Stygg/ondskapsfull mot de små halvsøskenene sine....

[Anonym bruker]

Vi har oppdaget at stedatteren( 13 år) min er stygg mot sine halvsøsken... barna våre. Noen råd om hva vi kan gjøre for å stoppe henne?

 

Vi har fått beskjed av folk ( Farfaren til de alle er en av de...) som har sett henne gjøre fæle ting mot de små... Et eksempel er at hun dytter de når hun tror ingen ser henne. Faren til mannen min så at hun tok krossfot på den ene sønnen vår en gang, slik at han flagret bortover gulvet. Han skrek at det var hun som fikk ham til å falle, men jeg tenkte det bare var typisk en fireåring å skylde på andre.

 

Det mannen min (faren til alle ungene) har vært vitne til er at når en av ungene våre ser på en leke, så skynder hun seg å ta den først slik at den lille ikke får tatt den. Og så sier hun at det var hun som tok den først, og da skal hun ha den og ikke han. Dette har mannen min tatt henne for. Han har blitt kjempesint på henne hver gang, og har spurt henne rett ut hvor gammel hun er osv...sarkastisk. Og hver gang blir hun like snurt på ham. Virker ut som om hun ikke skjønner selv hvor galt det er av henne å gjøre slikt. Skulle nesten tro hun er på nivå med de små.

 

Nå tør vi rett og slett ikke å la henne være alene med de minste. Vi passer på som hauker. Mannen min sier hele tiden at hun må stoppes, og det fort. Ellers så vurderer han å droppe samvær med henne. Han setter ikke banas trygghet i "fare" pga henne sier han.

 

Men hva kan vi gjøre for å få henne til å slutte med denne slags oppførsel? Han har forsøkt å snakke rolig med henne om dette. Og spurt hvorfor hun gjør det osv. Men hun nekter tvert på at hun noen gang har gjort slike ting. Det virker nesten håpløst ut. Jeg for min del, sliter nå med å like henne. Kjenner jeg blir mer og mer irritert på henne. ( Før dette ble oppdaget, hadde vi et normalt fint forhold til henne. Ingen problemer i det hele tatt).

 

Frustrert/irritert/bekymret/redd Mor/stemor og Far

[Kreoline]

Så flott at far også ser på dette som et problem, da er man kommet langt på vei. Vet dere hvordan hun er hjemme hos sin mor?Har hun samme problemene der? Jeg ville ha tatt kontakt med barnevern eller ppt for at jenta skal få hjelp til det hun sliter med, men det er noe jeg ville ha prøvd å få mor til jenta med på. PP-tjenesten er vel litt mindre skummelt enn barnevern, så jeg ville ha fått far til å kontaktet mor for å prøve å få en time der. Det er ikke normalt å krangle med småsøsken og snappe leker foran nesa på de når du er 13år. Men gjør hun dette for å egle eller for at hun vil leke selv? Det første er uakseptabelt, det andre er noe bekymringsfullt. Uansett er det en vanskelig situasjon for dere og jenta. Jenta går kanskje med noe inni seg som hun trenger hjelp til.

[Anonym bruker]

Jeg får en tanke om at hun prøver å fortelle dere noe med atferden sin. 13 år og på full fart inn i puberteten. Hormonene raser. Kan det ha noe med det å gjøre? Går det an å koble inn PP-tjenesten eller en privatpraktiserende barnepsykolog? Kan det være at hun strever med et eller annet utenfor hjemmet som gir seg utslag i slik atferd hjemme? På en måte skjønner jeg jo at hun nekter for at hun oppfører seg sånn; det hører jo ingen steder hjemme å oppføre seg så sjofelt overfor småsøsken, og jeg tipper at hun vil føle seg enda mindre ved å innrømme atferden. "Ja, det er jeg som oppfører meg så stusselig mot de som er mindre enn meg." Å forklare hvorfor kan heller ikke være lett. Årsaken kan ligge ubevisst i henne. Men det høres ikke ut som at hun har det bra med seg selv, og jeg skjønner godt at du strever med å like henne. Jeg kan kjenne på det samme overfor min stedatter som er fryktelig redd for at noen skal få noe mer enn henne, og som har vansker med å unne andre noe godt. Er ikke veldig sympatiske trekk, det der... )

Kanskje hun trenger aller mest at noen "dykker" ned i henne og prøver å hale fram årsaken til atferden, framfor at samvær droppes? Skjønner likevel at dere tenker på de minste. De skal jo heller ikke være nødt til å svi for at hun ikke har det bra med seg selv. Ett sted må grensen gå. Men hvor?

[DolphinGirl]

Jeg synes rett og slett det høres ut som hun ønsker oppmerksomhet. Det er nok ikke lett for en 13 år gammel jente å ha små søsken som er søte og får all oppmerksomhet. Har dere prøvd å gi henne deres fulle og hele positive oppmerksomhet en stund? Få barnevakt til fellesbarna og sett dere ned og prat med henne, så kanskje hun røper hva som plager henne.

