At ikke folk har noe positivt å si!

[Anonym bruker]

Jeg kommer akkurat fra et familieselskap. Aller var helt oppslukt av datteren min (hun er ganske søt:).

Etterhvert, når kakene kom på bordet ville selvfølgelig alle og enhver over 50 gi henne litt...bare litt, for smakens skyld liksom. My ass, de vil gi henne noe søtt fordi da er hun sikkert ekstra søt. Jeg sa at hun får ikke noe søtt før hun ber om det selv og det ble nesten det ramaskriket, alle mente at det har hun jo ikke vondt av da og sa stakkars lille deg, du får ikke smake noe godt før du er to år du osv osv

 

I tillegg går de rundt og ler litt overbærende av meg fordi jeg lar henne sovne i fanget mitt (hun er 12 uker gammel). Litt sånn, ha ha ikke rart hun gråter masse sånn som du skjemmer henne bort. En annen kom bort å dikket med datteren min og sa at "du er vel snrt lei av mammaen din du som sitter oppå henne hele tiden".

 

Jeg bryr meg ikke masse om hva det de sier, for jeg gjør som det jeg føler passer best for oss uansett...Men, jeg er førstegangs mor og hadde syntes det var LITT hyggelig om noen faktisk bemerket at jeg var en god mor, uten å fortelle hva de syntes jeg gjør galt.

Forresten...pappa sa jeg var en god mor da, eller nesten. Kjæreseten min sa til pappa at **** er verdens beste mamma, og pappa sa at ja, det hadde jeg aldri i verden trodd.

 

Uh, er det MULIG!

 

[Mrs. Bouquet]

De gamle har ikke peiling, godt vi er kommet så pass langt i forstå litt om behovene til babyene. Gamle sliten mennsker burde holde kjeften sin lukket om de ikke har noe postivt å si. Flaut for dem også når de tar så feil som de gjør.

[Gjest]

Kjenner meg igjen der ja... Iallfall i enkelte situasjoner. Lar det gå inn det ene øret og ut det andre øret! Vi er verdens beste mammaer for barna våre!

[Gjest]

 

Bessewisserbitches! Drit i dem! *klemme*

[Anonym bruker]

Jeg prøver også å fortelle folk at lillegutt ikke skal få sjokolade og is osv.. han er 10 mndr gammel. Så kommer det "gamle" damer og sier at: " det er jo ikke noe problem, jeg ga gutten min da han var like gammel... han lever og har det fint han!". So???? Jeg vil ikke gi gutten min godteri enda, syns ikke det er vits i å introdusere han for noe han enda ikke vet hva er, og dermed ikke lyster på. Lillegutt er kjempeglad i frukt, så han får det... og inntil han ber om noe annet, vil det være lørdagsgodtet hans....

Jeg har også prøvd å si at han ikke skal ha noe med kumek i enda, da det er anbefalt at man venter til barnet er 1 år... men fte får jeg da høre at jeg er bare overbeskyttende, og ikke må følge helsesøsterens råd til punkt og prikke... javel, s er jeg kanskje ovrbeskyttende, men det skader da ikke å vente de få mnd det er snakk om??

En ting er at fok mener jeg er "streng" og ikke lar gutten kose seg me litt usunt, det kan jeg leve med.. men at de likevel gir han når jeg har sagt at han ikke skal ha.. åh, blir så sur. De må jo akseptere at det er jeg og pappa'n til gutten som bestemmer dette. Uansett hva de har gjort med sine egne unger....

 

oi... dette ble langt... som du skjønner har du min fulle forståelse!

[Diva Muffin]

Man møter alltid gamle kjerringer som kan og vet best, de har jo født en hau med unger. Svigermor er sånn, mamma er sånn og for noen dager siden møtte jeg ei gammel kjerring på butikken som kom bort til vogna mens ungen vrælte, løftet på helseteppet jeg hadde slengt over fordi hun skulle se om ungen hadde det bra! Man vet jo aldri, sa hun. Nå er jeg i mot vold mot gamle damer med rullator, men jeg skulle gjerne hatt noe å daske henne i hodet med, uansett hvor godt hun mente det.

[Gjest]

Kjenner meg også igjen der..

Men det er bedre nå da. men i førsten var det liksom at jeg måtte gjøre sånn og sånn.. for sånn gjorde jo mamma det.. og det var fasit liksom..

Husker jeg skulle vise fram mathias hos bestemor første gang.. og mora mi var med også da.. og de bare "oi, tror mamman din har kledd på deg for lite jeg" han er jo så kald.. ( de fleste spedbarn ER kalde på hender og føtter... ) Jeg ble kjempe SUR! For han hadde nok klær på seg! Eller sur er vel ikke det riktige heller.. for jeg begynte nesten å gråte.. hormoner nok fra før liksom.. fikk meg jo til å føle meg som den elendige mora..

 

Men nå hvis folk sier noe så driter jeg det fullt.. for det er jeg som kjenner sønn min best.. og jeg gjør de tinga jeg syns er best for han..