Ikke vær redd for sykemelding! Ta vare på dere selv!

[Gjest]

Leser andre tråder her om dere som er slitne, og ser at noen svarer at man ikke skal få seg sykemelding fordi man er sliten og gravid. For noe tull!

 

Den moderne norske kvinnen har enorm kapasitet, og tar seg av i mange tilfeller full jobb, hushold, venner, familie, eldre barn, dyr osv. Dette klarer vi når kroppen er på topp, og det er jo selvfølgelig bra. Men når man så blir gravid, blir kroppen opptatt med å få et annet menneske til å gro, og helt uten å spørre deg først, så tar den energien fra deg! Og da er det kunstig å tro at man skal kunne klare alt det man til vanlig klarer.

 

Mange blir kvikkere utover 2. trimester, men mange blir det ikke. Og tyner man seg til det ytterste, så får man seg en smell. Og det har verken du eller barnet godt av. Jeg vil tro at de fleste med moderne menn allerede har fått god avlastning i husholdet, men det er faktisk et gode for samfunnet at du tar vare på deg selv og barnet, og om det betyr en liten sykemelding fra jobben, så må du gjøre det!

 

Når det er sagt, så synes jeg det var pyton å bli sykemeldt selv. Jeg ville så gjerne yte max på jobben helt frem til permisjonen og være sprek og beundringsverdig og ikke være til belastning for noen. Og ikke minst så er det ikke noe moro å bli sykemeldt fordi man er "sliten" - da regner man jo med at enkelte tror at man bare helst vil være hjemme - som jo tydeligvis også noen her inne tror. En løsning på det, som heldigvis funker bra for meg, er å få en prosentvis sykemelding, og så gjøre sitt beste når man er på jobb. Da skjønner jo faktisk omgivelsene at man ikke gjør dette for å få noen måneder lenger permisjon...

 

Ta vare på deg selv. Det barnet du bærer er ikke bare ditt, det er en liten verdensborger, og hele samfunnet har nytte av at det blir båret frem på best mulig måte. Dette er en bitteliten del av ditt arbeidsliv, og du har mange år på deg til å vise hva du egentlig er god for.

 

Og legen? Legen vil deg bare godt, og bryr seg ofte mer om barnet enn om deg. Sier du at du sliter, skal en god lege ta deg på alvor. Ikke vær redd for det!!!!

[Anonym bruker]

Godt sagt! Og skulle veldig gjerne hatt meg gradert sykemelding selv..

Da jeg gikk på jobb forrige uke,sviktet beina under meg og jeg gikk i bakken..

Det var en låsning i bekkenet,og jeg var støl hele dagen.

Da jeg kom på jobb og fortalte dette jeg synes var ganske kjipt, fikk jeg bare slengt i trynet at bekkenproblemer det var bare "trendy" og iiiiingen hadde slike plager når hun var gravid. Og at babyen min tross alt ikke er mer enn knappe 20 cm lang,så det kunne jo ikke ha noen innvirkning på bekken.. Da blir det ikke bare bare....

[Trine_80]

Tusen takk for gode og støttende ord! Det var akkuratt dette jeg trengte nå etter en mildt sagt grusom dag.

 

Følte meg ikke bra i det hele tatt på jobb i dag, med kvalme, hodeverk, varme og frysetokter og stresset meg selv opp for jeg ble redd og endte opp med høy puls og hjertebank og grining.. ble en kasteball på tlf fra sentralbord til lege, jordmor på diverse helsestasjoner, føden på sykehuset og endte opp på legevakten. Dette fordi jeg ble bedt om å ta kontakt med lege pga symptomene jeg hadde (lurte på om det kunne være svangerskapsforgiftning, men er altfor tidlig egentlig). Er bare 17 uker, så ble mildt sagt skremt av hele greia! Fikk tilslutt høre hjertelyd på knøttet, og ble roligere av dette, men hodepinen hadde ikke gitt seg. Har enda noe hjertebank og føler kroppen er stresset. Blir nok hjemme fra jobb i morgen, men er redd folk skal oppfatte meg som mesete. Mamma bad meg ringe fastlegen min i morgen og forklare henne hva som var skjedd i dag, slik at hun vet om det. Er redd for å ende opp med sykemelding nå, men forhåpentligvis er det da kun en vanlig infeksjon jeg har fått i kroppen, mange med influensa nå.. trøster meg med det.. Men etter dette innlegget føler jeg at jeg ikke skal være negativ til en sykemelding lenger om det skulle skje. Legen vet best hva kroppen min trenger.

