HVA SKAL TIL????

[Anonym bruker]

ja, da kommer enda et negativt innlegg... sorry, men er bare så lei meg nå at det hadde vært fint med noen råd. blir sikkert noe drittslenging og, men det for bare være....

nå har jeg prøvd det meste for å få sambo til å engasjere seg i graviditeten min og barnet vårt... er vel vanlig med litt engasjemang vel? krever virkelig ikke mye... men kanskje et lite: hvordan går det idag?... eller at han svarer et eller annet når jeg forteller om uka jeg er i.... nå er barnet så og så stort sier jeg.... INGEN RESPONS! jeg malte vugga vi har fått: INGEN RESPONS... jeg kjøpte den verdens beste pappa boka til han: HAR IKKE ÅPNET DEN ENGANG, den har blitt lagt i skuffen. er det et program om foster utvikling eller noe lignende på TV, prøver å oppmuntre han til å se det sammen med meg: HAN SPILLER DATASPILL I STEDENFOR.

 

hva mer skal jeg gjøre?

noen ideer?

blir sprø snart....

 

 

 

 

[Hormonella Skrangle]

Moren min fortalte meg at for mange mannfolk går det ikke opp for dem hva som er på gang før de sitter der med babyen i fanget. Hehe, tror nok det er noe i det. Kjipt... MEN alle nybakte pappaer jeg har møtt har vært stolte som haner, så det kommer vel før eller senere. Jeg er i uke 22 nå, og han har ikke vist noen spesiell interesse før de siste ukene. Plutselig en dag kom det: "skal vi ta en ny ultralyd snart?" Men babyutstyr og sånt er han ikke interessert i, ei heller bøker og tv-programmer. Det kommer vel litt etter litt. Jeg kommer til å la han forberede seg i sitt tempo, svare på spørsmål og fore på med litt uoppfordret info innimellom. Så lenge han ikke kritiserer meg for intens babyshopping ;-)

[Anonym bruker]

i begynnelsen av svangerskapet var typen veldig opptatt av og vere med venner, feste, ja.. det virket som han prøvde og rase fra seg. jeg ga han grei beskjed om at dette var for mye,... det var snakk om hver dag hver helg, hele tiden. nå er han veldig opptatt av og snakke med magen, kjenne spark, osv.. har vært med på shopping... nå har det gått opp for han.

[Gjest]

Det står ikke hvor langt du er på vei...? Hvor gammel er han?

 

Jeg anser dette som helt normalt jeg. I alle fall før en har vært på UL. Mange menn som ikke klarer å forholde seg til graviditeten de første mnd.

Jeg ville kjørt en annen "taktikk" fremover...ikke nevn det med et ord for han. Det kan bli veldig mye(slik det høres ut for meg). Jo mer du prøver, jo lenger tilbake trekker han seg?

 

 

 

[Anonym bruker]

Min samboer var likedan, viste ingen interesse. Sa jeg at babyen sparket så kom det bare et grynt fra han bak pc'n. Jeg hadde jo håpet at dersom jeg sa ifra så ville han komme løpende å kjenne. Men akk.. Dette pågikk ganske lenge, helt frem til jeg sa til han for en mnd siden. Sa det som det var at jeg var litt skuffet over hans mangel på interesse for barnet. Og at det at han nærmest dret i alt som hadde med barnet å gjøre gjorde at jeg ikke klarte å glede meg over graviditeten. For jeg hadde ingen å dele gleden med og måtte da bare gå å holde det inne. (flytta til en ny plass, ingen familie her eller venner.. så jeg har bare han liksom).

Og etter jeg sa til han på en pen og seriøs måte (ikke syte, klage, kjefte, grine) så har han faktisk skjerpa seg. Han har sikkert ikke noen interesse for graviditeten, men han later som for å glede meg, og det er snilt =)

 

Du bør rett og slett ta det opp med han, men ikke syte, klage eller kjefte. Fortell det på en rolig, pen men seriøs måte hvordan du føler det og kanskje han skjerper seg =)

[Anonym bruker]

takk for svar:) skal prøve å ta det opp igjen...... prøver å ikke nevne noe mer for han ang graviditeten, men er så vanskelig når jeg bare har han å snakke med.... hormonene gjør det også ekstra vanskelig å late som ingenting.....