Engstelig baby

[Anonym bruker]

Babyen vår er en liten solstråle, smiler og ler og er i godt humør nesten hele dagen. Ligger på matte på gulvet og preiker i vei og roper høyt. Men med en gang vi er med andre med barn så forandrer han seg til en ganske engstelig liten gutt, hylskriker hvis et annet barn ler, skriker, griner eller ja kremter. Sist vi var på barselgruppe lå de andre barna og lekte på en matte, han så engstelig på dem og med en gang noen lagde lyder så måtte han opp på mitt fang. Jeg er så redd for at det er noe jeg gjør som ikke gjør ham trygg på andre.

 

Er 5 mnd men det har nesten alltid vært slik. Prøver å være på besøk hos andre flere ganger i løpet av uken men de fleste vennene mine har mye eldre barn.Da er han også skeptisk men tør gjerne opp i løpet av en halvtime, etter det kan han gjerne smile og le til andre. Etter den barselgruppen følte jeg som om han var den eneste engstelige, de andre babyene lå der og så ut som om de var mest i sin egen verden og ikke brydde seg om de andres hyl eller skrik.

 

Kan legge til at sambo og jeg er ganske rolige folk så han blir gjerne ikke utsatt for så mye skrik og skrål i heimen....ble kanskje litt teit dette men nå er det ny barselgruppe i neste uke og jeg gruer meg allerede....Noen som har hatt erfaring med dette, er det beste bare å fortsette å "utsette" ham for mye inntrykk?

[Gjest]

Vet du, jeg tror dette bare er litt personligheten hans jeg. Mini her på 3 mnd har to eldsre brødre på 3 år og snart 5 år og tro meg, han er veldig, veldig vandt til hyl, skrik, raserianfall og høye latterutbrudd fra deres side, men likevel blir han ofte skremt av det og begynner å gråte og vil bli løftet opp/kost med. Det er kommet seg bitte litt nå, men fortsetter trekkes munnvikene hans veldig fort nedover dersom det kommer en litt for høy lyd fra en av guttene, eller jeg eller min mann roper noe til den andre (fordi vi er i ulike rom el) eller kjefter på en av ungene. Er jo helt rart, han burde jo virkelig tåle såpass som bor oppi det, men nei. Eldstemann var også litt slik. Redd støvsugeren ol også, men mellomste er en liten tøffing som aldri har brydd seg om litt lyder. Noen barn trenger litt mer tid enn andre på å bli varm i trøyen og er litt mer skvettne av seg og "skjøre" enn andre, er ikke så mye en kan gjøre med det.

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har opplevd akkurat det samme med vår gutt helt fra han var liten(et par mnd.). Nå er han 7 mnd. gammel og er fremdeles litt engstelig eller skeptisk til andre- han gråter ikke nå, men det tar litt lang tid før han blir "varm i trøya" og smiler osv. Han er av den rolige typen som liker å se og studere før han "kaster seg" ut i opplevelsene selv:)

Er nok lurt å gi han et trygt fang med en gang han vil det og fortsette å gjøre det slik at han føler seg trygg, så vil nok det at han er veldig engstelig gå over av seg selv. Jeg tror ikke det nødvendigvis hjelper å "utsette" han for veldig mye inntrykk når han er slik- det er jo så små og forstår ikke:)

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Takk for svar og dere har helt sikkert rett. Han er helt lik sin far av utseendet og har sikkert arvet mye av lynnet også. Far er også slik at han ikke akkurat "krever" rommet når han skal inn et nytt sted. Jeg er litt annerledes, mer utadvent så føles sikkert bare litt annerledes for meg. Huff, høres jo ut som den moren som skal presse fram en trygg gutt men bare noe som bekymret meg. Han får masse kos og omsorg og får rask et trygt fang ja.

 

HI

[Gjest]

Jeg skjønner hva du mener. Jeg var en skikkelig tøffing som liten, klatret i det høyeste treet, snakket med hvem som helst, var nesten aldri redd (verre nå som voksen, hehe...), mens min mann var motsatt som barn, litt engstelig, gråt lett osv. Så jeg sliter av og til litt med å takle at eldstegutten er så "pysete" av og til, må jobbe med meg selv for å godta at han er slik og ikke presse ham til å gjøre noe han ikke tør/er klar for. Da kjenner jeg meg mye mer igjen i mellomste som bare durer på og satser på at ting går bra. Er noen ganger litt vanskelig når man overhode ikke kjenner igjen reaksjoner i barnet fra da en selv var liten, men det er jo også veldig berikende, å virkelig få lære om ulike personligheter på en så flott måte :-)