 

TAKK!!!

[Anonym bruker]

Hvorfor skal noen være så slemme? uff, nei, noen er bare helt tankeløse. Svikter beina fordi du er dårlig så bør dette være et tegn på at du må ta det roligere.

Men godt sagt "hepp"

Jeg fikk meg selv en sykemelding idag pga baksnakking og kjefting (litt ville tilstander) i helga merka jeg at kroppen hadde fått nok, for da sa det stopp. Og da har jeg gått i flere måneder slik. Håper jeg får noe ut av disse 14 dagene med sykemelding. Så må dere også si fra til lege når nok er nok!

[Anonym bruker]

Å være gravid er ikke en sykdom.....slutt å syt og klag jenter......

[Leontine]

Husk at gravide har rett til å be om ompassering eller tilrettelegging på arbeidsplassen. Pass på så dere ikke bruker opp sykemeldingen. Kan hende dere vil trenge det etter fødselen også. Snakk med lege/ jordmor, eller gå inn på www.arbeidstilsynet.no, og søk på omplassring/ tilrettelegging i svangerskap.

[Engel, skatt og lite frø.]

Veldig godt sagt H. Svangerskap er ingen sykdom, men èn ting skal du huske på kjære anonym: Det er en tilstand. Den tilstanden er kan være svært individuell. Og alle gravide kvinner forplikter seg til å ta hensyn til den lille verdifulle verdensborgeren der inne. Og ikke minst seg selv...

 

Satt selv å gråt på legekontoret i ren fortvilelse da hun ga meg 50% sykmelding. Jeg sliter med å gå, ligge og sitte..(bekkenløsning)

 

Da jeg kom på jobb i dag, spurte en kollegae (som har født tre barn selv) om hvordan det føltes å ha BL. I forkant hadde hun fortalt om en hærlig jentetur i Rondane i helgen. Jeg prøvde å beskrive etter beste evne.."stikking og låsninger på høyre side, gjennomstrømninger nedover låret og øm i lysken" Da svarte hun:åja...kansje jeg er gravid da!? Sånn føler jeg det etter den helgen her og.

 

Ja, det er akkurat slik det føles..litt støl, liksom svarte jeg med et sarkastisk lite smil. Egentlig ble jeg veldig lei meg. Skulle virkelig ikke ønske at jeg var en belastning for arb.plassen min...

[Engel, skatt og lite frø.]

Bruker opp sykemelding? Hvordan gjør man det??

[Gjest]

Det er sant at svangerskap ikke er en sykdom... MEN det kommer ann på hvorfor du er sykemeldt..!!!!!!!

Jeg er hjelpepleier å jobber på et aldershjem. Jeg er aktiv sykemeldt pga di ikke kan tilrettelegge for meg på jobben og omplassering pga svangerskap er ikke nok grunn.....!!!!! Jeg klarer ikke å jobbe 100% pga TUNGE løft og stress... Tenker mer på meg selv å den lille før jeg tenker på å slite meg ut på jobben...!!!!!

[Trine_80]

Kjære anonym.

Må si jeg blir både overrasket og skuffet og at slike damer som deg finnes her inne.. Regner med du er gravid selv, siden du er her, og at du da etterhvert har opplevd både "ups and downs" i forhold til både fysiske og psykiske ting som skjer med deg. Vi er da vel fullstendig innforstått med at graviditet ikke er en sykdom. Hvem vil vel bli "syk" frivillig? Men som noen nevner tidligere her, kroppen forandres når du er gravid, noen mer enn andre. Det å plutselig slite med både lavt blodtykk, lav blodprosent, kvalme, hodepine, hjertebank osv vil vel kvalifisere til at du ikke er i god form!? Men nå er kanskje du en av de få heldige som slipper unna alt dette her? I så tilfelle synes jeg du bør lete litt etter de sympatiske og emosjonelle følelsene du har, for de trenger du hvertfall når du skal bli mor...

