si i fra til...

[Anonym bruker]

jeg er gravid med nr 2 nå og en annen far en den 1 ... og jeg mener jeg ikke har "plikt" til og si i fra til far nr 1 om att datteren hans skal bli store søster... hva mener dere? han har bestandi hatt litt problem me å gi slipp på meg... bestandi vært litt psykisk ustab. truer meg med bværnet osv ...trenger råd...

[Queen_of_the_road*2_gull]

Jeg hadde villet fortalt det. Bedre at du sier det selv, enn at han får høre det av datteren deres, eller av felles kjente.

Tror det blir lettere å takle for han da.

[Anette med nr 3 i magen]

han har ingen rett til å få vite at du skal ha nr 2 dette er din og den du nå skal ha barn med sin sak , om han truer seg så gå ned til politi stasjon og få hjelp med hva du kan gjøre ellers du kan rett og slett gå til barnevernet selv å si han truer med dem så vet om at om han skulle gjøre det så blåser de i det hele , lykke til da

[Anonym bruker]

Jeg mener , men det er bare hva jeg mener :

 

Du er ikke pliktig å gi ditt eldste barns far noen form for informasjon om hva som skjer i ditt liv , annet enn hva som foregår i Hans datters liv.

 

I en normal situasjon , mener jeg du burde sagt fra til han at Datteren hans skal bli store søster. Det er etisk korrekt.

Men nå høres det ut som om at situasjonen hos dere ikke er " normal" , å da må du veie for og mot om du skal si det eller ikke. Han vil jo på ett eller annet tidspunkt får vite om dette kommende barnet .

Og det er jo ikke riktig at det kommende storesøster skal " holde på den positive hemmeligheten"... om du skjønner.

 

Men det er vanskelig å si , når man ikke er kjent med situasjonen.

 

Min erfaring er :

 

Min samboer har vært gift før , og fikk to barn med den tidligere konen sin.

Disse barna er i dag 10 & 15 år. Og bor hos mammaen sin.

Den skillsmissen der gikk ikke noe bra , " eksen" fikk mye hat , og hevn over seg , å dette sliter hun med fremdeles. Hun har pr dd. ALDRI sagt et eneste ord til Barnas far ( min sambo) og det er 6 år siden skilsmissen. Kan dere tenke dere for et forferdelig stress for barna? Det ente med at barna ble mellom ledd , og far her ble forferdelig trist & lei seg , og sa fra seg foreldreretten på barna sine , slik at de ikke skulle lide mere under krangel & advokater.

Poenget mitt er her : Barnet på 10 år , gleder seg noe enormt til å bli storebror. Det er det største i livet hans. Men han er liv redd mora skulle få vite om dette, at han blir helt svimmel av tanken.

 

Jeg la inn krav her jeg , om at Mora skulle få vite dette , å gutten her skulle få utrykke sin glede uansett hvor han var hen!

Nå vet hun det , å tok det ganske bra , ( sa selvsagt ikke et ord om det , kun : OK.) selv om det ble en nabo lekkasje

 

Og gutten her utrykker sin glede til hele verden!!

 

Uansett hva du bestemmer deg for , så ikke la barne dine gå med en evt munnkurv. La de utrykke gleder ...

 

 

( Du sa ikke noe om alder.....)

 

 

 

Lykke til!