jeg har INGENTING jeg skulle ha sagt

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

hverken når det gjelder hvor jeg ønsker å bosette meg

 

eller hva angår ungene mine

 

dette bare fordi noen har tittelert meg så vakkert som STEmor

 

ordet STE betyr at man automatisk er ond, og at man automatisk har gitt slipp på sine egne drømmer, og liv. fra det øyeblikket man blir STE skal alle avgjørelser, om hvor og hva man vil utdanne seg til, om hva man vil bruke pengene sine på, hvilken bil man vil kjøre, hvilke klær man kjøper til seg selv, hvor hen man vil dra på ferie med kjæresten, hvor man faktisk skal føde sitt barn... avgjøres av en annen person, en person som ønsker deg alt vondt, og det skal aksepterest. aksepterer man ikke slike vilkår, beviser man at man er OND.

 

 

 

hat man derimot tittelen BIOmor, er man så skinnhellig at det faktisk, om man ser litt nøyere etter, vokser gullhår ut av kjeften på en. har man denne pososjonen, kan man faktisk forvente at selv om man driver noe som visse vil kunne karaktiseres som diktatur, ja selv om det, vil man kunne forvente å bli hedret for sin fantastiske evne til å mestre og tåle den nye livssituasjonen som man så ulykksaklig kom opp i etter, oups!... ha brettet sin egen fitte ut blandt andre menn mens manfremdeles var sammen med den store tøffelen av en biofar.......

 

 

forstå den den som vil.

vel desverre ikke godt nok å ville det heller OM man har tittelen STE.

 

uten at jeg mener noe ondt om tatere eller slaver (gjør ABSOLUTT ikke det) synest jeg det minner om samme mentaliteten her. man skal kjenne sin plass og pent tåle undertrykkelse, og ikke gjøre oppgjør. det vil bli slått hardt ned på

 

 

her inne fremstilles BIO som martyrer, som noen ofre for den skumle rasen STE

 

mvh STE&BIO

[Gjest]

Jeg svarer på begge innleggene dine her.

 

Velkommen inn i klubben jenta mi!

Vi blir bare flere og flere for hvert år som går. Det er jo noe fundamentalt galt med oss stemødre som ikke vet vårt eget beste - tenke seg å involvere seg med en mann med barn og en X på slep. En X som går ut av sitt gode skinn i tide og utide. Vi kan jo for det selv siden vi velger å bli i forholdet og bli tråkka på......

 

Dette forumet er greit å blåse ut i, men da får du så hatten passer det skal jeg love deg.

 

Du er ikke alene i denne situasjonen tenk på det, men hvis du går på akkord med deg selv i hverdagen så stopp opp og finn ut hvordan du vil leve livet ditt. Gjennom fellesbarnet deres vil du alltid være knyttet til stebarnet ditt og dermed også moren til dette barnet.... hun er nok nissen som følger med på lasset uansett.... Tror det er verre å ha to X-er å samarbeide med enn en. Bit sammen tennene og stå på for barna dine - de fortjener en mor som er der for dem hele tiden- ikke lag nye pendlerbarn, det blir ikke lettere livssituasjon.

 

Å leve med andres barn er det samme som å leve på andres premisser men du skal ikke la dem tråkke på deg.

 

Bud nummer 1: Kutt ut all kommunikasjon med stebarnets mor hvis hun ikke kan føre en normal dialog

 

Bud nummer 2: Ta deg av dine barn og la mannen din ta seg av sitt barn - når man ikke gir har man heller ingen forventning om å få noe igjen.

 

Bud nummer 3: Du har alt du skulle ha sagt i ditt hjem - ta det gjennom faren til stebarnet. I hjemmet deres er det dere som bestemmer!

 

Bud nummer 4: Man kan ikke oppdra andres barn - godta det først som sist.

 

og slik kan vi fortsette med leveregler for stemødre. Vi er mange som skulle ønske at kunne skru tiden tilbake og gjøre om valget, men akk - verden er ikke slik. Vi er FANGET! da er det om å gjøre det beste ut av det

 

Lykke til!

 

PS. ikke vær så sint og kall biomor stygge ting her inne. Det er lov å tenke det, men å skrive det tar seg dårlig ut på slikt forum.

 

 

 

 

[Gjest]

Oj oj oj oj oj.. Her har det gått riktig så galt skjønner jeg.