[Anonym bruker]

Syns at det blir slengt mykje negative kommentarer til de som må gå til det skrittet å sjukmelde seg her inne. Kan ikkje heller de som er friske og raske i graviditeten være glad for at de slipper å gå til det skrittet å sjukmelde seg. For eg trur eg på vegne av de aller fleste kan seie at det er ikkje kjekt å måtte "legge inn årene" lenge før tida. Joda, alle kan være sliten og småkvalm, men det finnes faktisk ulike grader av denne plagen. Og har man i tillegg barn fra før av, så kan man noen ganger føle at man kommer til kort........

Sjøl blei eg sjukmeldt første gang da eg var 9 veker på vei, då pga kvalme og trøtthet. Blei sm 100% i tre veker, men etter ei veke var kvalmen bedre og eg gjorde då resten av sm tida om til aktiv sm.Sjøl om eg forsatt var mykje trøtt og sleit med hodeverk, så hadde eg ikkje samvittighet til å gå heime, siden eg tross alt måtte rekne med disse plagene siden eg var gravid.............. Gikk ikkje mange vekene før det skar seg og eg måtte oppsøke legen igjen. Denne gangen fikk eg jobbforbud, og grei beskjed om at eg ikkje skulle beg å jobbe igjen før eg hadde hatt ny time hos legen. Fikk grei beskjed om å bruke den energien eg hadde til å ta meg av jenta som eg har fra før. Disse vekene har vært veldig gode, og eg har no fått tilbake endel av energien som eg hadde fra før, og er veldig glad for at legen har vore så streng med meg, når eg sjøl ikkje hadde samvittighet til å tenke på meg sjøl og babyen......

Så vær så snill dåke "supermennesker" som som liker å rakke ned på oss "svake kvinnemennesker som ikkje takler livet som gravid", prøv heller å sette dåke inn i situasjonen de fleste av oss har havna i, for neste gang kan d faktisk være deg det gjelder og då kan d kanskje være godt å heller oppleve litt støtte. Sjøl hadde eg eit problemfritt svangerskap sist, og var faktisk ikkje vekke fra jobben en dag!!!!!

Håper dette var forståelig, for blir av og til så ivrig når eg skriv at kun eg sjøl klarer å henge med på kva eg meiner ........ He,he;)

Ha en forsatt superduper kveld:)

 

[Engel, skatt og lite frø.]

Skal sies at dama er godt over femti og IKKE grravid. om noen skulle være i tvil..he he)

[nattensDronning]

er ikke redd en plass...

jeg er sykemeldt 100% og har vært det ei god stund nå. Har ikke dårlig samvittighet en plass overfor arbeidsgiver.

og ja, jeg prøver etter beste evne å ta vare på meg selv.

(tida går muligens en smule saktere å være hjemme.. men,men)

[gulda]

Til lille frø: Skal si det er lite forståelse ute og går! Har ikke bekkenløsning selv, men skjønner jo at det må være veldig vondt. Fatter ikke at damer som selv ikke har opplevd det kan uttale seg med så lite respekt som den kollegaen din gjorde! Selv er jeg sykemeldt for andre plager, og har ikke mulighet til å få lagt forholdene til rette på jobben. Arbeidsgiver er veldig forståelsesfull. Hun sier at selv om det er mange år siden hun selv var gravid, så husker hun hvor ille mange av plagene var som om det var i går. Graviditet er ingen sykdom, men plagene som følger med for mange av oss kan føles som det likevel! Slik er individuelt, og det må man akseptere -la oss heller støtte hverandre )

[Anonym bruker]

Hei!

