Sutreinnlegg - langt

[Anonym bruker]

Må få ut litt her..men vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt det.

 

Jeg er så mye lei meg og griner ofte, spesielt om kvelden. Dette skjer nesten hver kveld at jeg griner meg i søvn. Blir liggende å tenke på alt mulig, men mest er jeg lei meg for at sambo kunne vært enda litt mer med jenta vår. Han er jo egentlig veldig flink, men jeg synes jeg må spørre og si ifra om ting hele tida, og dette irriterer meg veldig! Når han kommer hjem fra jobb legger han seg omtrent rett på sofaen, og kan ligge der sikkert hele kvelden om jeg ikke sier noe. Jeg må alltid be han om ting for at det skal bli gjort, føler jeg.

I tillegg henger jeg meg nok veldig opp i det han sier, og som han mener, jeg vrir det sånn jeg tror han mener, osv. Om dere skjønner?

Mulig jeg gjør det, men noen ganger henger jeg meg så opp i det at jeg tenker lenge på det, og kan bli veldig lei meg.

 

I tillegg har vi den berømte familien hans...som jeg blir sprø av! Eller...familie klarer jeg ikke helt å kalle det, og det er fordi de så og si aldri ringer eller kommer på besøk!

Jeg tenker en del på det ettersom de er besteforeldrene til jenta vår, og aldri stiller opp med noe. Det blir så jeg tenker at enten får de være besteforeldrene hennes, eller ikke. Jeg vet jeg er veldig slem når jeg sier sånn til sambo ettersom det er familien hans. Man er enig, og han er helt på grensa til å si noe til dem, men synes det er veldig vanskelig. Noe jeg skjønner veldig godt!

 

Vet egentlig ikke helt hva jeg/vi skal gjøre.

Vet bare at det er så veldig vondt å ha det sånn:(

 

 

Takk til dere som gadd å lese dette sutreinnlegget:)

[Anonym bruker]

Er i tillegg mye sliten, og sover veldig lite...

jenta vår er forresten litt over 3 mnd.

 

Hva kan dette være? Kan det være noe tegn til depresjon?

[suseduse]

syns du høres sliten ut jeg... ta en kveld/dag for deg selv mens pappan passer mini, og kos deg! kino, kafebesøk, shopping etc.. litt avkobling må man ha! men husk at det er som oftest de 3 første mnd som er tøffest!!!

snakk med legen din hvis det ikke blir bedre!

er vanlig med litt hormoner etter fødfsel, men det kan jo også være depresjo, er ikke ekspert..

men er vel ganske vanlig at jenter vrir og vrenger på ting og

lykke til

[Anonym bruker]

Uff! Det høres ikke greit ut. Avlastning er viktig, og det kan hende det bare er dette du trenger.

Men jeg ville utelukket et par ting i tillegg, nemlig fødsesldepresjon og betennelse i skjoldbruskkjertelen. 10-20% av alle kvinner som har født utvikler fødselsdepresjon som kan arte seg på veldig mange måter. Tristhet og nedstemthet, søvnvansker(sovner sent, våkner tidlig), appetittløshet/trøstespising, tiltaksløs, leddsmerter, følelse av fortvilelseetc. Betennelse i skjoldbruskkjertelen kan gi lavt stoffskifte med symptomer til forveksling lik depresjon. Sjekk med helsestasjon/fastlege. Det er bedre å få snakket med noen og luftet seg litt, og i tillegg kanskje utelukket noe:) -snakker av erfaring, har betennelse i skjodbrusken selv.

 

Lykke til:) -

[Mammaja 120107]

Det høres ut som du sliter og samboeren din må komme seg opp av sofaen og bidra. Hvis han ellers er flink så prøv å ha fokus på de tingene han er god til og ikke de han gjør dårlig, så blir det kanskje litt mindre masing.

 

Om besteforeldrene ikke stiller opp er det deres valg og tap. Prøv å fokuser på din situasjon, hva du trenger av hjelp fra samboeren din for å komme gjennom dagen og ikke hvordan besteforeldrene prioriterer. Jeg tror du er irritert på de rundt deg fordi du er sliten men det hjelper deg ikke å få overskuddet tilbake.

[Gjest]

Bortsett fra å ha en noe "rar" svigerfamilie, så syns jeg det høres ut som du er helt normal! Tror de fleste har det tungt i perioder de første 3 mnd, og jeg merker iallfall at det er verst på kvelden. Kan komme noen tårer da ja. Og sambo her er omtrent slik han også. Han er flink med gutten, men jeg savner av og til mer initiativ.. Så jeg skjønner deg godt! Håper det ordner seg og går seg til, det har det gjort her. Men en tur til lege eller helsesøster for å snakke ut/ utelukke andre årsaker er sikkert ikke så dumt. Om det er en begynnende fødselsdepresjon så er det viktig å få hjelp heller før enn senere. Og det kan jo være mange andre ting som gjør deg sliten også: Stoffskiftet eller jernmangel bl. a.

 

LYKKE TIL!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar jenter:)

 

Jeg burde vel sikkert nevne dette for legen, men vet liksom ikke hvordan jeg skal få sagt det, og er redd han ikke skjønner.

Kan også nevne at jeg går på minipilla..kan den være med på å gjøre at jeg blir sånn?

 

Sambo er egentlig helt utrolig snill, forståelsesfull og flink. Men jeg irriterer meg så lett over ting han gjør/ikke gjør. Og jeg skjønner ikke hvorfor. Prøver å ikke gjøre det, men går ikke så lett:(

 

Kan godt være jernmangel, har hatt det i mange år sånn fra og til. Hadde veldig lavt da jeg var gravid også, så kan jo sjekke det.

 

Har også gått ned i vekt..

[Gjest]

Du høres i grunn veldig sliten ut, og det gjør sikkert at du irriterer deg lettere på de rundt deg. Først og fremst mannen i huset da. Så jeg håper du får fortalt det til legen, og også snakket ut med mannen din, slik at han kan hjelpe deg mer etter han har vært på jobb. Kanskje du kan legge deg på sofaen i stedet når han kommer hjem

[Anonym bruker]

Jeg snakker mye med sambo om dette..og griner forferdelig mye..det er så kjedelig! Vil ikke ha det sånn:(

[Anonym bruker]

Jeg tror, som de over her at du er sliten og derfor litt utenfor, samt at det er helt normalt å være slik i starten. Kjenner meg godt igjen jeg, kjefta og irriterte meg på sambo og grein mye. Nå er han 6 mnd og jeg er helt "normal" igjen :-)

Det kommer seg, helt sikkert.

Lykke til.