 

Det er deilig å få ut frustrasjonen sin ett sted, men jeg er enig med tigermamma at det finnes penere ord for folk man ikke er så begeistret for.

 

Jeg ville egentlig bare si at jeg til tider deler frustrasjonen din. Og kan gi deg masse sympati og medfølelse for de følelsene du uttrykker nå.

 

Men jeg vil vel samtidig si at man kan faktisk gjøre det beste ut av situasjonen når den en gang har oppstått..

 

Har ingen fasit, bare en bønn om at du tar en alvorsprat med mannen din, slik at det ikke blir flere pendlerbarn..

[Maud]

Jeg ser at du har flere svar og innlegg her og svarer kanskje litt på alle. Jeg kjenner meg ikke igjen i din beskrivelse av at stemor her inne alltid beskrives som ond og at biomor alltid er en martyr. Derimot synes jeg det den siste tiden har vært en overvekt av sinte stemødre som fremstiller alle biomødre som kontrollerende psykopater som kun er opptatt av penger og av å bestemme.

 

Som både du og jeg vet, så er det "gode" og "slemme" i alle kategorier og de fleste av oss kan vel være både gode og onde. Jeg skjønner at begeret er fullt for deg akkurat nå og håper det er det som får deg til å se verden så unyansert og til å bruke så sterke ord som du gjør både i dette innlegget og det andre fullt av banneord. Dessverre er det ikke den måten å ordlegge seg på som gjør at folk kommer deg i møte og forstår deg. Hvis du har rett i at "din" biomor er helt håpløs og vanskelig, tror jeg neppe hun blir lettere å samarbeide med hvis du møter henne med dette verdensbildet og den språkbruken.

 

Jeg lurer på hvorfor du ikke er sintere på mannen din jeg? Det er jo han som lar seg styre av henne og som ikke setter noen grenser for hva det skal samarbeides om og hva hun må finne seg i. Håper dere finner ut av det og at et eventuelt brudd går greit for seg. Hvis du fortsetter å være så sint, kan det vel dessverre hende at også du kan bli en biomor fra et varmt sted...

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

om det var via dette forumet her jeg skulle kommunisere med biomor, vel da hadde jo ikke noen av problemene jeg beskriver vert noe annet enn cyber-problemer. om det er snakk om et nyansert verdensbilde, så er det trist å tenke på at hun er hele min verden. virker som om det er det hun bør og skal være av akk så mange snille bio mødre

 

jeg har som sagt et barn selv fra et tidligere forhold jeg, og vet å kan å oppføre meg som bio mødre skal gjøre. i det eks forholdet der, var jeg også stemor for et annet barn, faktisk fra jeg selv var 18 år gammel, hun har jeg aldri sett på som noe annet enn min egen datter. har aldri hatt problemer med å samarbeidet med det barnets mor, heller ei faren til mitt første barns nye dame.

 

så, jeg er ikke blottet for ulike synsvinkler på dette området nei. har faktisk vert både klokker, prest og smed og sett og opplevd alle sidene ved slike "nye familieforhold"

 

jeg vet hva det vil si å vere biomor som skal forholde seg til nye-damen

jeg vet hvordan vere stemor og ha et godt forhold til biomor kan fungere

vet desverre også hva det vil si å vere en stemor som blir hatet av biomor uten grunn, bare fordi jeg er den nye elskeren til mannen hun har hatt balletak på i mange år, virker som hun er redd for at jeg vil ha ballene hans for meg selv

 

 

 

og ja, jeg er jo selvsagt steik forbannet på gubben, hvorfor ellers skulle jeg vurdere å gå fra han?

 

og snakke om disse problemene har vi også gjort, men det hjelper tilsynelatende ingenting

 

biomor fra et varmt og lunt og godt sted er jeg allerede, men ikke fra det stedet du refererer til

[-Hengebuksvinet-]

som er viktigst. Da jeg fant en mann med barn, valgte jeg å trå inn i en allerede etablert familiesituasjon. Og nettopp det faktum at mannen min alltid har stilt opp for stesønnen min, var utslagsgivende for at jeg valgte han. Hadde han ikke stilt opp for alle barna sine, hadde han vel ikke vært særlig atraktiv? Dermed ser jeg det som helt naturlig at vi blir boende i nærheten av biomor, selv om det f.eks ikke er lett å få jobb som svarer til utdanningen min her.

