Hva hadde du gjort?

[Anonym bruker]

Samboeren og jeg har bestemt oss for en god stund siden at vi skal ha barn. Og vi er i tillegg i byggeplaner, er forlovet og bryllupsdato er satt. Og nå er tiden snart kommet (om et par mnd) Vi har begge sluttet og røyke og jeg slutter med p-pillen nå, og har begynt å ta folat. Også plutselig her om dagen hadde vi en liten krangel og han presterte og si at han ikke var klar! Dette har altså vært planlagt et halvt år minst, og jeg har virkelig begynt å glede meg... Han sa han ville være ung litt til osv..

Jeg lurer egentlig på om det er nerver eller...Har ingen lyst til å utsette nå...!!!

Hva hadde dere gjort hadde dere vært meg????

 

Hjelp

 

Hilsen forvirret som er veldig klar for å bli mamma!!!

[DolphinGirl]

Jeg hadde ventet en stund til for å se om han blir klar. Bedre at han er "ung" nå enn at han får panikk og må ut på byen hele tiden når ungen er kommet. Menn trenger laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaang tid for å bli voksen, er min erfaring. Nå vet jeg ikke hvor gamle dere er, men jeg ville definitivt ikke tvunget han til å bli pappa enda, når han har såpass selvinnsikt at han selv skjønner han ikke er klar.

[AO3]

Vent til dere begge har roet dere ned litt. Dette er ikke temaet å ta opp under en krangel! Når dere er tilbake til normalen igjen - snakk med ham! Det kan være han faktisk mener det han sa under krangelen - kanskje har han ment det lenge, men har ikke tort å si det til deg. Eller kanskje mente han det egentlig ikke? Det er bare en person som kan gi deg svaret, enten det er svaret du vil ha eller ikke, og det er samboeren din selv.

 

Hvis han er veldig klar på at han ikke ønsker å starte å prøve nå likevel, bør du høre på ham. Det er hans barn også, og du bør ikke trumfe gjennom en slik stor avgjørelse, det kan du komme til å angre på.

 

Det kommer også litt an på hvor gamle dere er. Hvis dere er i begynnelsen av 20-årene vil hans reaksjon være langt mer forståelig enn hvis han begynner å nærme seg 40 - og fremdeles vil være "ung" litt til... Da ville jeg vært litt skeptisk. Hvis du skjønner hva jeg mener?

[Anonym bruker]

Jeg bør nok vente og ikke presse på det om han mente det han sa, det forstår jeg å, men det som gjør det hele så uforståelig var at han selv var den som først tok det opp! Jeg/vi tok abort for om lag et år siden, det var ikke jeg som ønsket dette, men jeg ville ikke risikere og bli alene mamma fordi at jeg alene skulle bestemme så vi ble til slutt enige om abort, jeg angret noe, men fortalte det ikke med det første, men etter en stund var det han som kom til meg og fortalte at han angret en del for valget han hadde tatt i forbindelse med aborten og at han hadde utrolig lyst barn med meg. Jeg ble kjempe glad og VI bestemte oss for å vente et halvt til et år så han kom seg godt inn i den nye jobben. Og det har vi gjort og nå begynner prøvingen og nærme seg og han får kalde føtter,...... jeg forstår ingen ting.... Er det normale kalde føtter eller er det oss han er usikker på (han er nemlig ikke feste/ungdomstypen)??? Jeg ber ikke om noe svar bare synsvinkler:(... Det gjør hvertfall meg utrolig frustrert og trist, som har den siste tiden hvert helt i skyene og gledet meg (og gruet meg litt).