Hva er forholdet deres til barnefaren?

[Anonym bruker]

Til dere unge som prøver/snart skal prøve å bli gravide, hva er forholdet deres til den framtidige barnefaren? Kjæreste, samboer, forlovet, gift osv.

 

Jeg tenker at det er en så stor forpliktelse å velge å få barn med noen at man da iallefall bør være forlovet... ( hvis man har tenkt å gifte seg en gang da, sånn generelt, det blir annerledes hvis man har blitt enige om at man ikke tror på ekteskapet og derfor ikke har tenkt å gifte seg osv. )

 

Noen andre synspunkter på dette? Kan man velge å få barn med noen uten å være sikker på at det er den personen man vil leve sammen med resten av livet?

 

Bare lurer litt...

[Høstspire 2011]

Hei=)

 

Vi er samboere, men planlegger å forlove oss rundt den tida når prøveperioden starter - vertfall før den lille kommer=)

 

Man kan jo aldri være helt sikre på at vi kommer til å leve hele resten av våre liv sammen, men det er en sjanse jeg er villig til å ta. I verste tilfelle har andre klart det foran oss så hvorfor skal ikke vi klare det?

 

Men føler allikevel man må kunne se en fremtid sammen når barnet blir laget da, på en måte;)

[Lotta med novembergutt]

Hei

 

Synes det blir litt feil å si at man "minst bør være forlovet" for å planlegge barn.

 

Av alle førstefødte barn som fødes i Norge, så har kun 1/3 gifte foreldre. Det å gifte seg før man får barn er liksom ikke så vanlig (eller viktig) lenger - så lenge man vet at man er glad i hverandre og vil dele livet med hverandre, så spiller det vel egentlig ingen rolle om man har det på papir eller ikke!?

 

Nu vel, det var bare mitt synspunkt.

 

Jeg er absolutt ikke klar for å gifte meg. Lysten er der rett og slett ikke, men det er mye mulig den kommer etterhvert.

 

Jeg har derimot vært sammen med sambo i 5 år, samboere i 4 år. For meg holder dette i massevis. Har sett de sider som er å se av ham, er over 1-års krisa (er det ikke da den er?) og vet at dette er mannen min

 

[lykkelig-mamma]

Hei

 

Jeg må si meg enig med Linde81.

 

Dette må folk e ann selv! Det er samholdet mellom de to som er viktig.

Jeg og samboer har vert sammen i snart 8 år. Vi er ikke forlovet..

Vi er sikre på at vi ønsker å tilbringe livene våre sammen. Tiden for forlovelse har bare ikke kommet opp. Vi er fortsatt unge( 22 og 23) , elsker hverandre og er trygg på hverandre.

 

Da kan man se på hva man mener er viktigst. Ringen og dokumentasjon, eller følelsene. Vi trenger ikke den dokumentasjonen..

 

Men forstå meg rett, planen om å forlove seg og gifte seg er der. Har bare ikke skjedd enda:)

[Nummer tre <3]

På en måte er jeg enig med HI at man burde ha litt planer for forholdet når man planlegger noe så stort som barn sammen, men på en annen side så er jeg skikkelig mot å "bare" være forlovet uten noe videre planer. Jeg vil ikke forlove meg før jeg har en fastsatt dato på når jeg skal gifte meg.. ser ikke noe poeng i å bare "være forlovet" før man får barn. det har ikke no hensikt i mine øyne. jeg og samboer vil gjerne gifte oss, men vi velger å få barn først.. et bryllup koster jo litt penger og tid til planlegging så det er liksom ikke gjort i en håndvending..

Det er ihvertfall min mening! Men jeg har ikke noe imot par som velger å gifte seg først eller par som ikke vil gifte seg i det hele tatt! Folk må få gjøre akkurat som de selv vil og føler er riktig for dem..

[DolphinGirl]

Jeg er enig med Dolce Vita når det gjelder det med å være forlovet i en evighet uten mål og mening. Jeg ønsket i utgangspunktet å være gift før jeg fikk barn, men det har vi da ikke råd til akkurat nå. Mannen min vil at vi skal forlove oss, men jeg vil ikke gjøre det før vi har en dato. Og den datoen kan være langt frem i tid, for det er DYRT å gifte seg. Vi kunne jo ha gjort det hos sorenskriveren, men jeg ønsker ikke å gjøre det på en så rask og uromantisk måte bare fordi vi skal ha barn.

 

Vi får jo likevel ikke barn hvis vi ikke er sikre på at vi ønsker å være sammen resten av livet, men man vet jo aldri hva som skjer i fremtiden. Vi ønsker begge å jobbe med forholdet, men vi trenger ikke være gift for å gjøre det.

[Gjest]

vi er nettopp blitt samboere, vært sammen i 1 år og 7 mnd og forlovet i et halvt år.. ja er sikker på at vi skal være sammen for alltid <3 det jeg håper på hvertfall! vi har det utrolig bra. hvis ikke dette er sånn det føles når det er riktig, tror jeg ikke det føles riktig noen gang.

[AO3]

Nå er han ikke barnefar enda, da, men håper han kan bli det om ikke så altfor lenge!

 

Vi er samboere, og har vært det i ca 6mnd. Faktisk har vi ikke kjent hverandre lengre enn 10 måneder i morgen, men av og til dukker denne personen opp som du bare vet alltid kommer til å være der - og han er denne personen. Hadde aldri, aldri, aldri trodd *jeg* skulle være så heldig!!!

 

Angående det å være forlovet, så er jeg ikke enig i det du skriver. Mange lever sammen hele livet uten å gifte seg - det er ikke ordene fra en prest eller en sorenskriver som utgjør forpliktelsen, mener jeg, det er det man lover *hverandre*. Det finnes ingen større forpliktelse enn å få et barn sammen. Da vil man alltid være bundet sammen på en eller annen måte, mens det er en ganske grei sak å få skilsmisse. Vi har en litt merkelig situasjon her hjemme, han har sagt han vil si ja hvis jeg spør, jeg har sagt jeg vil sa hvis han spør, men ingen av oss har tenkt å spørre med det første. Kanskje aldri. Det er ikke det som teller.

 

Ideelt sett bør man nok i det minste tro selv at man kommer til å være sammen hele livet før man begynner å *planlegge* å få barn (det er jo mange "uhell", det er noe annet), men det er farlig å sette seg på sin høye hest og dømme andre. Ulike ting fungerer for ulike mennesker/par, og det må man bare ha respekt for, synes jeg.

[AO3]

Ops, det forsvant et ord i det forrige innlegget... Jeg mente å skrive at jeg også vil si ja hvis han spør.

[EnLitenPrins]

Møtte hverandre for 3 1/2 år siden,mistet kontakta...Møttest igjen for 2 år siden og har vært sammen i 1 år og 7 måneder,så og si samboere i 1 år..Og "orntli" samboere i 7 måneder

 

Det att vi må forlove oss og gifte oss før barn er jo samma det vell Så lenge vi er glad i hverandre og føler oss trygge på hverandre og klar for det og ha ett barn