Hva innebærer oppdragelse for deg?

[Kreoline]

Å oppdra barn er i seg selv utfordrende, men i en nyfamilie kan dette være enda vansekligere, fordi det er to ulike familier som knyttes sammen gjennom stebarna.

Hva er viktig for dere i oppdragelse av barna? Gi gjerne eksempler.

 

Hva kan stemor blande seg inn i og ikke i sitt eget hus?

 

Hva med de barna som ikke trenger oppdragelse fordi det er så synd på de, fordi mor og far ikke bor sammen lenger? De finnes det en del av her inne. Tror ikke at det bare er stemødre som ikke tåler ungebråk, for det er unødvendig at støynivået skal ligge oppunder taket selv om du er på samvær.

 

 

[___________]

Når "mitt" barn er hos far og stemor så kan stemor (og far) ha hvordan regler de måtte ønske. Så lenge de "bare" har vanlig samvær så kan jeg bortforklare det meste med kommentarer som "Det er fordi man skal kose seg når man er hos pappaen sin".

Når det kommer til at det er for strenge å barnet "mitt" klager på det så er det jo bare og si "hos pappa er det pappa og stemor som bestemmer, du må høre hva de sier."

 

Nå har stemor vert en del av barnet sitt liv fra han kom til verden så han ser på henne som han ser på alle andre familiemedlemmer som han er glad i.

[Gjest]

For min del så gjelder de samme reglene for våre fellesbarn som jeg ville ha gjennomført for stebarna. For stebarna (tenåringer) gjelder far og mors regler.....

 

De skal sitte pent ved bordet og spise maten sin.

Ikke snakke med mat i munnen.

Vente på tur med kommentarer.

Takke for maten.

Hjelpe til på dekke på/ ta av bordet.

holde orden på rommet sitt.

 

Når de blir eldre og får ukepenger:

 

Holde orden på rommet sitt

Være med å vaske hus/bad + + +

være med å lage mat/handle mat

Sette på vaskemaskina - Sortere og legge sammen klær

Sette på/ta ut av oppvaskmaskina

 

Oppdragelse for meg handler om å lære barna å bli ansvarlige mennesker som vet å ta i et tak for fellesskapet og ikke bare tenke på seg og sitt til enhver tid. I tillegg skal de lære sosial intelligens slik at de kan fungere sammen med andre mennesker.

 

For stebarna sin del så regner jeg med at det de ikke får med seg hjemmenfra (fra mor og far) det lærer de av venner og evt. partner i fremtiden - da er det mye mer pinlig enn å få det fra stemor. men, men jeg har prøvd å gjøre mitt beste...... Mine barn skal iallefall slippe å bli oppdratt av andre når de er voksne. Svigermor gjorde en kjempejobb med min kjære og min mor gjorde en god jobb med meg - det høster vi godene av i dag som par

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei!

Oppdragelse for meg er:

Omsorg (gi omsor og lære dem å gi omsorg for andre)

Empati ( lære barna hvordan andre kan oppfatte og føle ting i ulike situasjoner)

Opplæring ( livslære,rett og galt, og nødvendig læring i forhold til "fag" gjennom lek, få enkelte arbeidsoppgaver)

Motorisk opplæring ( passe på at kroppen blir tatt vare på i forhold til aktivitetsnivå/ lære hvorfor)

Ernæring ( viktighet av dette ettervært som de blir eldre).

Øve på å bli mer selvstendig ( ut fra alder, f.eks5- 6 åring lære å kle på seg selv)

Sosiale spilleregler

 

I det hele tatt lære hva livet krever av oss, men selvfølgelig må man tilpasse dette etter alder.

I forhold til stebarn er det viktig å vite hva foreldrene mener skal være det som skal stå sentralt i oppdragelsen. Mestrer men å samarbeide om dette ser barna at man har et felles ståsted som igjen gir trygghet. Enig med deg at det er viktig å utvikle en forståelse av viktigheten ved å være høffelig (takke for maten, ikke snakke i munnen på hverandre osv) er viktig, det er etter min mening forsvunnet mye i den senere tid. Jeg har opplevd flere ganger at barn ikke takker for gaver osv, noe jeg mener har med en mangelfull oppdragelse.

 

 

 

[*-*]

I forhold tilforholdsvis 'diffuse' temaer som omsorg, empati og sosiale spilleregler så må man nesten bare følge sin egen indre stemme. Der har man som voksen omsorgsperson et ansvar og en plikt til å vise og lære barna man lever med hva man syns er viktig. Selv om mor til mine barn skulle hatt en annen standard for empati og omsorg enn meg, for eksempel en lavere standard enn jeg syntes var riktig, så ville jeg ikke latt være å gi mine stebarn som jeg bor sammen med innspill og forsterkning på de verdiene jeg syns er verdifulle.

 

Når det gjelder konkrete ting som mat, plikter og selvstendighet kan man selvfølgelig avtale med mor om å ha felles retningslinjer, og det er praktisk å ha mye likt. Vi har til dels det, men først og fremst må jeg og min mann være enige om hvordan vi vil gjøre det i vårt hjem. Når det gjelder overføring av verdier og normer så kan det vanskelig forhandles fram av foreldrene, der vil barna bli påvirket av hvordan mennesker de bryr seg om og respekterer oppfører seg. Jeg vil alltid fortelle mine stebarn hva jeg syns om ting når det gjelder verdispørsmål, og i blant også si det uoppfordret hvis jeg syns det er viktig!

(og nei, selvfølgelig vil jeg ikke si hva jeg mener hvis det kan skade barna på noen måte, ved å stille foreldre i dårlig lys el., det er jo selvsagt)

[Anonym bruker]

Hjemme hos biomor er det tillatt å gjøre mye som vi absolutt ikke tolererer i vårt hjem. Her er det faren og jeg som bestemmer, så reglene de har hjemme får de "legge i fra seg" før de kommer til oss.

 

.) Hjemme får de lov til å ligge henslengt på sofaen i stua og glo på tv når de måtte ønske det. Hos oss sitter vi (selvfølgelig kan en trekke beina opp i sofaen. men en ligger ikke henslengt)

 

.) Hjemme kan de dra med seg venner inn i stua når det passer de. Hos oss må de spørre om det passer for oss også.

 

.) Hjemme kan de forsyne seg med det de vil ha. Hos oss spør vi om lov først.

 

.) Hjemme snakker de i munnen på hverandre, banner åpenlyst. Her slår vi ned på slikt.

 

.) Hjemme kan de rote alt de vil, og moren rydder etter de. Her setter vi krav til at de får være med og rydde. Vi tar ikke opp håndklær på badet etter de.

 

Moren er irritert på at vi er så strenge. Hun sier at det får ungene til å ikke ville komme til oss. Og ofte ringer hun og avlyser samværshelgen, for ungene vil ikke hit. Men da sier vi bare at det får bli deres valg. Vi nekter å la de få ta seg ut her, bare fordi det får de lov til hjemme. De er 11 og13 år, og jammen er det på tide at det settes krav til de. ( Dette er både jeg og mannen min fullstendig enige i)

[Anonym bruker]

Oppdragelse er noe de voksne i huset MÅ være samkjørte på...og stole på at de har støtte hos hverandre på. Slik får barna de samme svarene hele tida, og blir trygge, uansett hvem de spør.

En voksen kan og skal sette grenser, selv om man er mor, far eller stemor...være tydelig og konsekvent.