Fra en anonym på krangle

[Joikaboll@]

Her velger jeg å være anonym.. NYTT 00:10 11.09.2007

Jeg har nettopp sluppet bomben i familien min.

 

Jeg er sammen med min søsters eks, og han er 13år eldre enn meg.

(de var sammen i noen mnd da de var hhv 17 og 18år)

 

Søstra mi lager en stor sak ut av det hele.

Jeg skal flytte om ikke så lenge, sammen med han.

Jeg og han har vært sammen før, men pga press fra familien slo vi opp.

 

Jeg ble sammen me en annen og gravid me han, men han forlot meg da jeg var gravid.

 

Da barnet mitt var ca3-4mnd fikk jeg og han kontakt igjen og ble sammen.

Men fortalte det ikke til noen siden vi ville se åssen utviklingen gikk, oss imellom.

Vi har møttes masse og (jeg og han) er sikre på at det er "oss".

Og vi bestemte oss for å flytte sammen, men måtte først fortelle min familie dette.

 

Gjorde det i helgen og det ble et helvete uten like.

 

Søstra mi sier at hu ikke vil ha kontakt me meg, at hun er skadelidende, vi er egoistiske og tenker bare på oss selv.

Jeg tenker ikke på barnet mitt heller, siden jeg velger å gjøre som jeg gjør, og jeg fratar barnet mitt all kontakt me min familie pga min egoistiske holdning.

(for ingen i fam vil ha kontakt me oss, sier hun. Men det vet ikke jeg siden det bare er søs mi som vet om det enda. Har jo kranglet hele helga etter barna er lagt til kvelds.)

 

Hun sendte mld til kjæresten min og sa at han var egoistisk og hvis han virkelig elsket meg, så måtte han slå opp.

 

Jeg skjønner at dette er et sjokk for søs mi, men..

 

Jeg vil leve sammen me den jeg kan være lykkelig sammen me. Ikke en jeg ikke kan være lykkelig med..

 

 

Uff, vet ikke hvor jeg vil med dette men.. Det er så vanskelig..!

Anonym

 

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Trist å lese.

 

Familien trenger nok tid på seg.

Får håpe det ordner seg..

 

Hvem vil vel gi avkall på sin egen datter og søster??

Kan ikke skjønne at de skal det.

 

*Trøsteklem*

[er det muuulig]

hmm.........høres jo ut som det er veeeldig lenge sia de var sammen....og sia hun ikke er sammen med han...så burde hun jo gi slipp på han....hadde vert noe heelt anna om de hadde vert sammen i maange år...eller hadde barn sammen....

 

om du virkelig elsker han så driter du i det søstra di sier....hun bryr seg jo tydeligvis ikke nok om deg.....

 

og dessuten....en mor, en far, og en søster og en bror.....ja det er familien du kom til verden i.....men du skal jo la dine barn vokse opp i sin familie......som er deg en "pappa" og eventuelle søsken:-) er det da nøye hva søstra di sier? hun bør jo gå ut å finne familien hun vil være:-)

 

om du forsto hva jeg skulle frem til?

[¤ my precious ¤]

Også for meg høres det ut som om det er manger år siden de var sammen noen måneder, HALLO???!!! Snakk om å tviholde på fortiden da...

 

Hvis resten av familien deres er på søsteren din sin side, så lurer jeg på om det ligger noe mer mellom linjene, eller om søsteren din er veeeeldig bortskjemt...?!

[Teri & lille krabbe]

Jeg hadde aldri taklet å være sammen med en som har vært i søstra mi :-S

Ja, det er sikkert barnslig å tenke sånn, men jeg hadde faktisk ikke klart det. Den store kjærligheten kan man finne med flere, det finnes ikke bare en mann med stor M. Kjærligheten blir som man man gjør den til. Klart du elsker ham nå, men ingenting tilsier at du ikke kan elske en annen like mye. Søsteren din er det bare en av, og hun har du for livet. Menn kommer og går...

 

Hadde det vært en venninne det var snakk om, så hadde jeg sikkert tenkt annerledes. Da hadde jeg sikkert rådet deg til å tenke på din egen lykke først, og at du lever livet for deg selv og ikke for andre. Men, for meg er det en stor forskjell på venninner og søstre. Derfor kan jeg ikke si noe sånt som at søsteren din må slutte å tenke på seg selv, og unne deg lykke osv. Synes det er grunnleggende galt å legge seg etter søsterens rester. Beklager..

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Siste svaret hennes på krangle....

 

Sv: Her velger jeg å være anonym..

NYTT 00:18 11.09.2007

Takk!!!

 

Jeg vet jo at det er "feil" å ta søsters eks, men jeg elsker han..

Vanskelig å være i denne situasjonen, men jeg vet jeg elsker han og vi står sammen om det.

Og det gjør det lettere.

 

Det er forøvrig over 10år siden de var sammen.

Anonym

[Teri & lille krabbe]

Jo, leste det. Men, mener fortsatt det jeg mener. Er bare sånn jeg er skrudd sammen, tenker jeg

 

Hadde en venninne av meg blitt sammen med en "10 år gammel" eks av meg, ville jeg neppe blitt sur engang. Men, en søster! Å få eksen inn i familien! Vettu, da hadde jeg sikkert reagert akkurat som søstra hennes. Dessuten er det greit nok at det er 10 år siden, men det kan godt tenkes at det var et viktig forhold for henne for det. Den første kjærligheten osv. Man kan bagatellisere forholdet alt man vil, men de har fortsatt vært sammen. Han husker det- hun husker det. Jeg ville aldri vært nr2 etter søstra mi, det hadde jeg ikke taklet.

 

Jeg synes det er for mye å ofre, når man skal dra sånne intriger inn i familien. Greit nok, hun kommer sikkert over det, men det vil alltid være en rar stemning mellom dere i familiesammenkomster. Alle vil alltid vite at han var med henne først, det vil føles rart hvis søster skulle kommet til middag eller være alene med ham osv. Og hvis det ikke skulle holde likevel? Ville det fortsatt vært verdt det?