[Anonym bruker]

Har hatt samme galeien her med min stesønn 12. Det aller aller viktigste er sikkerheten til barna. Ved å passe på at stebarnet ikke får gjort skade på de yngste beskytter en ikke bare sine egne barn, men en beskytter jo også stebarnet mot å gjøre noe hun senere vil angre.

Vi involverte en barnepsykolog, men dette er ikke problemer som løses over natta, og det er ikke nødvendigvis så enkelt å finne noen årsaker, er ikke sikkert barnet kan kommunisere hva hun føler er problemet.

Jeg tror det er viktig å fortsette med å tenke sikkerhet i lang lang tid etter den problematiske adferden slutter, tillitten er borte og det er ikke godt å vite om hun slutter å ødelegge for, skade de små fordi hun aldri mer får sjangsen, eller det er fordi hun har det bedre.

Vi går ikke ut av rommet, og vi har konstant oppsyn, vi snur bokstavlig talt ikke ryggen til. Dette gjør jo samvær veldig problematisk, om en ikke kan forlate barna i stua og gå på kjøkkenet å koke kaffe i to sekunder. Men det er nok noe en må ta med. Det er veldig ødeleggende for hele familein når et barn er så pass ut av kontroll som det du beskriver her. Da føler en seg som stemor ofte temmelig uten innflytelse, ettersom det er far og mor som skal ta bestemmelsene.

[Anonym bruker]

Vi vet at hun er sjalu på våre små. Det kommer frem når hun er sint og trassig. Da har hun hylt ut at vi bryr oss mer om de, og at vi kjøper mer til de, og at hun får så lite av oss etc. Men da har vi forklart henne at vi må kjøpe mer til de, fordi de bor jo her. Og så har vi forklart dette med at hun får penger av oss (dette med bidrag), som moren hennes skal kjøpe ting fra oss til henne der. ( Vi betaler ganske mye i bidrag også, men jenta merker jo ikke det særlig). I tillegg har hun rom her, som hun får ting til innimellom. Men klart det at våre barn får mere. Det er jo en selvfølge. Hun burde være voksen nok til å forstå dette, men det er hun tydeligvis ikke.

 

Hun er ganske bortskjemt av moren. Hun lar henne få ha styringen hjemme. Ingen faste regler. Moren behandler henne mer som sin venninne enn sitt barn. Jenta får sitte sammen med moren og venninnene støtt og stadig. Får dermed med seg alt de voksne prater om. Tror nok hun har fått med seg mye som er diskutert angående meg og faren. Moren hennes er livredd for at jentungen skal få for lite av oss. Hun har også fått jenta til å "tigge" ting av oss. "Si til Pappa at du vil ha den jakka. Spør om du kan få den sykkelen" osv har hun sagt flere ganger til henne. For vår del har det vært vanskelig å måtte si nei til jenta alle de gangene. Men vi har ikke gitt oss på det.

 

Som sagt så tror vi det er sjalusi det dreier seg om. Men vi ser ingen utvei på problemet. Vi gir henne masse oppmerksomhet, og det er nok ikke det som er problemet heller.

 

Jeg har en følelse av at sjalusien kan komme av at hun er sjalu på halvsøskenene sine som alltid har fått bodd med Pappaen. ( Han og moren gikk fra hverandre da hun var under ett år). I tillegg er hun sjalu på at vi er en familie, og at hun bare kommer på besøk innimellom. Jeg har også se at hun blir sjalu når de små henger rundt halsen på Pappaen sin, og når han kysser og koser masse med de. Jeg har sagt at han kan dempe seg litt på det når hun er her, og det prøver han å gjøre også. Men han nekter å dempe de små sier han. Vil ikke være avvisende på de når hun er her.

 

Når det gjelder å snakke med moren om problemet, så er det helt utelukket. Hun fornekter alt negativt som angår datteren. Hadde vi fortalt henne om dette, så ville det bare blitt verre. Hun hadde anklagd oss for det ene og det andre. Helt håpløst å forvente samarbeid fra den kanten.

 

Men det hjalp å høre at andre også har opplevd dette med stebarna. Synes det har vært veldig ubehagelig å oppleve dette. Ekkelt å måtte verne barna våre mot sitt halvsøsken.

[Anonym bruker]

Tror nok flere er i samme situasjon som dere dessverre. Vi opplever også mye sjalusi fra stebarnas ( jente14 og gutt16 år) side. De er ekstremt opptatte av hva vi kjøper til fellesbarna.( jente 11 år, gutt 9 år og jente 6 år) Det første de gjør når de kommer hit på samvær, er å sjekke om våre barn har fått noe nytt siden sist. Ofte blir de sure og sjalu når de har fått noe nytt og flott.

