Silja FullFres McQueen Skrevet 10. september 2007 #1 Skrevet 10. september 2007 Argh.. Jeg blir så frustrert... I sammenheng med at jeg og barnefar har gått fra hverandre, så har jeg funnet ut at min familie stiller mer opp for han enn for meg... Min søster lar han leie ei leilighet som hun disponerer. Greit nok det. Så kjøper hun masse småtteri som han trenger. Ok.. Så låner hun han ei seng, ei barneseng, div hyller og reoler.. Javel.. Så går hun og kjøper et kjøleskap som han skal få låne.. Hmm.. Mamma sa til meg at jeg kunne ikke forvente at hun kunne stille opp for meg når det gjalds noe... Det hadde hun ikke mulighet eller kapasitet til. Så går hun og skaffer en sofa og en komfyr som han skal få låne.. Jeg har ikke fått et spørsmål fra noen om det er noe jeg trenger... Nå trenger jeg jo ikke så veldig mye heller da, men det er prinsippet mener jeg.. Går jo for fader meg an å spørre? Når jeg da reagerer på dette, og sier at jeg føler meg oversett og skvisa ut, så sier de at jeg er barnslig og overreagerer.. Syns dere jeg overreagerer...?
♡ Rødhette ♡ Skrevet 10. september 2007 #2 Skrevet 10. september 2007 Hadde nå blitt rimelig frustrert selv jeg da.. det er din søster vi prater om regner jeg med.. Hadde blitt skuffet selv ja..
Meg + 2 prinsesser Skrevet 10. september 2007 #3 Skrevet 10. september 2007 Jepp! Uff,nå var jeg slem.. Nei,du overreagerer ikke! Er det mulig da? Meeeen, hvis du ikke trenger tingene, så....? Men klabert, har du spurt om noe, sååå..... Hmm..
Silja FullFres McQueen Skrevet 10. september 2007 Forfatter #4 Skrevet 10. september 2007 Ja, det er min søster og min mor... Urk.. Godt å høre at det ikke er bare jeg som reagerer på det da..
imsdal med julesmak Skrevet 10. september 2007 #5 Skrevet 10. september 2007 Nei, jeg synes overhodet ikke du overreagerer! Høres like håpløst ut som når foreldrene mine skilte seg og besteforeldrene mine tilbød pappa å flytte inn i kjelleren deres (huset vårt og huset deres lå 20 meter fra hverandre på samme gårdsplass)
Silja FullFres McQueen Skrevet 10. september 2007 Forfatter #6 Skrevet 10. september 2007 Nei, jeg trenger jo ikke tingene, det er prinsippet.. De kunne jo spurt meg om det var noe.. Altså, hun går og kjøper et NYTT kjøleskap til han...!
MammantilKaja Skrevet 10. september 2007 #7 Skrevet 10. september 2007 Synes du har lov til å reagere litt ja. Går an å spørre...Dårlig gjort:(
Monajenten Skrevet 10. september 2007 #8 Skrevet 10. september 2007 Nei, jeg syns ikke du overreagerer.
Twintipp og himmelblå Skrevet 10. september 2007 #9 Skrevet 10. september 2007 Nei, det synes jeg ikke... Hmm.. spesiellt! Greit å være snille altså, men kjøpe nytt kjøleskap?? Hmmm, snodig;-)
Silja FullFres McQueen Skrevet 10. september 2007 Forfatter #10 Skrevet 10. september 2007 Ja, ikke sant... Først var jeg jo kjempeglad for at de stilte opp for han, men nu begynner det å bli litt drøyt mener jeg...
Solitude Skrevet 10. september 2007 #11 Skrevet 10. september 2007 What... Er denne mannen voksen, kan han ikke skaffe disse tingene selv uten at familien din skal spandere ditt og datt ? Syns ikke du overreagerer, ville syns det var ganske så merkelig hvis familien min skulle ordne og styre for x'en imens jeg ikke ble spurt om jeg trengte støtte ... om det bare var at de spurte om det gik bra med meg selvom man ikke trengte noe praktisk hjelp.
Silja FullFres McQueen Skrevet 10. september 2007 Forfatter #12 Skrevet 10. september 2007 My point excactly!
Børnbøøøøørn 2 barnsmamma :) Skrevet 10. september 2007 #13 Skrevet 10. september 2007 Høres faen meg ut som noe min mor og søster kunne gjort. Overreagerer nei. IKKE I DET HELE TATT !
mamma til 3 Skrevet 10. september 2007 #14 Skrevet 10. september 2007 Blir litt engstelig for å gå imot "folkemeningen" her nå, men:o) Er det sånn at du har fått hus, møbler osv i "skilsmisseoppgjøret"? Jeg mener, sånn at han må skaffe seg ny leilighet og alt innholdet på en gang i tillegg til å betale bidrag til barnet? I så fall synes jeg ikke det er SÅ innmari rart at de vil hjelpe han som kom tapende ut av det. Det høres liksom ut som de er på hans parti på en måte, så jeg bare undrer.
Maisie Skrevet 10. september 2007 #15 Skrevet 10. september 2007 Du skriver ikke noe om grunnen til at dere gikk fra hverandre, og hvilken økonomisk situasjon dere befinner dere i. Ikke at vi har noe med det da, men det kan kanskje forklare saken hvis det er sånn som mamma til 3 skriver. Men det høres jo merkelig ut at både foreldrene dine og søsteren din er så villige til å hjelpe ham, og så har de plutselig ikke kapasitet til å hjelpe deg....... Så ut i fra det du skriver, så synes jeg ikke du overreagerer.
tine29 Skrevet 10. september 2007 #16 Skrevet 10. september 2007 Makan til hjelpsomhet da...skjønner deg kjempegodt jeg!
Silja FullFres McQueen Skrevet 11. september 2007 Forfatter #17 Skrevet 11. september 2007 Ja, det var jeg som ble sittende igjen med det meste av møbler. Han skal ikke betale barnebidrag, da vi skal ha 50/50. Så ja, han får mange utlegg nu pga alt han må få tak i. Og jeg skjønner jo at de vil stille opp for han og hjelpe han, det er jo supert! Jeg mener bare at EN plass går jo grensen mellom hjelpsomhet og overivrig.. =P Det blir bare til at jeg føler meg litt oversett.. Av min egen familie..
Gjest Skrevet 11. september 2007 #18 Skrevet 11. september 2007 Kanskje litt... men de burde har støttet deg også. Min mor og far hadde gått veldig langt for å hjelpe den som flyttet ut av vårt forhold - rett og slett fordi overgangen for barna skal gå bedre. At begge to har greie hjem der barna kan ha det godt. Er det ikke det de vil da?
Attpåklatten :-)™ Skrevet 11. september 2007 #19 Skrevet 11. september 2007 Forstår godt at du er skuffet og såret...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå