Potetsekk-trikset: Hva gjør dere?

[Expat]

Når vi er ute og går så hender det ofte at hun (spesielt om hun må holde i hånda, trafikk og sånn) bare detter sammen som en potetsekk, legger seg på bakken på mage eller rygg og bare ser på meg. "Hva gjør du nå", liksom. Selvsagt skjer dette stort sett i trafikkerte områder når jeg har varer på armen og ingen vogn med, og gjerne har vi det travelt også. Det høres jo rart ut men det er som hun er ute etter bråk, hun vil ha kjeft og gråte litt... Helt seriøst. Drama queen!

 

Grining blir det som regel, hun veier 15kg og bæring er TUNGT!

Her forleden så gikk jeg bort (så langt jeg turde, hun var nær en sykkelsti). Hun bare lå der, midt på fortauet.

 

Hva gjør dere når sånt skjer?

[Anonym bruker]

Jeg henter,prøver å være blid og positiv sånn at han blir med frivillig.Spør om vi skal kappløpe,eller avlede med at ;oj,se der borte! Skal vi se hva det er? Selvfølgelig hvis det er noe å se på da ;-)

[Expat]

Det virker jo, ja, men maks i 50 meter. Det er 250 hjem fra busstoppet...

[Mille**]

River meg i håret i fortvilelse!? Hehe....har måtte bære henne en del ganger, f.eks fra lekeplassen. Ungen under den ene armen og dukkevogna i den andre. Slitsomt!! Prøver å være tålmodig i det lengste, men når ingenting nytter så nytter ingenting. Ikke noe særlig med en unge som hyler og skriker og prøver å komme seg løs. Folk må jo tro jeg er en monstermamma. ;o)

[kvirrevirrevitt]

Bruker min lave, super-skumle-knurrende "ikke-kødd-m-mamma"-stemme. . ) Sikkert ikke så innmari "pedagogiskt korekt, men d funker ( a o t ..)

-Hvis vi er i mindre traffikerte områder, og vi har gooood tid så tar jeg tolmodighets-leken.. Dvs: Hun sitter i grøftekanten, evt midt i veien og jeg sier i fra at hun må komme, hun vræler "NEEEEI!! -IKKKE!" og jeg venter.(trikset er å se uintressert ut! Unngå øyekontakt !) ... og venter.. og venter. Til slutt så kommer hun diltene, blid som bare det. )

 

Det lengste jeg har måttet vente er 20 min.. Og et par ganger har jeg sprekki før det og tatt henne under armen og trampa avgårde. ))

 

Som regel, etter en slik runde, så blir det lenge til neste gang ))

 

(Det er en svær blokk rett v oss, lurer på om ikke de som bor deg har fått seg god underholdning et par ganger )))

 

Er ikke helt overbevist om at dtte er verdens beste fremgangsmåte, men du spurte jo bare; "hva gjør dere når sånt skjer?" )))

[Expat]

Joa, en venninne foreslo faktisk å ta med en bok og sette seg og lese. Så det er nok en lur metode...

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Det har ikke skjedd så ofte, men jeg har satt meg ned på huk, og sagt omtrent dette: "Du ligger på bakken og vil ikke gå videre. Jeg kjenner at jeg blir stressa og ganske irritert av det, og jeg trenger å gå videre fordi xxx. Jeg vil at du skal reise deg opp og bli med meg. Kan du gjøre det?" Og det har funka hver gang...

[Expat]

Må prøves! Herlighet om det kunne være så enkelt..

[Gjest]

 

Hehe, har bært dateren min endel kilometer til sammen, for å si det sånn...

 

Heis ungen opp på hoften og bær )