 

Hva angår at bestemmelser blir tatt over hodet på deg, må du nok få litt mer ben i nesa. Jeg hadde ikke akseptert at mannen min avgjorde ting som bilkjøp, hva jeg skulle bruke penger på og hvilke klær jeg kjøpte. Jeg er tross alt en likeverdig partner, og en voksen og selvstendig kvinne. Likevel synes jeg det blir feil å relatere disse problemene til stemortittelen, er mannen din dominerende hadde han nok vært det selv om han ikke hadde særkullsbarn også. Og man velger tross alt til en viss grad hvordan man lar andre behandle seg.

 

Lykke til videre. Jeg synes stemorrollen er fantastisk. Deilig å få et ekstra barn i bonus, og en stor berikelse for både søsken og oss voksne.

 

 

[-Hengebuksvinet-]

Ps og selvsagt burde du ha like mye å si som mannen din i deres eget hjem, der er det deres felles regler og rutiner som gjelder. Så jeg henger meg på dem over her, som oppfordrer deg til å bli litt tøffere mot far. Eksen hans trenger du forhåpentligvis ikke å forholde deg så altfor mye til .

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

virker som om innlegget mitt er litt misforstått. det er EKSEN TIL GUBBEN min som mener hun skal bestemme over mine valg!!.... det er HUN som lager drama og oppstandelse når jeg uttaler meg om hva jeg måtte ønske angående flytteplaner ol.

HUN hengte seg opp i valg av fødested og klær osv osv

 

ikke gubben min som sier noe til meg om slikt, men det han IKKE gjør, er å be henne ikke henge seg opp i mine avgjørelser som angår MEG. men han tåler så inderlig vel at hun kjefter på meg fordi jeg reagerte svært negativt på at hun fortalte meg "at denne saken har du INGENTING med å gjøre" (og saken var at hun hadde lest på facebook på min profil at jeg hadde skrevet til MIN vennine at jeg håpte vi snart kunne flytte hjem igjen til .......... by)

 

jeg reagerte på henne fordi hun ringte til oss sent en kveld og kjeftet så jeg kunne høre det i andre enden av rommet- kjeftet på gubben fordi hun hadde sett på nettet at jeg hadde skrevet om disse flytteønskene

 

 

jeg reagerte med å slenge ut av meg en kommentar a-la det får no vere måte på, å ringe så sent for å kjefte...

 

da fikk jeg pent høre at jeg hadde ingenting med denne saken å gjøre... bla bla.... grrrrr

 

 

jaja, kanskje noen mener jeg er sær. får så være. men det hører til historien at denne dama har det med å være litt av en dramaqueen. begeret rant over for meg, og jeg "utagerte" så voldsomt at jeg slengte surt ut av meg den kommentaren der... så for å sette ting litt i perspektiv:

 

dette er første gang jeg har liret ut av meg noe negativt til henne

ellers har jeg "tålt så inderlig vel" hennes utbrudd, utelukkende av den grunn at hun øser ut av seg i barnas nærver, hvorpå jeg gjør mitt for å roe henne for å skåne barna.

eksempel: stiller seg opp i garderoben i barnehagen og høylytt (!!!) på meg pga en strikkegenser hun mener vi hadde rotet bort (strikkegenseren lå i kurven til gutten hennes) i den situasjonene, prøvde jeg å si hade til barna, samt be henne bli med ut, så vi kunne snakke om det ute--- men NEEEEIDA... huff.. tenkte bare på at "nå driter hun seg så loddrett ut at det er flaut" personalet hørte jo hva som ble sagt (at jeg rolig ba henne bli med ut, så vi kunne snakke ute) og hun da som (virket som) skulle snakke så høyt så mulig for at alle skulle høre hvor "uskikkelig" jeg var som skulle røve strikkegenseren fra hennes sønn

 

annet eksempel:

 

gubben skulle hente noe som var hans, som hadde dukket opp i hennes ting ( ca 1 år etter de flyttet fra hverandre)

 

endte med halleluja og de verste scenene ever!!! hun kom styrtendes ned mot bilen hvor jeg og barna satt i, hun hylgren, og stormet inn i bilen og kjeftet og skrek (!!!) for en vanvittig drittsekk han var og han skulle brenne i helvete (barna satt jo fastspendte i setene sine og var aldeles forskrekket) jeg sa nei nå tar vi dette utenfor , her er det alt for sarte ører til stede!! (da ble jeg "streng") jeg selv satte på en barne cd og gikk ut av bilen, men tok hun gav seg ikke forde om det. rett etter kom hennes mor gråtendes å gjorde omtrendt det samme... jeg tenkte, herregud da, hva er det gubben min har sagt????