Kjempe flott innlegg. Jeg har bekkenløsning og problemer med å sove pga smerter. Har i tillegg fått høyt blodtrykk, så formen er elendig. Er sykemeldt og hadde ikke klart jobben nå. Jeg vil si til anonym som kommer med den frekke meld. om slutt å syt; det å være gravid er ikke en sykdom, men man har ansvar for et annet mennesker og enkelte får komplikasjoner i svangerskapet. Jeg har gått på jobb med 40c i feber og med lungebetennelse, men nå er jeg i mye værre for enn da. Jeg syns det er lite respekt for andre å skrive det du gjør, husk at sånne som deg kan få mennesker til å tøye seg til det går galt.

[Anonym bruker]

Takk for gode tilbakemeldinger, og helt utrolig at vi også her fikk noen tøysete negative tilbakemeldinger.

 

Graviditet er ikke noen sykdom, og det er jo også noe som mange av oss har valgt å utsette oss selv for. Det er jo derfor det er vanskelig å innromme ovenfor seg selv og andre at dette er for tøft. Og mange gruer seg for å gå til legen og føler at de bare klager når de burde vært glade.

 

Legene vet også godt at graviditet ikke er en sykdom, men i motsetning til disse forståsegpåerne som mange av oss møter, så vet legene godt hvilke belastninger for kroppen som graviditet kan gi. Og at gravide må prioritere sin egen kropp og barnet hun bærer fremfor sitt ønske om å være superkvinnen! Og du skal ikke trenge å si "jeg vil ha sykemelding", du skal bare fortelle hvordan du har det. Etter at jeg hadde gjordt det, spurte legen min hvor mye jeg ville jobbe. Da begynte jeg å gråte og sa at jeg ville jo helst jobbe fullt. "50% bestemmer jeg da" sa legen min. Det er jeg veldig glad for nå!

[Gjest]

Der kom jeg nær anonymknappen, men det var jo svar fra HI (som dere sikkert skjønte:-)

[Gjest Lykkeliggift_]

Graviditet er ingen sykdom I SEG SELV, nei!! Men hvorfor kan de som ikke er gravide få sykmelding for kvalme, feber, influensa, ryggsmerter ol. med god samvittighet, og gravide som blir syke blir baksnakket fordi "graviditet er ingen sykdom"?? Blir skikkelig provosert her, hadde en lege når jeg gikk med førstemann, som mente at jeg kunne gå på paralgin forte og gå på jobb når jeg hadde migreneanfall FORDI det var svangerskapsrelatert og ingen sykdom.,..og ei annen jeg kjenner som gikk hos samme lege (ikke gravid) fikk sykmelding FORDI hun slet med migrene...Diskriminering heter det vel:)

[Anonym bruker]

Neida. Graviditet er ikke en sykdom. Men hva med dem som var syke før de ble gravide. Jeg f.eks har store problemer med rygg og nakke smerter med tilhørende hodepine som gjør meg sengeliggende flere dager i uken. Jeg har en times pendlevei hver vei til jobben.

 

Jeg har nå begynt med ny behandling og trening. Er fast bestemt på å være helt frisk når den lille kommer til verden. Hun som behandler meg sier at det målet kan nås.

 

Jeg vil også sånn smått tilbake i jobben min i barnehage som jeg elsker, men har innsett at så snart mammapermisjonen er over må jeg finne meg noe annet å gjøre. Situasjonen er slik at den jobben blir for tung for kroppen min. Så hva gjør jeg under svangerskapet.... ? Jeg må jo være sykemeldt. Det ville jo vært galskap å si opp joben nå. Jeg har søkt noen jobber og vært nære på å få ny jobb, men ikke nådd helt opp. Nå er jeg jo så gravid at det er bare snakk om mnd før jeg skal ut i permisjon, så hvem ansetter da???

 

Det er håpløst å være sykemeldt så lenge, men jeg har ret og slett ikke noe valg. Hadde jeg funnet noen som annsatte gravide hadde alt vært bra. En jobb som ikke hadde vært for hard.