 

I dag kommer de til oss, og da blir det nok litt sjalusi her ja. For datteren vår har fått seg hest på for... ( hun er 11 år, og har hestedilla de luxe)..det har halvsøsteren også...(hun er 14 år).

 

 

[Anonym bruker]

Jeg arver en del merke klær til våre barn fra min familie/slekt og mine venner, i tillegg til at jeg i forbindelse med fødsler og bursdager får samme type ting. Nå er jo våre fellesbarn så små at de ikke bryr seg noe særlig om det er Levis eller Lindex de går med. Selv kjøper jeg svært lite til våre og når jeg kjøper så er det gjerne fra Hennes og Maurits og gjerne på salg. Stebarna koster oss nok i koner og ører mye, mye mer. Både fordi han betaler bridrag og fordi de i tillegg også skal ha dobbelt opp, trenger ting og klær hos oss. De er sotre nok til å komme og gå litt som de vil så de er her jo dobbelt så mye som samværsavtalen tilsier, uten at det kuttes i bidrag av den grunn.

Vi har ikke så god råd, og vi har veldig lite til overs, men vi gjør så godt vi kan for alle barna. Stebarna derimot blir aldri fornøyd, og de tåler ikke at våre barn arver dyre klær. For selv får de aldri merke klær av oss. Ikke det at fellesbarna noensinne får det heller. Det er kun sjalusi og grådighet som ligger bak. Muligens også litt bitter mor som står i bakgrunnen og pisker oppstemningen. Jeg blir både sinna og fortvila.

[Anonym bruker]

Dette vireker jo som et barn med temmelig store problemer. Det er verken normalt eller akseptabelt at en 13 åring går åplager en 4 åring, feller fot klyper eller tar småbarnslekene. I andre tråder er det snakk om ha stebarn på 13, 14 og 15 år som barnevakt for sine ynger halvsøsken. Dette er jo visse forhold som gjør at en faktisk bør være litt forsiktig med det.

[Anonym bruker]

Hva er det du lurer på HI? Du sier jo selv at du tror det skyldes sjalusi.

 

Fortell henne at dere synes det er hyggelig når hun er hjemme. At dere også kan bli lei av de små og at det er kjekt å se DVD sammen med henne. At det er deilig at hun er så stor. At det er fint å snakke med henne. Prioriter henne en periode. La far gå alene med henne på kino og ta en pizza etterpå. Gjør ting sammen med henne som ikke er tilpasset småsøsken og gi uttrykk for at det er et kjærkomment avbrekk.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Stesønnen( 12 år) min ble sjalu da han var på samvær her i helgen. Han ble sjalu på at vi har kjøpt Playstation til fellessønnen( 7 år) vår. Han var stygg i munnen mot oss voksne, og skikkelig kranglete mot fellesgutten vår hele helgen. Vi var alle lettet da gutten ble hentet av moren på søndagen.

 

Ikke lett dette her nei.

 

Mannen min fikk sms fra eksen om hvor urettferdig hun også synes det var. Mannen min svarte henne at dersom hun dropper noen turer på byen i helgene, så kan hun også bruke bidraget på litt sånt til gutten også. Gjett om det ble kjeft og smell.

 

Jeg hadde fått ekstra lønnsutbetaling denne måneden, og ville spandere litt på sønnen min. Må da få lov til å kjøpe ting til ungene våre, uten at eksen skal blande seg. Hun har ingenting med hva vi kjøper til ungene her. Og når det er slik, så får jeg lyst til å gå og kjøpe enda mer til de. Bare i trass

[Anonym bruker]

Når barna begynner å komme opp i tenårene så er de såpass store at de ikke skal få skryt og stas og goder når de oppfører seg som småunger.

Du forteller ikke en tenåring at det er så hyggelig å være med deg om alt tenåringen gjør er å være sur, kranglete og ufin.

Du forteller heller ikke en tenåring at det er så deilig med deg for du er så stor når hun går rundt å oppfører seg som en 5 åring.

Du roser heller ikke kommunikasjonen om tenåringen absolutt ikke gidder å kommunisere.

Og en tar heller ikke med tenåringen på alt mulig gøy og stas når alt hun gidder å gjøre er å forsure. En belønner ikke trassig oppførsel med kino og pizza.

Da får du jo bare mer av samme sorten. Såpass store barn er fullstendig i stand til å manipulere og kontrollere og kjøre ordentelig på stakkars meg som har skilte foreldre og lage i stand et sant helsike på foreldrenes dårlige samvittighet.

Slikt vil nå ikke jeg ha for mine barn, at de kan oppføre seg som de vil uten konsekvenser, det er i alle fall sikkert. En ser gang på gang resultater av den type snillistisk oppdragelse og resultatet er ikke særlig pent!