 

(det kan bli en annen historie, det jeg kan si, er at en slik reaksjon var vertfall ikke å vente)

 

et annet tilfelle hadde hun rassia i kåken min som varte i en times tid, da hun (og moren med) leitet etter en "gakk-gakk-knagg" som var veldig spesiell for de. jeg prøvde å forklare at jeg visste ikke hvilken knagg de mente, og at jeg skulle lete etter den, OG at jeg skulle spørre gubben om han visste hvilke knagg de letet etter (han var på jobb) MEN at nå var jeg på vei ut døren og hadde en avtale (skulle på kaffebesøk og feire bursdagen min) de fortsatte å lete i en hel time (!!!!) og de var høyt og lavt, til og med OPPI dobbeltsenga mi inne på soverommet ( riste riste på hodet.....)

 

 

jeg, satt jo utafor med tre-åringen min som var spenn klar i vogna for å dra på kaffebesøk og ville da ikke "lage noen scene", men måtte jo da ringe til de vi skulle til å forklare at jeg hadde fått uventet besøk og ble litt forsinket.... herregud.... folkeskikk? hva er det?

 

jaja......

[~~DoraDora~~]

Hun må jo ha veldig store problemer med seg selv da. Forstår godt at du sliter i den situasjonen.

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

tusen takk for det månestråle... er vanskelig ja.. men har nå pratet med gubben, blir ikke flere pendler barn. men hvordan saker og ting blir fremover får tiden vise. jeg har sagt at jeg skal overhodet ikke ha NOE med den dama å gjøre mere, årevis med forsøk på samarbeid gjør bare tingene mere tungvindt enn det trenger å være

 

jeg er litt "paff" eller "daff" kanskje, akkurat nå, litt sånn, orker ikke bekymre meg mere for hva det neste "sjakktrekket" hennes blir. prøver å ikke bruke mere energi på å irritere meg over henne-- ikke lett, men kjenner jeg blir såååå utrolig sliten av hele den dama, har egentlig gjort et oppgjør med meg selv her nå i disse siste dagene hvor jeg har øst ut av meg her inne (for det er det jeg gjør, for å unngå snøball effekten det ville blitt om jeg skulle gått til henne å fortalt henne hva jeg syntes om hun. DET hadde kunnet blitt katasrofalt det.. hehe...jaja)

 

 

æsj, kjenner jeg blir litt sur nå, av å skrive om hele denne dritten... men det er ganske åkei å lese tilbakemeldingene deres, selv om det dere leser her er min side av hele gjørmehullet, så er det jo selvsagt KUN den siden jeg kan legge frem, hvordan hun ser på meg, er jo ikke så vanskelig å forestille seg av måten hun oppfører seg på, men om det er rettferdig, vel det synest vertfall ikke jeg. men meg om det- ikke sant? det som forresten forvitrer meg mest med hele denne dama, er at hun bruker sønnen sin som våpen- det er gubben min sin sønn, og min stesønn, vi er glade i han (alle tre) men jeg blir provosert av at folk BRUKER barna sine på slik en ekel og kynisk måte for å trumfe gjennom sin vilje... det er DET som gjør meg sååå #¤%//"#`?= pissed off på denne dama (( for det som skjer, er jo at hun får det jo som hun vil, når hun setter seg opp mot våre avgjørelser, for da setter hun gutten i mellom, og vi vet, at vi må backe off, for ellers går det ut over han. og DET er irriterende at et voksent menneske gjør slikt:(

 

[Gjest marie-s]

Hei!

 

Etter å ha lest denne tråden her så kan jeg skjønne deg, men vet du, jeg tror ikke det har nå å si hvilken type mor den damen er, hun virker jo bare sprø.

