Mannen min rører meg ikke lenger:(

[Talie]

Hei. Mannen min og jeg har et godt forhold. Det har aldri vært mye med sex, men det var mer før av både det og kos.

Det er jeg som tar initiativet for det meste.

....Nå er det nesten ikke en minste berøring en gang. Jeg spurte om han synes at det var uvant og litt rart at jeg var gravid, men han svarte nei. Nå kan jeg ikke huske sist vi hadde sex. Jeg kan knapt huske når han tok på meg sist.

Føler meg ganske lei meg på grunn av dette. Jeg har 10 ganger mer behov nå for å føle meg elsket og få berøring. Jeg har fortalt han dette, men det har ikke blitt noen endringer. Bare noen gir meg en god klem blir jeg rørt for jeg har så desperat behov av mer nærhet.

Noen som oplever det samme? Gode tips?

Vet ikke hva jeg skal gjøre.....dette går utover forholdet våres.

[Tutla84 og ICSI turneren]

Høres kjent ut! Jeg maser på han. Går bort til han når han ligger på sofaen og kviler. Prøver å få hans fysiske oppmerksomhet. Av og til funker det, av og til ikke........

 

Har og prøvd å snakke med han. Det funker for noen dager, men så går det i glemmeboka igjen.

 

Jeg savner også at han hadde kost med magen. Vist litt mer interesse over den lille som sparker og danser inni der. Jeg kjenner jo på det hele dagen, men det kan gå dagevis mellom hver gang han tar seg tid til å kjenne etter.

 

Så jeg håper også at noen har tips

[Anonym bruker]

Kan vi lage en klubb?

 

Akkurat slik hos oss også....

 

Må beeee om å få litt nærhet... Noen ganger går det greit , andre ganger eksploderer han for : HAN MÅ FÅ GI DET TIL MEG NÅR HAN FØLER FOR DET!!!!!

Uff.. Trasige greier asså...

[nr.4 på vei]

Hei... jeg har ikke dette problemet selv, da min kjæreste tar på meg hele tida. Syns så synd på han for formen min er så dårlig, og jeg er så kvalm om kvelden. Kaster opp og er så trøtt at jeg ikke orker å "ta meg av" han. Er redd han skal bli slik som deres menn er når jeg forandrer meg (at kvalmen forsvinner).

Men kan dere ikke prøve å gjøre noe for han som gjør han glad. Noe han liker å gjøre som dere kan gjøre sammen med han. Hva med en romantisk middag etterfulgt at masse lys og rolig musikk på soverommet. Litt sexy undertøy da så klarer han vel ikke å motstå. Det hele går vel ut på at han ser at du gjør en innsats for han, og viser din kjærlighet. Må rett og slett forføres... Kanskje han liker sykepleieruniform... hihi... da får dere noe å le av når dere kommer til sykehuset for å føde også...

bare noen tanker, vet jo ikke om det fungerer... Men kanskje verdt et forsøk.

Mange menn syns jo det er rart at det ikke lenger er de som står i sentrum for dere, men magen... Litt sjalu kanskje...

Lykke til..

[Anonym bruker]

Kjære Talie, du er ikke alene om å føle det slik. Senest inatt ble jeg rasende sint:( Vi har ikke hatt noe særlig intimitet i mer enn 3 måneder, bare to ganger i denne perioden. Han tar ikke på meg, kysser ikke meg lenger og jeg må bed ham, kjenne på babyen sperke hver gang=(

 

Inatt spurte jeg om han ikke synes, at jeg er så atraktiv lenger.

Jeg beskylte ham for å være utro, jeg sa at det var veldig uvanlig at menn i hans alder ikke hadde sex i månedsvis. Han bare lo og latterlig gjorde mine påstander.

I likhet med deg savner jeg varme hender som stryker meg, det at jeg kunne holde rundt min man og det å få vite at jeg er like pen som før.

 

Jeg har til og med bestemt meg for å gjøre ham sjalu når jeg får min kropp tilbake, ikke utro bare pynte meg, slanke meg og finne på mine egne ting. Da ser han jo hvordan det er å bli over sett!

