Hvordan få barn til å bidra mer hjemme?

[Gjest]

Trenger noen gode ideer til å få min manns datter til å bidra mer her hjemme.. Jeg er sliten og lei av å gå å plukke opp ispapir etter henne, og minne henne på enkle ting som å ta tallerknen på benken, si takk for maten, sette skolesekken på rommet, matboksen ned på kjøkkenet og legge skittentøyet der det hører hjemme (ikke på gulvet!) etc. etc.

 

Har endelig fått gehør fra faren om at dette er nødvendig dersom vi skal fungere som en familie og ikke jeg skal irritere meg over småting som igjen er ødeleggende for forholdet mellom henne og meg. Jeg egner meg nemlig veldig dårlig som service-forelder..

 

Jenta er 8 år, og hun er her annenhver uke.

 

Noen gode ideer?

[Gjest]

 

Jenta mi er 9. Hun har akkurat snublet inn i den fasen der hjernen jobber overtid med tusenvis av ting - og husarbeid og rutiner er IKKE blant dem, hehe )

 

Så her må jeg stadig minne henne på ting - har du husket ditt, fikk du ordna datt. Kjefter ikke, det er ikke noe vits i. Hun gjør jo det hun skal når hun bare kommer på det )

[Anonym bruker]

Nesten alle ekseplene dine dreier seg om ting jenta skal GJØRE, slik at du slipper å plukke opp søppel, flytte tallerkenen hennes, flytte skolesekken o.s.v. Her er jeg enig med deg.

 

Men det skaper da ikke mer arbeid for deg om hun lar være å si "takk for maten"? Hun sier antakelig takk når noen sender henne potetene o.s.v. fordi det er naturlig (for henne). For DEG er det naturlig å si "takk for maten når man har spist, for henne ikke. Kall gjerne dét forfærdelig. Gå gjærne ut fra at det vil ødelegge for hennes sjanser senere i livet.

 

Men konsentrer deg likevel om de tingene hun må gjøre for å ikke skape ekstra arbeid for deg. Å tvinge henne til å si ditt og datt er mer arbeid enn det er værd (for deg).

[Gjest]

Vi kommer aldri til å slutte å forvente at jenta skal si takk for maten. Det er ikke slitsomt for meg, det er kjedelig for oss alle, at ting vi mener er viktig og normal folkeskikk, må minnes på hver gang. Her takkes det ikke for noenting. Og det spørres heller ikke pent om å få noe heller. Her kommanderes det og pekes det. Det er overhodet ikke akseptabelt fra hverken pappaen eller meg, så den delen gir vi ikke slipp på før den sitter.

[Gjest]

 

Om hun er frekk når hun spør om ting, er det vel brae å heve øyebrynene og si "at det het?"

[Anonym bruker]

Begynne tidlig kanskje. Vi har siden gutten var 1 1/2 år å be han hjelpe å dekke bordet, sette skoene inntil veggen, henge opp jakken og rydde i lekene. Dette nå med stor iver!

[Spanskeflua]

Ville heller prøvd å være et godt forbilde selv. Barn tar fort etter andre, så hvis dere er veldig påpasselig med disse tingene selv, og ikke mase på henne, tror jeg hun selv vil ta etter. Masing vil bare føre til at hun får kraftig motstand mot det dere prøver å få henne til å gjøre.

[Gjest]

Takker for gode råd. Vi har kommet godt i gang med nye rutiner. Og jobber med å "pirke" på folkeskikken hennes. Men det er ikke det som var det store problemet egentlig. Bare et lite irritasjonsmoment. Men vi er konsekvente og vi er gode forbilder for hverandre. Har jo også måttet oppdra pappaen til å si takk for maten selv. Så vi har hatt mye morro med det ved matbordet i det siste også!

 

Men jenta har vokst på de samtalene vi har hatt når det kommer til å få henne til å bidra hjemme. Og hun føler selv at hun nå er en del av familien, når hun kan komme å spørre om det er noe jeg trenger hjelp til. Hun ser jo at vi setter umåtelig pris på det, og at det blir mer tid til kos og lesing med henne.. Og alle barn har behov for den nærheten..

[Evi18]

si at ho ikkje får ukelønn viss ho ikkje bidrar.. det gjorde mamma og de på meg og då skjerpa eg meg..

[Anonym bruker]

Jenta får nok ukelønn hos mor uten å måtte si "takk for maten" og "takk for ukelønna" o.s.v. Biomor synes kanskje til og med at hun er en flott jente som ikke trenger til at man pirker på folkeskikken hennes.

 

Så hva blir konsekvensen av at jenta ikke får ukelønn etter en uke hos far hvor stemor ikke har vært fornøyd med standarden på jentas oppførsel? At hun ikke har noe penger å bruke i kommende uke (som jo er hos mor)? At mor sier at "ja ja, fars generøse bidrag er jo til deg, jenta mi, så du får få til ukelønn fra dét"....