 

Så et tips: Bloker henne fra din facebook side, hun har vel ikke noe der å gjøre;-)

[Olebrumma 4 barnsmor]

Hei Tjukkebolla og Kine,

jeg forstår veldig godt din frustrasjon når jeg leser innleggene dine nedover denne tråden. Det er åpenbart at moren til din manns sønn ikke er et enkelt menneske å ha med å gjøre. Åpenbart har hun en god del bitterhet å hanskes med, og setter sønnen sin midt i en konfliktsituasjon hele tiden. Dette kommer til å straffe seg for henne etterhvert som sønnen hennes blir eldre, barn gjennomskuer som oftest foreldre med alternative agendaer.

Det jeg synes er trist er at du i innleggene dine generaliserer hvordan Biomødre og Stemødre oppfattes her. Du er jo selv en biomor som oppfører seg pent og lar hensynet til barnet/a gå foran personlige hensyn/meninger, og beviser jo derfor selv at de fleste både stemødre og biomødre er oppegående fornuftige mennesker som bare vil barnas beste, så hvorfor generalisere sånn.

For du kan ikke med din beste evne mene at de fleste biomødre er slik du beskriver her... ? Det nekter jeg å tro.

Det er nok veldig mye frustrasjon over en spesifikk person som gjør at du langer ut mot en hel gruppe.

 

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

hei olebrumma, ja, det har du helt rett i. jeg slengte ut av meg i sinne. men sinnet var også rettet konkret ut mot enkelte ting jeg har lest her inne som sier det samme som meg, bare i motsatt retning, om du sjønner. føler trenden her inne er at stemødre blir dratt over en kam. og det er jo det jeg opplever IRL føler jeg da. det er noen år siden jeg var stemor for et annet barn, og den gangen følte jeg ikke at utgangspunktet var at jeg var en fæling- det har jeg derimot følt denne gangen, at jeg stadig må bevise mine gode evner som stemor, men at selvom man har "et hav av beviser" for at jeg gir gutten masse omsorg og kjærlighet så er det likevel skjeve øyner som følger med... det er sårendes, og føles veldig urettferdig:(

 

 

men altså, nå var det jo satt MEGET på spissen, angående mitt syn på hvordan synet på bio-kontra stemor er her inne- delvis for å provosere frem reaksjoner, og/eller motreaksjoner. synest det er så forferdelig unødvendig at man stadig vekk må forsvare sine "motiver" for alt man skulle finne på å gjøre/tenke bare fordi man er den man er- altså i dette tilfellet stemor. og jeg har lest at det er flere som blir "rettet på" fordi de gir uttrykk for følelser de har i en vanskelig situasjon. synest de fleste stemødre som "hyler sin sorg" her inne, har mye til felles at de ikke blir hørt, ikke blir anerkjendt, og akseptert for den de er. selv om de prøver så godt som de virkelig kan, så blir det liksom aldri godt nok.....

 

for meg ble det naturlig å "vekke" de, som "aldri forstår" eller ikke vil forstå, hvor vanskelig det er, å bli stigmatisert hvor enn man beveger seg, bare fordi man er stemor. nå er det engang slik, at i samfunnet generellt (hvertfall virker det slik for meg) så blir stemødre sett på som mye mere tvilsomme enn biomødre..

 

bare tenk, uttrykket: "den onde stemoren" fra eventyrer fra lang tid tilbake... uttrykket bio-mor er helt nytt, faktisk ikke hørt det uttrykket andre steder enn her inne jeg...?

 

så, poenget er, det henger et "stigma" over det å vere stemor, den statusen har biomor IKKE fått, og kommer nok aldri til å få det, selvom det er mange som slenger dritt om biomødre (her inne hvertfall)

 

jeg ble bare så inderlig trett av, at det ikke er noe annet enn å lese enn: "jeg blir skremt av alle stemødrene her inne" osv fordi de forteller hvor vanskelig de synest det er. er liksom ikke lov å synest det er vanskelig, for da har man ingenting i SIN EGEN FAMILIE å gjøre liksom. man får beskjed om at å vere en del av sin egen familie er så veldig veldig betinget... man kan ikke føle ditt eller datt eller skrive her inne ditt eller datt, nei da bør man vite at man egentlig ikke har noe å gjøre i familien sin?? huff

 

 

og selvsagt... jeg har ikke vert her inne så veldig veldig mye.( bare denne siste uken jeg har vert ganske aktiv pga tråden min, men vert å lest i ny og ne en god stund) så, såklart, er sikkert flere innlegg som har gått meg hus forbi, jeg bare skriver det jeg gjør som en reaksjon på det jeg selv har sett her inne.

