden får vi liksom aldri igjen, og jeg tror små barn trenger foreldrene sine mest mulig.

 

Når fødselspermisjonen er over kommer jeg sikkert til å søke om delvis omsorgspermisjon uten lønn. Og eventuelt etterhvert bytte til en deltidsjobb. Hvis det absolutt ikke går økonomisk, kan jeg kanskje få en kveldsjobb i tillegg et par kvelder i uka.

 

Vi velger å nedprioritere en del luksus som f.eks. ferieturer, dyre klær og fine biler. For det meste er det nettopp prioriteringer det er snakk om.

 

Lykke til uansett hva du velger! :-)

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg, mumsima. Jeg er hjemme delvis med min 2,5 åring, vi koser oss hjemme. Jeg jobber deltid i helsevesenet og tar noe ekstra når det passer ut med lillegutt. Jeg kommer aldri til å jobbe fullt med små barn i hus.

[snart4barnsmamma]

Nå er eg heime i permisjon med nr2--Jenta på 2.5 går 50 % i barnehagen..Kjem til å søke lillegutt inn i april..Då kan eg jobbe dei dagane dei er i b.hagen ,og vere heime og kose meg med dei når dei har fri..Det blir ikkje aktuelt å jobbe fulltid med småunger..

Eg jobber berre som ekstravikar, og då kan eg eigentleg passe vaktene min ut frå når ungane er heime..

[2. gutten har kommet]

Ikke aktuelt å jobbe fulltid med små barn her heller. Har en sønn på 2,5 år og ny bebis kommer når som helst (håper jeg). Har 70% stilling i klesbutikk og det fungerer så fint hos oss. 3 dager i uka jobber jeg 9.30-15 og 2 dager 14-20. Så vi har lange deilige morgener hvor vi slipper å stresse avgårde og er hjemme til fornuftig tid. Mannen min slutter kl 15 han også så han og sønnen vår koser seg veldig de dagenme jeg jobber sent. Jeg er veldig glad for at vi har mulighet til at jeg kan ha redusert stilling.

[Gjest]

Er aleine med mine (2,5 og 4,5), så eg må nok jobbe fullt. Står opp 05.40, steller meg og lager meg mat. Vekker barna kl 6, kler dei og er i bilen 6.20. I barnehagen kl. 6.30, og på jobb kl 7. Ferdig kl 15, i barnehagen 15.30 og heime ca 16. Så er det middag, lek og kos, kvelds og natta.

 

Ikkje mykje eg får med barna, og siden me skal over på 50/50, blir det enda mindre. Men då jobber eg nok inn eit par dager i mnd, så eg kan ta fri med ungene.

[Anonym bruker]

Jeg har foreløpig bare ett barn, og vi jobber begge 100 prosent, men pga skiftordninger så er ikke alltid sønnen vår 100 prosent i barnehage. Men, han trives godt i barnehagen, så blir egentlig ikke så stressa av at han har fulle dager noen ganger.

 

Dette er kanskje litt på siden, men i det siste har det i grunnen overrasket meg hvor ofte folk snakker om "de viktige tre første årene" (e.l.). Jeg skjønner jo at det er en viktig tid for barna, men tror dere ikke vi som foreldre er viktige for dem lenger? (jo, det gjør dere sikkert). Men for meg føler jeg det nesten som viktigere å kunne ha muligheten til å være hjemme med barna mine f. eks. når de begynner på ungdomsskolen, når de er i puberteten, hvis de kanskje f. eks. opplever mobbing - mer enn å være hjemme med 2-åringen min nå. Mener ikke med dette å si at det ikke er verdifullt å være sammen med barna når de er små, men jeg bekymrer meg nesten mer for hvordan det skal gå med sønnen min når han blir eldre og opplever at verden ikke alltid er god. Hva har dere tenkt å gjøre da? Det er da jeg kunne ha tenkt meg kontantstøtte. Kjenner jeg nesten blir stressa av tanken av å ikke kunne være der for ham da.