Motti Skrevet 10. september 2007 #1 Skrevet 10. september 2007 Hei, ble litt oppgitt her om dagen og har siden gått og tenkt på det, men er det bare meg som ville blitt "skuffet"? Følgende situasjon: Mannen min møter en gammel bekjent, de snakker sammen lenge. Etterhvert sier mannen min, at, jo vi har fått et barn til, vi (stolt, vet dere) Ja, det har jeg hørt, sier han andre (i mine tanker omtales han nå som "dummingen"...) Javel, sier mannen min (forventer et gratulerer) Ja, jeg ville ikke si noe, sier dummingen OG så begynner han og snakke om noe helt annet! Uff, ble så lei meg på gubben min sine vegne, og på lillesnuppas og, som jo er et mirakel og en stor glede at vi har fått. Er folk virkelig så dumme og inngrodd konservative at de ikke kan si gratulerer selv om folk over 40 får barn? Det er da vanlig folkeskikk, synes jeg. Det verste er at denne mannen har vi alltid sett på som en veldig hyggelig kar, de har ei datter som er like gammel som vår store. Er jeg litt i overkant hårsår nå eller er dette noe jeg kan forvente fra flere, i tilfelle må jeg stålsette meg. Men tror nok det er en del "prat" om oss som ikke vi får høre. Godt å få det ut iallefall! Takk for at du leste. hilsen mamma-i-juni, nå med nicket
Attpåklatten :-)™ Skrevet 10. september 2007 #2 Skrevet 10. september 2007 For en premiedust!!! Temaet har vært oppe her før, og vi har vel igrunnen konkludert med at sånne folk ikke er verdt å bruke energien sin på! Vi er modne og stolte, hvorfor skal andre få ødelegge den gleden? Nei, misunnelsen er jaggu sterkere enn kjønnsdriften hos noen mennesker;-)) Og vi er vel da beviset på det motsatte vil jeg påstå;-)) Hihihi.........
Gjest Skrevet 11. september 2007 #3 Skrevet 11. september 2007 "dustehue" er hva han er. Kan bare le av di.ingen vits å gjøre noe annet egentlig.jeg vet hvordan slikt sårer.. Fikk nemlig slengt mot meg,"kunne du ikke gjøre noe med det,mens du enda hadde sjansen" da jeg fortalte svigerfam om at jeg var gravid.resten av di vendte meg ryggen.kun ei var glad for vår del.slikt svir,og glemmes aldri.men er vi som er heldige,som ble berika med en skatt til.så tenk ikke på det du.han dusten der er bare missunnelig =)
Motti Skrevet 11. september 2007 Forfatter #4 Skrevet 11. september 2007 Hei Det du opplevde er jo mye verre, fra familie, det skjønner jeg at du ikke glemmer så lett. Jeg er nok bare litt hårsår på akkurat dette. Familiene våre var kjempeglade på våre vegne, heldigvis. Det var godt. Moren min er blitt helt tussete, det er moro å se, så fort hun har jobbfri, kommer hun kjørende (ganske lang tur). Ja, vi er heldige!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå