NR 3?

[4GUTTER]

HEI! Er ny her i "gata" jeg! Så fantastisk å ha et eget forum til å dele tanker med andre der ute i samme situasjon som seg selv!

 

Jeg har 2 perfekte gutter (2 og 4), men ønsker meg så inderlig en ny baby! men har også en mann som ikke er klar for det.... Dvs jeg tror han ikke er klar... Når vi ventet nr 2, ga han klar beskjed om at det holdt med to... Han har nemlig også to større barn fra et tidligere forhold. Har ingen problemer med å forstå at han føler det slik! derfor har jeg faktisk ikke tatt opp saken med han i det hele tatt!!! Har med viten og vilje latt temaet ligge... Har tenkt at det ikke har vært så lurt å begynne "maset" før alt har ligget til rette for at vi virkelig kan starte med spedbarnstid på nytt. Vi har i perioder de siste 2 årene hatt utfordringer i hverdagen som har gjort at t.o.m jeg har syntes det var greit å vente.

Men nå er jeg klar!!!

Kjenner det langt inn i hjerte-rota at jeg vil ha en til! Kan virkelig ikke forestille meg å aldri ha baby i huset mer.. Jeg driver sånn "hemmelig" planlegging. I forhold til jobb, barnhage, utstyr/klær, og andre hverdagslige forberedelser. Innmari kjedelig å ikke ha noen å dele det med, da!

Har masse gode argumenter for at det passer nå! Men frykter pappan`s reaksjon. Vet ikke egentlig hva hvilke grunner han måtte ha for å ikke "samarbeide"... Han har vel sagt det tidligere at han føler på det med at alle skal følges opp. Og det er jeg selvfølgelig enig i. Men vi burde vel klare 3... Samværet med de to første barna har etterhvert de siste årene sklidd ut. De er hhv 15 og 20 (faren er 40...) , og er følgelig ikke så veldig interessert i å være hos faren hver annen helg. De har selvfølgelig kontakt, men ikke som tidligere. Er mer og mer opptatt med andre ting, noe som jo er helt naturlig med tanke på alderen...

Bortsett fra dette vet jeg ikke hva han måtte finne på å komme med.

 

Dette ble visst et langt innlegg! men håper allikevel at noen der ute leser, og vil dele erfaringer med meg!

Skjønner at her må til en god dose kvinnelist, og riktig timing..!

: )

[*Arwen70*]

Jeg vet akkurat hvordan du har det.

Har selv to barn på 2 og 5 og har fått helt desperat lyst på en til.....

Lysten kom snikende i våres, ble liksom litt lei meg hver gang jeg fikk mensen og håpet at den ikke skulle komme, selvom jeg viste at det var veldig usansynelig at jeg skulle være gravid.

Da en kollega på jobben fortalte at hun skulle ha nr.3 begynte jeg nesten å grine.

Har ikke tatt det opp seriøst med samboer men har hintet og fleipet om det og han har gitt ganske klart uttrykk for at han synes det holder med de 2 vi har.

Han sier at det er for dyrt og for slitsomt ,men han elsker jo barna sine like mye som meg og vil jo helt sikker ha overskudd til å elske 1 til.

Vet liksom ikke om jeg tør å fortell han hvor babysjuk jeg egentlig er. Er redd for at han skal si bastant nei.

Nå lever jeg i håpet om at han skal komme å si at han kan tenke seg en til.

Eller at jeg skal bli gravid ved et "uhell" .

Jeg har gått på minipiller etter nr.2 orket ikke å sette inn spiral, men jeg kan jo ikke slutte på de uten å si ifra heller.

SElvom jeg vet at han ville blitt litt sjokkert først ville han jo blitt glad etterhvert.

Jeg er jo ikke direkte ung lenger heller (37) Selv om jeg har blitt gravid på 1 forsøk tidligere er det jo ikke sikkert jeg blir det nå.

Har ikke fortalt dette til noen hverken venniner eller familie så det er godt å fortelle det til noen.

Jeg er veldig i tvil om hvordan jeg skal bringe temaet på bane men føler veldig at tiden går fra meg .

Disse mennen har jo ikke det samme tidspresset som oss, men jeg vet ikke om jeg skal bruke argumentet om at dette er min siste sjangse til å få barn .

 

Det er godt å vite at jeg ikke er den eneste som er litt smårar om dagen .

 

Lykke til ;-)