Min mor såret meg i går

[Sitterpåpc]

Hun har alltid vært sånn at hun anter at jeg skal ha eller er på tur til å gjøre ting som ikke er tilfellet.

Sånn "da sa vel du selvfølgelig..." eller "Du har vel ikke tenkt å ...." eller "du har vel allerede ........" og når jeg avkrefter det hun sier som er helt på vidda i forhold til virkeligheten svarer hun "er du nå sikker på det" og "det tror jeg nå sånn passe på".

Ikke få ganger har hun beskylt meg for usannheter.

Og i går ville jeg lette mitt hjerte for litt frustrasjon og forventet bare at hun skulle lytte til hva jeg hadde og si. Men neida. Da kom den ene beskyldningen etter den andre. Ting hun i sin fantasi bare antar har skjedd. Om jeg sier hva jeg tenkter til henne om en situasjon så er det jo ikke dermed sagt at jeg sier og gjør det samme i den situasjonen det gjelder. Om jeg kaller en person for en "dott" (bare et eksempel) til henne når jeg er frustrert, så er jo ikke det det samme som jeg har sagt det til vedkommende.

Vel, i går rant det over. EJg ble så fortvilt over at hun hele tiden skulle kaste ballen tilbake til meg med beskyldninger som ikke hadde rot i virkeligheten at jeg til slutt banka i bordet og sprang gråtende ut. Tok ungene mine og dro hjem uten å si hade. Hørte hun lagde poeng av at jeg var så oppfarende og at jeg hadde ødelagt selskapet. Det er første gang jeg svarer min mor når hun holder på sånn.

Så nå sitter jeg her. kjempefortvila over at hun kan oppføre seg sånn. Møkklei av å alltid skal bli beskylt for ting som ikke er sant.

Og ikke minst kjempelei meg for at jeg ikke fikk sagt ordentlig hade til min bror og svigersøster (de var på besøk og det blir ei stund til vi treffes igjen)

[Expat]

Huffameg (klemmerpå)

Har du snakket med brodern siden da?

Han vet sikkert hvordan det er med mamman deres...

[Gjest]

Uff, dette høres ikke mye kjekt ut =(

tror du må si ifra til din mor på en rolig og ordentlig måte, når det bare er dere tilstede, at du ikke aksepterer det. det er nok ikke enkelt, men dere MÅ snakke om dette!

 

lykke til!

[Butterfly_Flip]

Uffa meg.. Det hørtes ikke bra ut. Snakk om å tukle med følelser. Farlige greier det.

Du må leve livet ditt, og ikke bry deg om hva hun sier til deg. For meg så høres det ut som hun ikke har respekt for deg i det hele tatt.

Grøsser med tanken om hvordan det hadde vært å blitt oppdratt på den måten.

 

Bra du sa i fra til henne.... Prøv å hev deg over henne med hode høyt. Nå må det jo bli slutt på at hun drar deg ned i dritten hele tiden. Det er ikke slik en mor skal være. En mor skal støtte, komme med råd å veiledning. Trøste deg når det trengs.

Her er det ikke du som er problemmet, men det er nok stor sannsynlighet for at din mor har problemmer med seg selv....

[Sitterpåpc]

Sendte han en sms med ei forklaring i går da.

[Expat]

Hva sa han da?

[Cloud9]

Hei!

 

Jeg har en mor som er akkurat av samme sorten! Jeg har stort sett vært snill pike og ikke laget problemer eller snakket tilbake, men etter hvert som jeg ble eldre og fikk mer selvtillit, har jeg rett og slett snakket fra "levra" når hun kommer med usaklige kommentarer. Det har jo blitt bråk noen ganger, kan man si, men etter hvert har hun skjønt at det er grenser for hva hun skal har rett til å blande seg inn i.

 

Prøv å snakke med henne på en rolig og saklig måte at dersom du ikke ber om råd eller hjelp til ting som gjelder deg, din familie, dine barn etc, trenger hun ikke komme med kommentarer. Så lenge du og dine barn har det bra, er det ingen grunn til at hun skal blande seg inn i ting hun ikke har noe med. Du er en voksen person som tar ansvar for deg og ditt.

 

Du må lære henne hvordan du skal behandles! Ikke la henne tråkke på deg!!!

[Sitterpåpc]

Bare at han hadde lagt seg.

[Expat]

Kanskje du skal ta en prat med ham i dag? Han så det jo utenfra og "vet hvordan hun er"... Jeg får alltid allerbest trøst hos brodern med sånt...

[Sitterpåpc]

Ja, hun er også veldig flink til å legge seg opp i barneoppdragelsen her i huset. Skal kommentere alt og ingenting. Helt ned til hvorfor jeg har bildet på den veggen og ikke på den veggen.

 

Men verst er det når hun beskylder meg for ting som ikke er sant.

Når jeg sa det til henne i går så svarte hun "det gjør jeg ikke, jeg sier bare........Og så beskyldte hun meg på nytt)"

 

Jeg kommer ikke til å ta kontakt med henne på en stund nå. Planen var at vi skulle dit på søndagen for ungene skulle gjøre noe der. Men jeg vet sannelig ikke om jeg orker.