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

og jeg ser jo det, at jo lengre opp i tråden jeg leser, er språkbruken hissigere og hissigere for hver linje jeg har skrevet.

 

jaja, slik er det. og det er bra, at jeg har øøøøst ut av meg alle (eller mye av) de vonde følelsene mine her inne, for det gjør godt!!!!!

 

jeg bruker ofte skriving som selvterapi, og det er utrolig deilig å vite, at "noen" der ute leser hva jeg skriver. "noen" vet hvajeg tenker, jeg har fått delt det med noen, og tilogmed fått tilbakemeldinger.

 

viktige tibakemeldinger, som får meg til å tenke, og så svare- noen av dere har misforstått meg, og noen har plukket opp noe av det jeg har ment, uansett er det hundrevis av flere som har lest tråden, og de gjør også opp sine tanker om dette. tror uansett det er flere som føler de er i "samme situasjon" og at de følger med på tråden for å se hvilke tilbakemeldinger jeg får-

 

jeg er hvertfall så kjempeglad for alle som skriver noe på denne tråden..

 

 

 

[Olebrumma 4 barnsmor]

Hei tjukkebolla og Kine,

jeg har veldig sympati for deres situasjon, og mange andre stemødres, og også "biomødres". det er dessverre mange biologiske mødre som ikke forsatår at det er barnet som blir satt i midten av krigen, som etterhvert vil føle seg manipulert,lurt og sviktet når alt hele tiden er tilspisset og vanskelig mellom de voksne. For dessverre er det mange voksne som er det stikk motsatt av nettopp det, voksne. Bitterhet og hat og eierkjærhet har ingenting i behandlingen av barnets rett til kontakt med begge foreldre, uansett hvem foreldrene har av nye partnere i sitt liv. Skulle ønske flere foreldre i denne situasjonen kunne tatt skrittet og gått sammen, biomødre,stemødre,biofedre og stefedre, til familierådgivniong med ett mål for øyet, barnets/as beste !!

 

Lykke til med din situasjon, ingen er perfekte, men alle bør granske sine egne motiver av og til, speielt biomødre.

[M by M]

Min samboer er stefar og noen ganger prøver biofar seg på forskjellige dikaturting og min samboer har nok følt det som du mer enn en gang dessverre. Jeg har lært meg at det er MIN oppgave å sette ned foten når det er nødvendig og vi har blitt enige om at våre behov som en familie i VÅR hverdag kommer foran det biofar måtte mene om den saken. Og bare så det er sagt; jeg herser ikke med setmora til ungen min. Henne er jeg bare glad for er inne i bildet selv om jeg sjelden møter henne og jeg prøver å være så grei og blande meg så lite som mulig når far har dattra vår. Men poenget mitt var: Det er den biologiske foreldren som står i mellom ste og bio sin oppgave å sette foten ned. Har man valgt et nytt liv med ny parnter og stiftet ny familie, MÅ det daglige livet i DEN familien gå foran i samsvar med barnets behov.

 

Men stakkars, stakkars dere som har biomødre som lager et sant helvete for dere! Det mener jeg! Hadde blitt spenna gal selv!

[PROVOSERT!!!!!!!!!!!]

Velkommen til min verden :-) Dette har pågått i 4 år snart, og det er gode perioder innimellom, heldigvis.

 

Jeg har heldigvis en diagnose på min biomor, så vi vet hva som feiler henne. Det deiligste med dette, er at vi har fått snakket med profesjonelle angående hennes sykdom (på generelt grunnlag), og hvordan vi skal takle det.

 

Vi fikk beskjed om at vi verken gjør barna en god tjeneste, eller bimor friskere (eller sjukere) ved å leve vårt eget liv. Vi var livredde for å skape irritasjon hos biomor, og gjorde som hun ønsket, både for vår egen del, og barnas. Men det viser seg at VI ikke kan påvirke det. Er hun ikke irritert på oss for noe, så finner hun på noe å bli irritert på. Eks at min smaboer sa han hadde hage, men hun mente han kun hadde en gård. Det fikk han kjeft for. Eller så finner hun andre rundt seg og krangler med dem. Eks. egen mor, leienoer, egne søsken osv. Så vi har funnet ut, i samråd med profesjonelle, at det beste for oss (og dermed også barna og biomor) er at vi lever vårt liv. Vi setter våre egne grenser. Faren ved å alltid følge biomors ordre, er at vi blir så utslitte og irriterte på henne, at det går utover barna. Og det er ihvertfall ikke bra.

