Når går separasjonsangsten over?

[Anonym bruker]

Sønnen vår (nå åtte måneder) gjorde ingen forskjell på meg og pappaen det første halve året. Jeg fullpumpet de første to månedene og da ga pappa ofte flaske. Så gikk ammingen seg til, og han nektet å ta flaska etter bare å ha fått pupp de neste to månedene (med nestemann kommer jeg til å pumpe litt likevel for å holde flaskebruk ved like). Likevel var det like stas med pappa som med mamma, og han sovnet lett hos faren sin.

 

Til tross for at samboeren min har vært mye hjemme (borte et par helger men nesten bare vært sammen med oss når han ikke er på jobb) og prioritert sønnen vår, er han nå helt besatt av meg. Han kan være alene med pappa et par timer *på dagtid*, men så må han ha mammapåfyll. Pappa er velkommen på dagtid (og er flinkere til å få i ham mat), og han begynte å si mama og bapbap samtidig nå de siste dagene. Han blir glad når pappa kommer hjem fra jobb og kan følge ham til døra når han går på jobb om morgenen.

 

På kvelden er det helt umulig for pappa å legge ham. Han sovner på armen min etter fem minutter, men da vi prøvde å venne ham (tilbake) til å sovne hos pappa, gråt han i en og en halv time selv om pappa gikk med ham på armen og sang og bysset, to kvelder på rad. Vi har derfor valgt å fortsette med at jeg legger ham, ikke noe hyggelig verken for far eller sønn med tvangspappa. Når han våkner igjen om natta er det også bare meg som er bra nok, dersom pappa prøver å bysse illskriker han. På dagtid kan han sovne greit på pappas arm. Første halvdel av natta (sju/åtte til ca tolv) ligger han i egen seng, våkner en til tre ganger for å bysses (av og til få pupp), og andre del (ca tolv til ca åtte) ligger han mellom oss og får pupp når han våkner (alt fra en til fem, seks ganger). Han har ikke fått noen tenner ennå, men det ser ut til at de kommer snart.

 

Jeg synes det er koselig å sove sammen med ham, men tenker på at han burde hatt mer sammenhengende søvn. Når jeg skal tilbake i jobb om et par måneder kommer jeg kanskje til å trenge det selv også. Men hvis pappa skal ta seg av nattavvenningen, kommer han til å gråte hele natta, stakkars. Og hvis jeg skal gjøre det, kommer han ikke til å forstå hvorfor jeg nekter ham pupp. Og når blir pappa like stas som mamma igjen? Vi prøver å prioritere at pappa og sønnen gjør hyggelige ting sammen på dagtid bare de to.