 

Lykke til håper de kommer til fornuften og innser at vi faktisk, barer deres barn og at vi trenger dem nå mer enn noen ganger!!!!!!!!!!

 

 

[M@mm@ til mine barn]

Det går over.

Han er bare redd for å skade barnet når det kommer til sex.

Det er sikkert uvant uten at han vil innrømme det for deg.

 

Jeg hadde det og sånn med nr 2, men jeg tok igjen nærheten etter at vi hadde lagt oss. Jeg lå og ventet på at han sovnet og så rigget jeg meg godt inntil ham i sengen. Og sover de så sover de, da er og hemningene borte.

Da fikk jeg all nærheten jeg trengte. Gode armer å ligge i.

[Talie]

Tusen takk for svar. Godt at det er flere som føler sånn som meg. Jeg har prøvd å lokke han med både massasje og sexy klær, men det virke ikke. han unskylder bare seg med at han ikke er i rett humør.

Jeg skal prøve å forstå han, men det er ikke lett. Jeg vet at han ikke er urolig for å skade barnet for vi har pratet om det og han visste tilogmed selv at det bare var sunt med nærhet og sex i svangerskapet.Skal følge tipset om å klenge meg inntil han om natten. Da får man kroppskonakt iallefall:)

Men om det kommer til noen gang i livet da det er jeg som ikke har lyst på nærhet så kan jeg påminne han om denne perioden og hvordan jeg hadde det.

 

ja,ja får håpe menna våre forandrer seg. Håper på at der en fase som går over snart.

 

[Anonym bruker]

Kjenner meg utrolig godt igjen. Før første graviditet hadde vi et fantastisk sexliv - men med en gang jeg var gravid så mistet han lysten på meg. Vi endte opp med å ha sex omtrent en gang i måneden frem til fødselen. Fødselen var stri - og han hadde vanskeligheter med sexlysten i omtrent et år etter fødselen også . Det kunne gå måneder mellom hver gang . I hele denne perioden gjorde jeg utallige forsøk på ulike måter. Jeg har trent jevnlig og sett bra ut, og ellers tatt så godt vare på meg selv jeg kan med å stelle meg osv.. Altså ikke noe umiddelbar årsak til at "lysten" på meg skal forsvinne. Jeg ble gravid med nr. 2 og igjen dalte sexlysten hans noe enormt. Imidlertid var jeg mer forberedt på det psykisk så det føltes ikke noe ok - men det gikk på et vis. Etter fødsel nr. 2 mistet jeg motet - ikke noe særlig å bli avvist uttalige ganger - selv om det skjer på en ok måten. Selvtilliten blir jo nødt å få seg en knekk. Det gikk vel et år eller noe sånt - og så begynte det å bli en del bedre igjen.\.. Men aldri vært tilbake til sånn vi hadde det før vi ble vordende foreldre. Da hadde vi sex daglig, mens det frem til nå er gjennomsnittlig 1,5 gang pr. måned. Litt av en overgang.

 

Nå er jeg gravid med tredjemann. Jippi :-) Gleder meg over livet i magen, men det er vondt at sexlivet igjen får seg nok en nedtur - og nå fra noe som er elendig fra før.

 

Når vi først har sex er det fantastisk. Jeg har heller ingen mistanke om at han har noen andre. På andre områder i samlivet har vi det fint. Men det er ingen tvil om at samlivet endrer seg når intimiteten svinner hen.

Nå har vi hatt det sånn i 7 år - og det er ikke noe man "venner" seg til. Verken følelsesmessig - eller behovsmessig. Kjærligheten er sterk - men jeg har stor forståelse for at noen tyr til utroskap

 

Hvor lenge kan et samliv "overleve" med et minimum av intimitet ?

[06,07 og spire nr 3 i 2010]

vi hadde endel av det samme problemet da jeg gikk gravid med min første. og det viste seg at min mann var "redd" for å skade babyen inni der. Han synest det var rart å ha sex med meg siden babyen var rett ved. Etter fødselen var han redd for å rive opp stingene. Så ja det var hardt for meg.

 

Men synest ikke det samme med nr 2 for nå er han tryggere på seg selv om hva som skjer osv..

 

Lykke til. Håper dere finner ut av det.