[Anonym bruker]

Annonym 18:30 her:

 

Den tanken at biomor ikke krever "takk for maten" fikk jeg forresten av ditt innlegg, HI, hvor du skriver at du måtte lære eksen til biomor (din nåværende) folkeskikk. Det hadde altså ikke biomor tatt seg av.

[Gjest]

Ja vi kan lage et nummer ut av ingenting også..

 

Det er ikke snakk om at det er STEMORS standard hun ikke lever opp til. Det er VÅR standard!!!

 

Og at han har måttet bli irettesatt innimellom, har ingenting med biomor å gjøre. Herregud. Det er vel ingen andres oppgave enn hans egen mor som skal lære ham å si takk for maten. At vi minner ham på det når vi er samlet alle i familien, er for å vise datteren hans at vi voksne glemmer vi også. Så ufarliggjør vi "pirkingen" til å bli en kollektiv avgjørelse!

[Gjest]

Eg e så enig me deg Seier & Glede og Matteo

 

I ditt hus gjelder dine regler. Ka jenta gjør hos mor er en annen sak. Vi har det samme her hos oss med min manns datter på 11 år. Når hun er hos oss skal hun følge våre husregler...

[Gjest]

Så godt å ha noen som skjønner at det faktisk ikke er "barnemishandling" man driver med når man må sette grenser i eget hus.. Kjipt at det skal være sånn..

 

Burde ikke folk bare bli glad for at stemødrene engasjerer seg i barnets liv på samme måte som hun er engasjert i sine egne barn? Det er jo ikke snakk om å være den onde stemoren heller. - Det er snakk om å inkludere barnet i en familie. Og når familiens standard er slik, så må også stebarn tilpasse seg familien...

[camilla^]

Her har vi innført at "ukelønn" kommer i form av hva de gjør. De har enkelte oppgaver de skal gjøre. En tømmer oppvaskmaskinen. En rydder gangen. En bærer opp tøy fra vaskekjelleren osv. Dette er oppgaver de får penger for, men gjør de ikke de andre oppgavene som alle skal gjøre. Som å ta med asjetten ut på kjøkkenet, kaster papir, legger tøyet på badet osv blir det mindre penger når de gjør jobbene de får penger for. Det har fungert greit for de fire som er i huset her. Hu minste gjør ikke mye, men ikke så rart siden hun bare er 2,5 men hun gjør litt da.

 

Men må si hu eldste til min mann er rimelig slapp ja. Hun blir bedt om å gjøre ting hun ikke har gjort i huset, men ikke på rommet hennes. Jeg gidder ikke mase om at hun må ta vekk mat, is osv fra rommet hennes. Hun er redd for edderkopper så kanskje hun lærer når jeg ikke gidder å ta edderkoppen for henne når hun ser en der.

[Anonym bruker]

Hun er 8 år, ergo kan dere forvente en del av henne. Hun vil sikkert også like å få følelsen av å bli behandlet "voksent". Noen tips:

- sett dere ned sammen med henne en ettermiddag og si at dere vil snakke litt om rutiner i huset. Spør henne om hva hun synes hun skal bidra med, og si etterpå hva dere forventer av henne. Vær også så ærlig som mulig, å si at du blir veldig sliten når du må passe på henne hele tiden, og at du nå synes hun er gammel nok til å passe på seg selv.

- gi henne ros når hun gjør som dere forventer. Hvis hun sier takk for maten, så er det f.eks. viktig at du svarer vær så god. Hvis ikke får hun sikkert inntrykk av at dere ikke bryr dere. Hvis hun kommer ned på kjøkkenet med matboksen når du er det, kan du si "så bra at du husket det". Prøv å være positiv. Jeg hadde selv foreldre som stadig klagde over at jeg ikke ryddet rommet. Da jeg endelig gjorde det, sa faren min "jaja, vi får se hvor lenge det holder. Jeg tror ikke det blir så lenge". Jeg mistet all lyst til å rydde i flere år fremover....

- ikke gi dere:-)

[Anonym bruker]

Mest sannsynlig sier hun: Jeg vil heller bo hos mamma, for HI er så masete (Hvis hun kaller HI for HI).

[Gjest]

Til din opplysning så er faktisk situasjonen en helt annen enn den du beskriver. Jenta gleder seg til hun skal til oss! Hun har vokst masse på oppgavene hun får her hjemme, og har sagt til mammaen sin at hun gjerne vil gjøre det samme der. For hun gleder seg sånn over at vi blir så glade for all hjelpen hun gir oss!

 

Mamman ringer oss for å høre hva vi gjør, sånn at hun kan gjøre det samme hjemme!!!!!

[Gjest]

Så flott at det ordna seg for deg. Dattera til mannen min har gjort seg vandt med reglene her. Og det virker som det er helt ok. Barn føler seg tryggere om de har litt regler å følge... Og vis meg den ungen som ikkje liker litt skryt og ros for hjelpen de gir.