 

Barna trenger oss som en stabil base, der de vet konsekvenser og regler, og at vi alltid vil være der. Så, nå lever vi vårt liv, setter egne grenser, og lar henne få bli så sint som hun vil. Snodig nok (og det sa en av de vi snakket med som var profesjonell), så virker det som om hun selv trenger grenser. Og nå som vi har satt de for henne rundt vårt eget liv, så syns hun det er enklere å forholde seg til oss, og skaper mindre bølger. Det kommer store tsunamier nå også, men nå er det for grunner som er LITT mer forståelig.

 

Vi har også brukt masse tid på barna. Vi har sagt at det er OK at mor ikke liker at de er hos oss. Vi har sagt at vi vet hvordan de har det, og at mamma gjør sitt beste. Barna ha sagt de syns det er trist at mamma er så sint på pappa. Da har vi forklart at det er OK. Pappa er voksen, og han takler det. De skal ikke være bekymret for pappa eller meg. Vi har det bra. Vi har snakket om hva som er vanlig (da mor gjør uvanlige ting), hvem som bestemmer hvor (da de sier at biomor bestemmer over dem uansett hvor de er) og at det er viktig å kunne føle at en er glad i noen samtidig som en kan være sint på samme person.

 

Det vanskeligste for oss er å sitte å se på at det går galt med dem. Eldste går fortsatt på barneskolen, er smart og lærer fort. Men barnet ligger allerede etter med lekser..... Fordi mor ikke syns det er viktig med skolegang. Det er viktigst at en er barn lenge nok. Alt ordner seg jo til slutt.

 

Men du skal være glad for at du har sluppet rettsaker. For det er noe TULL. Og bare fordi mor ikke vil at barna skal være for mye med far.

[PROVOSERT!!!!!!!!!!!]

PS. Jeg har slettet min profil på Facebook, da biomor ringte rundt til mine venninner og ville ha info om meg :-)

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

hei Smart mouth... huff, grøsser når jeg leser:(( begynner nesten å grine her jeg sitter... kan tenke meg det har vert slitsomt for dere:(

.ja, hun her er i stadig konflikt hun også.. går til sak mot husverten, krangler med barnehagen, truer høyskolen med aviser og media, svartelistet på et omsorgshjem hun har jobbet på, truer asylsøkere med politianmeldelse fordi barna deres har tatt med seg lekebøtten til sønnen hennes hjem....ah.. slik kunne jeg sikkert fortsatt å ramse opp...

 

hm...... lurte på hvordan du slettet profilen din på facebook? har hørt at det ikke går an?

 

tenkte i allefall at jeg skal slette henne fra vennelista mi, så hun ikke automatisk får se hva jeg skriver på veggene til vennene mine osv...men vet du/noen hvordan jeg gjør det?

[PROVOSERT!!!!!!!!!!!]

Hei "tjukkebolla og Kine )" (liker ikke å kalle noen andre enn katten vår tjukkebolla).

 

Jeg slettet ikke min profil på Facebook. Som du sier, så er det ikke mulig. Men jeg leste hvordan du kunne gjøre deg "usynlig". Jeg slettet alle mine venner, endret navn og mailadresse, så nå finner ingen meg.

 

Dette ble gjort samme dag som det sto på VG-nett at alt du legger ut på Facebook, kan brukes til det de på Facebookk ønsker, uten å spørre deg om lov. Jeg valgte en navn som er vanlig, som Kari Hansen ol.

 

Nå kom eldste barnet hjem til oss, og det var lekser ikke gjort innimellom. Så vi har sitti nå, barnet, søskenet, faren og meg og gjort lekser i hele kveld. Det var kommentarer i Meldebok om at lekser måte bli gjort til de dagene de sto til.... Vi har dem dessverre bare en ettermiddag/ natt innimellom der mor sender med skolesaker til dagen etter. Så ingen følger egentlig ikke barnet opp på skolen. Det er trist etter bare litt over 1 mnd på skolen, i første klasse.

[hund&barn@fullrulle]

Jeg bare signerer og lar deg vite det er flere i din situasjon.....

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

hei:) og takk AKG