Føler meg ikke klar likevel...

[Anonym bruker]

Herregud, stakkars samboeren min... Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville ha barn,men nå har jeg skiftet mening - og er ikke sikker på om det passer nå. Jeg er 100% sikker på at jeg vil ha barn med samboeren min, så det er ikke det det står på. Jeg føler bare at det ikke passer helt inn med jobben min, og at det er best å vente et år til før prøvingen starter. Dvs

mai/juni neste år...

Men samboeren min så virkelig frem til vi skulle bli gravide, og han pappa. Derfor føler jeg meg skikkelig slem som skiftet mening... Heldigvis er han forståelsesfull da, og det er jo best for oss begge at vi er 100% sikre - begge to.

Men hvordan hadde dere reagert hvis samboeren plutselig skiftet mening?

[DolphinGirl]

Du er da ikke slem selv om du skiftet mening. Hvis du ble usikker, er det sikkert veldig fornuftig å vente. Jeg synes ikke man bare skal hoppe i det hvis man er usikker. Jeg er til tider også usikker, og har sagt til samboer at i februar er jeg kanskje klar. Men hvis jeg blir usikker når tiden nærmer seg, så har jeg da lov til å ombestemme meg. Jeg er babysyk, JA; men jeg vet faktisk ikke alltid om jeg er klar for å få unger - de skal jo ALLTID være der .Hittil har jeg jo vært vant til å levere dem fra meg når jeg er lei. Jeg er overhodet ikke sikker på om jeg er klar for å gi opp den lille friheten jeg har igjen, og jeg ønsker IKKE å bli en mor som setter ungen foran TV fordi jeg vil sove eller feste eller hva det er. Jeg ønsker å være så klar at jeg vet at jeg vil sette ungen min foran meg selv.

 

Hvis min samboer skiftet mening, ville jeg blitt litt overrasket, men jeg ville spurt om årsaken og synes det var fint han sa fra, fordi det er ikke riktig å få barn hvis bare den ene er klar.