Er det noe galt med meg eller? Samme som barnehagedebatten

[Vanilla83]

Jobba som vikar i en garnehage for ei stund sia, 0-6 års avdeling. Der var d ei lita jente på litt under 1 år som var så lei seg hele tida. Dem sa hun var veldig usikker på andre enn mamman og pappan sin. Uten og egentlig ville det ble det til med at jeg passa litt ekstra på denne jenta den dagen, mata henne, var der når hun søkte litt kontakt.. Syns så synd på henne, de andre ungene bare overså henne, hun gikk nå bare der aleine. Da jeg skulle gå kom hun etter meg og holdt igjen i døra å begynte å gråte. D der gikk så innpå meg. Dem har ringt i ettertid og spurt om jeg vil være vikar, men jeg klarer ikke. Er redd for å rett og slett bli for gla i ungene der...

 

Er jeg for følsom til å være barnehage tante eller? huffameg

[Anonym bruker]

tror ikke det er alle som takler sånne typer jobber. Man ser barn i mange forskjellige situasjoner og ikke alle har det bra!! Man føler seg hjelpesløs og man blir jo glad i disse små. Vanskelig å skulle være 100% profesjonell når det gjelder barn. Noen klarer det, andre ikke! Lykke til, jeg tror du er en flott bhg "tante" jeg

[Rut Bram]

Jeg tror nettopp det er viktig å være følsom og engasjert dersom man skal være en god barnehage"tante"!!! Det er ikke "bare" en jobb, det handler om mennesker, liv og følelser, da er det ekstremt viktig at de som jobber der er engasjerte følelsesmennesker, og at barna betyr mye for dem. Som forelder elsker jeg dem som er interessert i barnet mitt! Men man skal selvfølgelig ikke være sånn at man favoriserer noen barn fremfor andre da...