Et litt langt innlegg.... håper noen leser det :-D

[*3 prinsesser + 1 prins*anno74]

Tre tidligere svangerskap og ingen problemer i det hele tatt da. Men nå, hvorfor kommer det så mye nå :-( ???

Når en er vant til å være effektiv og i aktivitet hver dag er det ikke lett å akseptere at en faktisk må ta det med ro.

Samvittighet er et ord som svever rundt i hodet hver dag.

Men takk gud for at jeg har en forståelsefull sjef.

Har vært sykemeldt 40 % i 4 uker nå, dvs at jeg har en fridag og jobber redusert de andre dagene.

Skal til kiropraktor i morra og da får jeg beskjed om hvordan det ligger ann med ryggen min. Jeg stivner i hoftene og det stikker i "rumpa" Føler jeg går og vagger, og halter. Kanskje det er en låsning, da kan jeg bare knekke litt.

Har også sterke kynnere som er vonde, også når jeg er oppe og går.

Det stikker i livmora og det er vondt å ta på magen når kynnerene er der. Er hoven i underlivet og det er ubehagelig å stå oppe.

Ringte jordmor i går og det kan virke som jeg må ta det enda mer med ro :-( pga kynnere.

Skal på UL om en uke og da skal de sjekke om alt er bra. Kjenner liv hver dag nå, helt fantastisk.

Jobber i barnehage og er med de aller minste, kjenner det tar på med løfting osv.

Styrer har sagt at de vil legge tilrette for meg selv om jeg blir mer sykemeldt. Jeg kan komme 3 timer om dagen hvis jeg vil. Jeg kan gjøre andre arbeidsoppgaver som å lage permer til barna. +++

 

Dette var veldig mye men det er litt godt å få skrevet litt om det også :-D Det jeg egentlig ville få frem er at jeg er så taknemlig for den arbeidsplassen jeg har.

 

Stor klem fra meg

[Buick]

Høyrest ut som du tross alt er heldig i forhold til jobb i allefall:) Plagene ellers kan vere vanskeleg å akseptere, men det går heldigvis over også om nokre mnd;) Høyr på kroppen din no, for viss ikkje kan du slite meir seinare. Lykke til!

[Erisa*]

Heisann!

Høres ut som at vi er i litt lik situasjon, jeg har også vondt i ryggen og bekkenet, og plages en del av kynnere. Så jeg har bestemt meg for å ta det med ro, og er bare med på den praktiske, pasientrettede undervisningen, og leser teori hjemme på egenhånd. Kjenner at det er bare SÅ riktig av meg å gjøre det! Er medisinstudent, og vant til å stå på, så det er litt uvant å måtte bremse så voldsomt! Men det er ikke godt å gå og presse kroppen heller, det er egentlig litt skummelt, syns jeg. Etter at jeg har "sykemeldt" meg, har jeg hatt det mye bedre, plages mye mindre av vonde kynnere. Ryggen er vond, men det går greit syns jeg.

 

Håper du finner en løsning du kan kjenne er riktig for deg! Er jo litt rart at det først kommer i 4.svangerskap, men sånn er det vel; ingen er like!