Huff.. jeg er nervøs og redd. Bør jeg ta meg sammen?

[Anonym bruker]

Ønsker råd, og ønsker ikke høre at jeg er sytete. Jeg er 4 og en halv måned på vei. Fikk høre igår at sambo skal på 2 turer mens jeg er gravid. Den ene reisa er på 20 timer og den andre 11. Jeg gruer meg så. Får litt panikk på en måte. Ikke så enkelt når hormonene raser, noe jeg ikke tror han skjønner. Er så livredd for at noe skal skje. Jeg har sovet dårlig natt, og tårene presset på før jeg sovet. Sambo er jo så snill, og trøstet. Det er vanskelig å slappe av. Men må jo tenke på at den lille i magen ikke har godt av at jeg er slik.

 

Jeg vil bare være glad på hans vegne, men er klarer liksom ikke det. Føler meg som er dårlig samboer! Men jeg har ikke lyst han skal reise mens jeg er gravid, og kan ikke noe for at jeg gruer meg. Kan være at det bare ikke har synket inn enda også da.

 

Bør jeg ta meg sammen eller har jeg lov til å føle det slik?

 

[Anonym bruker]

hmm.. Dette gikk litt for fort. En del skrivefeil her ser jeg..

Jeg skriver det her, for mange vet vel hvordan det er når hormonene raser i kroppen.

[Adriansmor med tulla]

Hvorfor vil ikke du reise? går fint an det selv om du er gravid... men viss ikke du kan være med han... kan du ikke dr atil familien din mens han er borte da viss du er redd for å være alene?

[wjkcg]

Det er vel litt av problemet vi har akkurat nå, at det er vanskelig å ha helt kontroll på følelser og reaksjoner. Er ganske slitsomt, synes jeg. Kjenner ikke igjen meg selv - og synes ganske synd på mannen min som ikke forstår hvorfor hans vanligvis blide kone kan bli helt rasende av somling med middagslaging eller av litt dårlig beskjedgiving om når han kommer og går. Forstår at jeg er på tur, men klarer ikke alltid å holde opp.

 

I forhold til det du tar opp, om at du er redd, er det veldig vanskelig å få tankekontroll og ta seg sammen. Men kanskje dere kan finne en løsning som gjør at du ikke er alene når han er borte? Har du søsken eller venner som kan bo hos deg eller er det mulig for deg å overnatte hos foreldre eller andre? Tror det er viktig å ikke nekte han å reise eller gjøre andre ting - det vil ikke være noe bra for forholdet deres, men at dere isteden finner løsninger som gjør at det kjennes greit for deg og.

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar ) Godt at noen forstår hvordan det er når hormonene raser. Jeg komme ikke til å nekte han å reise. Jeg vil han alt godt, og vet at han gleder seg masse. Og det gjør det så vanskelig! Føler jeg trekkes til å be han om å ikke reise, for å avverge at noe vil skje med han mens han er borte. Vi venter jo baby sammen. Og det er fælt å føle det slik. Og aner ikke hvorfor jeg føler det slik. :-(

 

Kanskje lurt å dra til foreldrene mine mens han er borte, slik at jeg ikke blir sittende alene å tenke for mye, være nervøs og redd for samboeren min. Takk for rådet! :-)

[kokosyklus]

Så søt du er:) jeg kan godt fortså redselen. Her om dagen ble jeg med på en biltur om kvelden for å hente en kompis, bare fordi jeg var redd han skulle kræsje på motoveien. Den fine firefelts veien ut av Oslo... ha ha! Jeg var møkksliten etter en hektisk dag på jobb, men satt allikevel nesten to timer i bilen..

MEN, du må nok ta deg sammen litt snuppa! For din egen del egentlig. Tror ikke du har godt av å ha det slik gjennom hele svangerskapet. Det kommer nok til å gå veldig fint:)

Jeg må nok ta meg sammen litt selv ser jeg:)

 

[gulda]

Det er ille når tankene begynner å leve sitt eget liv! Vanskelig å få fornuften til å snakke høyere noen ganger.. Har hatt en slik opplevelse til nå i svangerskapet der jeg begynte å grine fordi jeg plutselig ble så redd for at noe var galt med mannen min da han ikke svarte på en melding. Etterpå måtte jeg le litt av meg selv -skjønte hormonene spilte meg et puss. Men mens det står på føles frykten skikkelig reell, og det er vondt! Du har helt sikkert ingen grunn til å frykte, men jeg vet at når tankene kommer så kan de lamme en fullstendig. Be ham være flink til å holde kontakt med deg i løpet av tiden han er borte, med èn gang han kommer frem, og slik, så du slipper å bekymre deg. Han har nok fått med seg at gravide kvinner av og til blir litt følelsesmessig ustabile, he he. Og så får vi prøve å ta oss sammen for vår egen del som best vi kan )

[sofia får lillesøster 13.12]

Kjære deg, du skriver at du ikke aner hvorfor du føler det slik. Men samtidig så aner du det jo? Du er redd. Og det er lov! Dere skal få et barn sammen, og det er ikke uvanlig hvis den gravide kvinnen er engstelig for at noe skal skje med mannen. Og når han reiser bort, er han ikke i nærheten av deg. Dermed kjenner du deg kanskje utrygg?

 

Vet ikke om dette er riktig "diagnose", men uansett synes jeg at du skal akspetere følelsene dine. Sånn føler du nå, følelsene er kanskje forsterket siden du er gravid, men de er reelle. Og dette kan du gi uttrykk for til han, men sef la han reise. Men be han pent om å ta ekstra godt vare på seg selv;)

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for forståelse! )

Føler det litt bedre nå. Får vel prøve å kose meg skikkelig med masse godis, film og litt shopping til babyen mens han er borte. =)

[Anonym bruker]

huff, nei ikke greit når man får slike tanker. Men slik jeg forstår det er det helt normalt at vi som venter barn er redd for så mye. Skal selv være alene 2 dager og må innrømme at jeg ikke liker det noe særlig, hadde ikke reagert slik tidligere. Jeg tenkte at jeg kunne invitere noen venner, kanskjer du også kan gjøre det.Ønsker deg masse lykke til videre!