Uææ virkelig haaater uoppdragne barn altså:

[Anonym bruker]

Spesielt tilfeller som nevnt under:

 

Du står på butikken og snakker med en vennine som har jenta på 5 år på gulvet, og midt i en samtale begynner jenta: mamma mammaaa MAMMAAAAAA! Og jammen stopper venninen min, og fører en laaang samtale om hva jenta vil og hvorfor hun ikke kan få det hun peker på... DA går jeg.

 

Det samme skjer i telefonen (ref over)

 

Du er i middagsselskap, og en av de bortskjemte ungene blir lovet dessert DERSOM han spiser middag og sitter i ro. Ungen herjer, leker med maten, hopper av stolen og spiser ikke det grann. Og jammen gir mora han dessert!!!

 

 

Du får jammen meg de ungene du fortjener.

[Amanda-]

jeg er sååå enig.... er ikke mer og si liksom...

[Isacog Mamma`n sin<3]

Å herregud!! Kunne ikke vært mer enig!!!! Har en liten i magen nå, og da tror jeg folk forventer at jeg skal syns alle unger er søte og nydelige, av en eller annen merkelig grunn.. Syns ikke unger idag er søte, de er frekke og uoppdragne! Uff, jeg syns det er forferdelig, for barne oppdragelse er så utrolig viktig.. Var på baby shop her om dagen, og fikk meg en overdose på uoppdragne unger. Mest femåringer som løper rundt å skriker, og foreldrene, dumme som de er, sier ingenting.. Deilig å vite jeg ikke er alene om dette. Føler meg på en måte litt som den stygge ulven, i og med jeg har en knært i magen.

[Amanda-]

det med at folk forventer at du syns alle barn er søte.. JAJAJA.. er sååå enig... vist jeg ser en småbarnsfamilie så glor de sann på deg og nesten forventer at du skal smile søtt til barna... er så lei det.. er sluttet og se på de eg.. hehe

[Angie77]

Best er jo de som slipper ungene løs i stuen din og syns det er sååååååå søtt at ungene drar alle bøkene ut av bokhyllene og vrenger covrene. De er jo bare sååååååååååå glade i bøker vøtt, blir nok en liten bokorm av de når de blir store. Høhø..

 

Jo, og de som forveksler lekebutikker med barneparker. De "leverer" ungene i lekebutikken og forteller dem at de "må være her til mamma kommer tilbake fra cafe". Da er du god i hodet, vøtt.

[Anonym bruker]

kan ikke fordra inkonsekvente foreldre og ufordragelige snørrunger..

Det er noe av det værste jeg vet, og syns generelt IKKE at andre folk sine unger er søte og sjarmerende i det hele tatt !!!!

[Anonym bruker]

Det verste med det hele, er at det er de som ofte kritiserer andres barn før de selv får barn, er værre når de endelig får dem selv.

 

Har et venne par som alltid ymtet at sambo og jeg var litt for slappe med barna, som lot barna spørre og grave, og utforske verden. Når det er sagt, lot vi de ikke hyle å skrike til seg ting og søtskaker, var konsekvente når det gjalt trusseler om dessert.Har tro på at nei og litt disiplin er kjærlighet også, har ikke lyst på kurling barn.

 

Men hva skjer når de endelig får sine små, akkurat som det HI referer til. Det værste er når de er på besøk er at delar ungene herje fritt, slår leker på bordflater og lager stygge merker på møblene, som noen nevnte dra ut bøker osv. Nåde oss om vi hadde gjort det samme.

 

Venter nr. 3, er litt spent på hvordan det skal gå nå, merker at det bygger opp til konflikt.

[Anonym bruker]

Det er lett å være ekspert på barn før man får selv! Bare vent noen av dere kommer til å møte dere selv i døra.

 

 

[Anonym bruker]

helt enig HI! dette er dessuten tabu å si når man er småbarnsforeldre. Helt feil at man ikke skal kunne mene noe om barnas oppførsel, de er jo folk de og, og selvsagt blir man glad når de er greie mot en, og irriterte når de er kjipe. alt for mange foreldre er ikke konsekvente. Tenk dere om: det er ungene det går ut over, de kommer til å bli sett på som vanskelige overalt hvor de ferdes uten å skjønne hvorfor, for hjemme er det jo lov å mase, grine, erte, osv. til syvende og sist er det ungene det er synd i når foreldre ikke tar oppdragelse på alvor. det er de som skal ut i verden og må møte andres irritasjon over deres oppførsel!

[Anonym bruker]

Er helt enig!!! Har barn på 4 og 7 år og kjenner godt til problematikken å skulle snakke med en voksen mens barna maser. I enkelte aldersperioder er det umulig å stoppe munnen på de, og da må jeg bare si unnskyld til den jeg snakker med og forklare at jeg må ta med noen barn hjem som skal rett i seng. Sørger for at barna hører det siste, klart og tydelig, og da blir det jammen stille en stund!!

 

Jeg blir helt satt ut av unger som tar seg til rette og snoker rundt om kring. Når jeg snakker til dem, opplever jeg ofte at jeg ikke får øyekontakt med dem. De er ikke vandt til å bli snakket til, i alle fall ikke av andre voksne og da blir jeg bare enda mer irritert. Når jeg forklarer barna noe, sier noe som det er viktig at de skjønner, så setter jeg meg i deres høyde og får øyekontakt. De må bekrefte på en eller annen måte at de har skjønt hva jeg har sagt. Prøver jeg dette med andre barn på besøk, uten å være sint eller streng, men forklare at dette kan du ikke gjøre, fordi..., så er det noen av dem som begynner å hylgrine. Det er jo kjempemoro.

 

Mine barn er ikke bare englebarn, de prøver grenser så det holder, men de er ikke i tvil om hva som er grensene og er ikke i tvil om at det blir konsekvenser om de prøver for langt etter gitt advarsel. Så hvis de ikke får dessert - hvilket skjer ved jevne mellomrom, så er det ingen sutring om at det er urettferdig at ikke de får. Da har de gjort sitt valg og vet det.

 

Tenker at jeg er et troll av ei mor noen ganger, men søren heller.....