[Niem og Patrick]

Samme her, jeg fikk pratet meg til 50% jobb da legen ville sykemelde meg 100%.Ser det nå at jeg ikke ha annet valg enn å gå helt ut i sykemelding. Sliter med bekkenløsning og vondt i ene hoften. Så nå skal jeg nyte resten av svangerskapet hjemme, med fysioterapi og trening. Og prøve å ikke ha dårlig samvittighet for jeg ikke er på jobb

[Gjest]

De anonyme skal si og mene hva de vil. Ja, alle andre også...

 

Jeg er sykmeldt fordi jeg tar vare på meg selv og den lille i magen min.

Alt annet er totalt likegyldig!

 

)

[05juli]

Ja dette fenget jo mange:) Er 23 uker på vei og 50% sm, men med 100% ansvar:) Har en god del personalansvar, så jobben er travel og slitsom. Sier seg selv at det ikke går i lengden, når formen ikke er på topp. Så hvorfor skal jeg slite meg ut i 50% stilling og være helt utslitt på ettermidager sammen med familien? Når arbeidsgiveren tydlig utnytter min 50% sm ved ikke å avlaste meg/sette inn en vikar?? Det er ingen sykdom å være gravid, men alle garviditeter er forskjellige og kroppen er i en annen tilstand, så enig med de her inne som har skjønt det...ta vare på seg selv!!

[bjørg]

Man kjenne sjøl sin egen kropp best og vet om man treng å ta det litt roligare. Syns ikke man skal ha dårlig samvittighet fordi man e sykemeldt. En av mine sjefa sa at nye værdensborgera må vi ha og det e flott at noen tar den jobben. Og det prøve æ å huske når æ føle at æ ikke yte 100 % både på jobb og hjemme.

 

Angåanes "anonym" e det sikkert den samme sure "anonymen" som har vært inne flere ganga med sånne korte idiot-komentara. Tidligare blei det oppfordra til å overse ho/han og det virka ihvertfall ei stund... kanskje vi må prøve på en ny runde med ignorering?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg var redd for sykmeldig,møtte veggen den dagen jeg ble sykmeldt,satt å gråt i times vis,for dette kunne aldri hende meg.. Jeg jobber som frisør,har hus,mann,hund og en datter,jeg sov hver dag etter jobb,gråt på natten fordi jeg hadde vondt. (Bekkenløsning) Legen ville sykmelde meg,men jeg protesterte,min fysioterapeut ringte min lege og sa det var galskap at ikke jeg var sykmeldt,men han måtte fortelle henne at jeg ikke ville. Jeg ville ikke svikte på jobben,kunder osv,og hva ville alle tro om meg? At jeg var lat og ikke gadd,og jeg følte meg så misslykket og som en stor feil!! Og jeg har alltid hørt at det er en tilstand,ikke en sykdom å være gravid,og min samboer sier det burde være ett annet ord enn sykmeldt på det når man er gravid og blir borte fra jobb,for vi er jo ikke syke i den forstand og da er det fælt at alle tror vi er syke og ikke gidder. Vi har en midlertidig tilstand som krever fravær. Men min samboer forstår godt min situasjon og mener også at jeg ikke har noe i jobben å gjøre. Men så,nå har jeg vært hjemme en uke,og herre min hatt så deilig,har nesten ikke vondt,orker å gjøre litt ting med familien og huset. Skitten tøyet som nådde fra gulv til tak,lage middag osv. Så bare kos dere med god samvittighet alle dere sykmeldte gravide kvinner!! Det gjør jeg,og til dere som ikke liker det og tror vi ikke gidder,ja dere håper jeg virkelig får ett svangerskap som ikke er bare fryd og gammen så kan dere se hva vi andre sankker om!!

[ananymous]

Man har bare rett til sykepenger et visst antall dager. Er ikke sikker på hvor mange, men tror man kan være sykemeldt et års tid før man må over på attføring el.

 

Nå er det imidlertid sånn at hvis man er friskmeldt et halvt år så "nullstilles" kvota, og man kan igjen være sykemeldt ca et år. Når vi får barn og er i permisjon regnes ikke det som sykemelding, og derfor vil vi ha "full kvote" når vi går ut i arbeidslivet igjen.